Videreutdanningen i montessoripedagogikk har flyttet fra Larvik til Bakkenteigen. Det betyr mindre plass, men også tettere kontakt med resten av Høgskolen i Sørøst-Norge.

Foto: Tomas Moss
Bare et eple? Foto: Tomas Moss

Klasserommet på Bakkenteigen er fylt til randen med montessorimateriell og studenter. Langs veggene står høye skap med store, blå geometriske former, esker og bøker. Framme ved tavlen troner et tårn av rammer med knapper, glidelåser, sløyfer og skolisser. Resten av gulvplassen har pultene tatt, de står tett i tett, med to og to studenter. Foran dem på pulten: Et eple.

Faglærer Madlena Ulrich står helt foran i klasserommet, og ber en av studentene beskrive eplet. Rødt, lite og rundt er langt ifra nok, og studentene tar jobben: «Det står stødig, men er spinkelt.» og «Det har en optimistisk stilk.». Jo mer detaljert og rik på metaforer beskrivelsen er, jo løsere sitter latteren. Og visst kan man skille ett konkret eple fra mange andre tilsynelatende like epler. Det gjelder bare å finne de riktige observasjonene, og mange nok av dem.

Dette kullet med montessoristudenter startet i januar 2016, og er nå på sin andre samling. Akkurat denne formiddagen er det observasjon som står på timeplanen. Dette tar de i fellesskap, før de senere deler seg, 3-6-gruppa fortsetter med en øvelse ute i gangen, mens de andre blir igjen i klasserommet.

Trangt om plassen

Årets kull er det første som tar i bruk nye lokaler ved Høgskolen i Sørøst-Norge like utenfor Horten i Vestfold. Åpne, luftige rom og store vindusflater preger fellesom­rådene. For Madlena, høgskolelektor Carla Foster og montessoristudentene, har flyttingen likevel betydd mindre armslag.

– Vi merker at det er begrenset plass, sier Madlena. Hun er selv førskolelærer og montessoripedagog 3-6, og har videreutdannet seg til AMI-instruktør 3-6.

– I de gamle lokalene på Tollboden i Larvik hadde vi egentlig to hus helt for oss selv, og kunne gjøre som vi ville. Her har vi bare dette rommet, og det er det. Vi løser det ved å ta i bruk gangen utenfor. Der kan studentene jobbe, og vi kan gjøre presentasjoner. Men det er jo et fellesområde, og noen ganger går det ikke.

Foto: Tomas Moss
BRUKER FELLESOMRÅDET: Studentene har funnet et ledig hjørne i den romslige gangen utenfor klasserommet. Foto: Tomas Moss

 

Logistikkutfordringer til tross, hun understreker at de har fått det fint.

– Vi har blitt flinke til å rydde, ler hun. Samtidig sier hun at det er mange fordeler med å komme så tett innpå høgskolemiljøet, selv om plassen har blitt mindre.

– Når vi bruker fellesområdet, kommer det ofte andre studenter bort for å spørre om hva vi holder på med. De ser materiellet, og blir nysgjerrige på hva vi gjør. Da vi la ut det lange, svarte båndet som en tretti meter lang stripe gjennom hele gangen, kom andre studenter bort og lurte på hva dette var. Når de får høre at det skal vise dyp tid, synes de det er kjempespennende. Dermed får også de andre pedagogikkstudentene ved høgskolen kjennskap til montessoripedagogikken. Og kanskje blir det et første steg mot at de selv sitter i klasserommet til Madlena og Carla om noen år.

Flyttingen til Bakkenteigen har også gitt studiet bedre kontakt med resten av høgskolen, forteller Madlena.

– Vi har fått flere kolleger, og et mer åpent forhold. Nå møtes vi i kantina, og har tilfeldige samtaler om pedagogikk. De ser hvordan vi gjør ting, og kanskje er det med på å gjøre at montessoripedagogikken føles mindre fremmed for dem.

Mange om beinet

Denne vinteren var det 35 studenter som fikk plass på studiet, og mange måtte belage seg på å vente til neste oppstart i januar 2018. Siden studiet er et toårig deltidsstudium, er det bare oppstart annethvert år. Dette er det fjerde kullet som tar fatt på utdanningen, og for første gang er det i årets kull én av studentene som ikke har fast jobb i en skole eller barnehage. Samtidig er det stor etterspørsel etter kvalifiserte montessoripedagoger rundt om i landet.

Les også: Bli montessoripedagog – utdanningsmuligheter

– Vi hadde over femti kvalifiserte søkere, sier Madlena. Det er foreløpig ingen konkrete planer om å øke kapasiteten på videreutdanningen, men hun anbefaler folk å ta kontakt med Høgskolen i Sørøst-Norge for å vise hvor stor etterspørselen er.

– Høgskolen ønsker nok at det skal stå mange nok søkere på venteliste til å fylle et helt kull, for å ha oppstart hvert år, i stedet for annethvert år. Erfaringsmessig vet vi jo at flere ville ha kommet til, men det betyr at det å søke om plass, og å ta kontakt med høgskolen, faktisk kan hjelpe, sier Madlena.

Høgskolelektor Carla Foster foran studentene i klasserommet på Bakkenteigen.
PÅ SAMLING: Høgskolelektor Carla Foster foran studentene i klasserommet på Bakkenteigen. Foto: Tomas Moss

 

Fra de studentene som får plass, får studiet de beste skussmål. Men noen kjappe studiepoeng er det ikke, studiet krever en solid innsats.

– Vi får veldig gode tilbakemeldinger, både under utdanningen, og etterpå, sier Madlena. – Det gjelder både hva studentene selv sier, og hva de oppgir på høgskolens evalueringsskjema.

Selv om alle studentene er godt kjent med montessoripedagogikken når de setter seg på skolebenken, er det to tøffe år som ligger foran dem når de selv setter seg på skolebenken igjen. I tillegg til å være student, skal de også gjøre sine vanlige arbeidsoppgaver på jobb.

– Det er klart at det er krevende. Man må regne med å bruke minst ti timer i uka på studiet, og det kommer i tillegg til vanlig jobb, sier Madlena. Da er det ekstra hyggelig at studentene synes det er verdt slitet.

– Det er flere som får seg noen aha-opplevelser underveis. Både om seg selv, men også om barn, og om alle de tingene vi voksne tenker om barn på feil premisser. Kanskje kommer et problem av at det ikke er vi som har forberedt miljøet godt nok. Eller vi voksne kan snakke og snakke om alt som ikke fungerer, uten å komme noen vei. I stedet må vi si ok, da vet vi det, og spørre: Hva gjør vi for å løse det?

Krevende og spennende

Ida Hellum og Wenche Wara. Foto: Tomas Moss.
Ida Hellum og Wenche Wara. Foto: Tomas Moss.

Etter økten med observasjon ryddes eplene tilbake i kurven, og det er tid til en kort pause. At studiet tar tid og er krevende, kan studentene bekrefte.

– Det er travelt og vi har veldig mye å gjøre, sier Wenche Wara. Hun er nytilsatt rektor ved Reisa Montessoriskole i Troms, og hadde lite kjennskap til montessoripedagogikken før hun tok jobben. Det var flere grunner til at hun ville ta videreutdanningen ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

– Hos oss er alle de ansatte montessoriutdannet ved andre studiesteder. Jeg synes jeg det er viktig å få større bredde og et ekstra perspektiv inn i de pedagogiske diskusjonene på arbeidsplassen. Derfor ville jeg gå nettopp dette studiet, og i tillegg hadde jeg hørt mye positivt om det i forkant. Det er også viktig for meg at jeg oppnår formelle studiepoeng for innsatsen, sier hun.

Wenche sier at hun synes det er hensiktsmessig at man må være knyttet til en montessoriskole- eller barnehage gjennom studietiden, ettersom utdanningen er så tett knyttet opp mot praksis.

– Det er viktig at man får bruke det man lærer underveis. Dette var også en av grunnene til at jeg ønsket denne utdanningen. Det jeg lærer her er direkte relevant for jobben min, sier Wenche.

Medstudent Ida Hellum er klar på at Madlena og Carla stiller høye krav.

– Det er intenst, og man må levere! De godtar ikke middelmådighet, sier hun. Ida var nyutdannet allmennlærer i 2015 og har tidligere bakgrunn som seilinstruktør og yogalærer. Behovet for å dykke dypere inn i pedagogikk ble veien inn i montessori. Hun jobber nå på Oslo Montessoriskole og gleder seg til å ta i bruk det hun lærer ved høgskolen.

– Jeg tror dette vil gjøre meg til en bedre lærer. Det vil gi meg en større tyngde, noe som også gjør at jeg kan gi elevene mine bedre kvalitet på undervisningen, sier hun entusiastisk. Hun har fått et veldig godt inntrykk av videreutdanningen så langt, og mener det er høy kvalitet på både innholdet og lærerne. Ida synes det er positivt at det er såpass konkret og at studentene aktiviseres hele tiden.

– Også har vi det så utrolig hyggelig sammen, rekker hun å legge til før undervisningen er i gang igjen. Mens døren til klasserommet lukkes, høres rungende engelsk allsang ut i gangen.

Stor pågang

Liv Lund-Isaksen er seniorkonsulent ved administrasjonen for humaniora og utdanningsvitenskap.  Hun har inntrykk av at det er mange ubesatte stillinger som venter på de ferdige uteksaminerte pedagogene.

– Vi får flere henvendelser fra montessoriskoler og -barnehager som er under oppstart, som ikke har nok kvalifisert personell. Vi kan ikke videreformidle stillingsannonser, så jeg pleier å henvise til Montessori-magasinet hvor de kan annonsere, sier hun.

Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) hadde 67 søkere til kullet som startet i januar 2014 og ser en økning. Ved opptak høsten 2015 var det 73 søkere, hvorav omtrent 50 var kvalifiserte til studiet. Av de igjen er det 45 som har fått tilbud og 35 som faktisk startet opp i januar 2016 på HSN.

Les også: Endringer i fordeling av studiepoeng ved montessoriutdanningen ved HSN.

Det er departementet som bevilger penger til studieplasser. På den måten er det ikke store utgifter til selve studiet, kun ordinære studentavgifter og penger til å lage materiell. Men mange kommer langveisfra og det er samling en hel uke av gangen. Dermed kan det bli store kostnader til reise og opphold. Kostnaden synes allikevel å betale seg.

– Det er dedikerte studenter som vet at de går til et krevende studium. Dette er ikke noe kurs av noe slag men et studium på 60 studiepoeng som gir stor anerkjennelse i montessorimiljøet, forteller hun.