Tirsdag 28. januar ga Montessori Norge sammen med Friskolenes kontaktforum sine innspill til stortingsmeldingen «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO» i åpen høring på Stortinget.

Friskolenes kontaktforum (FK) er et samarbeidsorgan for norske friskoleorganisasjoner, der blant andre Steinerskoleforbundet og Kristne friskolers forbund er medlemmer. På de tildelte tre minuttene la daglig leder Nina Johansen i Montessori Norge frem utvalgte kommentarer sett fra friskolenes ståsted. Under følger et sammendrag av punktene vi tok opp, og som også er sendt inn skriftlig.

Stortingsmeldingen handler kort fortalt om at «Vi skal ha en barnehage og skole som gir muligheter for alle barn og unge – uavhengig av sosial, kulturell og språklige bakgrunn, kjønn, kognitive og fysiske forskjeller. Det krever inkluderende fellesskap og tidlig innsats. Regjeringen vil i denne stortingsmeldingen legge til rette for at kompetansen kommer tett på barna og elevene. Vi vil blant annet styrke det tverrfaglige samarbeidet og setter i gang et varig kompetanseløft på det spesialpedagogiske feltet for ansatte i barnehager, skoler og PP-tjenesten. Regjeringen vil også legge til rette for et mer likeverdig SFO-tilbud, og at flest mulig skal kunne gå på SFO, uavhengig av bakgrunn.»

Du kan lese hele stortingsmeldingen her.

Men har regjeringen glemt friskolene og de private barnehagene når de snakker om alle barn? Friskolenes kontaktforum gir sin fulle tilslutning til at alle barn fortjener en god start. Når meldingen tar utgangspunkt i dette utsagnet, er det etter vår oppfatning en alvorlig svikt at barn i friskoler ikke er regnet med i de fleste tiltakene som foreslås i meldingen.

Friskoleloven innledes med at formålet er å medvirke til at det kan opprettes og drives frittstående skoler slik at elever og foreldre kan velge andre skoler enn de offentlige, jf. friskoleloven §1. En forutsetning for å kunne være et reelt valg, er at friskolene og elevene der har rammebetingelser som sikrer at tilbudene i realiteten er parallelle og jevngode. Når meldingen på skoleområdet kun forholder seg til opplæringsloven og offentlige skoleeiere, ekskluderes elever ved friskoler fra tiltakene i meldingen. Manglende vilje til å håndtere friskoleelver på linje med elever i offentlig skole bryter med det vi oppfatter har vært grunnlaget for friskolepolitikken i lang tid.

Desentralisert ordning for kompetanseutvikling
Under punkt 5.7 om desentralisert ordning for kompetanseutvikling, sies følgende: «(…) en ny modell for kompetanseutvikling som støtter opp om lokale myndigheters arbeid med og ansvar for kvalitetsutvikling i skolen», og «Gjennom den desentraliserte ordningen for kompetanseutvikling får kommunene og fylkeskommunene mulighet til å velge etterutdanningstiltak ut fra lokale behov. Dette blir gjort i nært samarbeid med andre skoleeiere i fylket eller regionen, lokale universiteter eller høyskoler, og fylkesmannen i fylket».

Denne ordningen oppleves som problematisk for mange friskoler, og man ser av formuleringens fokus på «lokale myndigheter» og «kommunene og fylkeskommunene» at friskolene her blir satt ut på sidelinjen. Spesielt gjelder dette friskoler godkjent på grunnlag av anerkjent alternativ pedagogikk. Kvalitetsutvikling i friskoler er primært skoleeiers ansvar, ikke lokale myndigheters. Ordningen er ikke tilpasset det faktum at disse skolene følger egne læreplaner, som skiller seg vesentlig fra de offentlig. Ordningen er sterkt knyttet opp mot Kunnskapsløftet og offentlige satsninger. Allikevel presses friskoler inn i regionale samarbeid der de ofte står i mindretall og får lite gjennomslag for sine behov. Vi mener man må vurdere hvordan denne ordningen bedre kan ivareta friskolenes behov, og de særskilte behovene til skoler med alternative læreplaner, slik at de i realiteten får mulighet til å velge etterutdanning etter lokale behov.

Spesialundervisning og samarbeid på tvers av sektorer
Kapittel 6 omtaler laget rundt elevene og nevner tiltak på tvers av fagsektorene. Friskolene står overfor spesielle utfordringer i samarbeid med andre faginstanser som for eksempel PP-tjeneste og skolehelsetjeneste fordi dette egentlig er kommunale tjenester. Friskoler med alternative, godkjente læreplaner bør for eksempel kunne forvente at ulike tiltak og samarbeid tar hensyn til friskolens egenart og metode.

Friskoler støter også på betydelige utfordringer i kunnskapsoverføring ved overganger mellom barnehage og de ulike skolenivåene. Dette skyldes blant annet rettslige forhold i og med at friskolene er egne rettssubjekter. Disse problemstillingene er ikke belyst.  Det er heller ikke det faktum at mange av friskolene har fått store utfordringer knyttet til kommunal finansiering av vedtak om spesialundervisning, etter at lovbestemmelsene om dette ble endret i 2017 slik at kommunene fikk et mindre forpliktende lovgrunnlag for å betale for spesialundervisning. Vi skulle gjerne sett at dette ble belyst i meldingen.

SFO
SFO er en lovlig tilleggsvirksomhet, jf. økonomiforskriften til friskoleloven § 7-1, første ledd, punkt a. De fleste friskoler har etablert SFO basert på foreldrebetaling for å kunne være et reelt og parallelt tilbud til offentlig skole. I følge Udir er heller ikke friskolenes SFO omfattet av tilsynsansvaret for private SFO-tilbud som er tillagt kommunene i oppll § 13-7.

Vi er bekymret over at meldingen ikke inkluderer friskolene i sin drøfting og sine tiltak om SFO. Vi viser til punkt 8.2.1, verdigrunnlaget, side 103 hvor det står følgende: «[Disse] friskolene er ikke underlagt regelverket for SFO i opplæringsloven. Regjeringen vil ikke innføre endringer i friskoleloven som pålegger friskolene å gi et tilbud om SFO, og den nasjonale rammeplanen vil derfor ikke gjelde for SFO-er ved friskoler eller andre private grunnskoler.»

FK mener at en nasjonal rammeplan for SFO også kan gjøres gjeldende for friskoler. Det er etter vår mening ingen motstrid mellom å gjøre en rammeplan anvendbar og forpliktende for friskoler og at etablering av SFO fortsatt er frivillig.

Meldingen legger til grunn at formålet i barnehageloven og opplæringsloven ikke gjelder SFO. Regjeringen ønsker at de delene av verdigrunnlaget som er felles for barnehage og offentlig skole også skal gjelde SFO. FK mener at friskolene kan forpliktes på å drive SFO i samsvar med skolens eget verdigrunnlag slik det framkommer av skolens godkjenning. Det er også mulig å inkludere formålet i friskoleloven i et felles formål.

I meldingen står det følgende om SFO under punkt 8.3 Moderasjonsordninger, side 110;

«Ettersom friskoler og andre private grunnskoler ikke er pålagt å tilby SFO, vil den nasjonale inntektsgraderte ordningen ikke gjelde for SFOer ved disse skolene. Regjeringen vil imidlertid vurdere om en ordning med redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt på sikt også bør gjelde for friskoler som velger å ha SFO.» FK kan ikke se noen forklaring på at foreldre til barn som går på en friskole, skal få dårligere rammebetingelser enn de som har barn i offentlig skole, og dette på et område som strengt tatt ikke gjelder selve skolegangen, men SFO. Det er også en realitet at det er svært konkurransevridende når de som velger offentlig skole skal få goder som friskoleelever ikke skal ha tilgang på. Effekten av slik tiltak opplever allerede en del friskoler i dag i kommuner hvor det gis støtte til SFO til visse grupper barn / foreldre i kommunale skolers SFO.

Vi har merket oss flertallets merknad om SFO i friskoler i Innst. 197 S (2018-2019). Merknaden tar opp problemet med ulike rammebetingelser hvor det tilføyes: «Dersom det innføres regulering av foreldrebetaling i SFO, for eksempel moderasjonsordninger for lavinntektsfamilier, må det vurderes tiltak som sikrer at elever ved friskoler skal kunne ta del i de samme moderasjonsordningene dersom friskolen har et SFO-tilbud.» FK er overrasket over at det samme flertallet både i statsbudsjettet for 2020 og med denne meldingen, legger opp til ordninger som er i konflikt med prinsippet om å gi alle like rettigheter. Vi anbefaler at merknadene følges opp i det videre arbeidet med tiltakene i meldingen.

FK mener avslutningsvis at barn som trenger særlig oppfølging også i SFO, bør få det som SFO-brukere ved friskoler. Det er uforenlig med meldingens ambisjon om å være tett på, når elever anbefales å skifte skole mellom skolegang og SFO slik noen kommuner vil løse det for brukere med ekstra behov.