Jennestad er den første skolen i Lofoten og Vesterålen som får denne godkjenningen, og den aller første montessoriskolen i landet. Rektor Ragnhill Ovesen er stolt av arbeidet som er gjort ved skolen, og forteller at de har hatt stor nytte av prosessen.

– Dette er så viktig. Å være en dysleksivennlig skole er forpliktende. Det stiller krav til oss, sier Ragnhill.

– Det er sikkert mange andre skoler som er gode på dette og har systemer på plass, men som ikke har tenkt på å søke og gå gjennom godkjenningsprosessen. Men jeg synes det er kult at vi er først, sier hun og forteller at flere montessoriskoler har tatt kontakt med dem for å vite mer.

Dysleksi Norge er en organisasjon for alle med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker. De startet prosjektet «dysleksivennlig skole» i 2005. Målet med ordningen er at skolene skal ha gode systemer til å fange opp og ikke minst følge opp elever med dysleksi. Organisasjonen understreker at det ikke nødvendigvis er så mye som skal til for å ivareta disse elevene, men at det handler om kunnskap, gode systemer, skoleledelse og skolekultur.

Du kan lese mer om Dysleksi Norge og dysleksivennlige skoler her.

– Det er en glede for oss å markere den gode jobben Jennestad montessoriskole har gjort gjennom å godkjenne den som dysleksivennlig skole, sier Caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge.

– Kunnskap om hva som kan gjøres er ofte for lav i tillegg til at skolene mangler systemer. Det fører til store forskjeller og tilfeldigheter. Det er ikke bra nok. Disse elevene fortjener å bli tatt på alvor og at det stilles forventninger til dem. De trenger tilrettelegging og tilgang til datahjelpemidler for å få utnyttet sitt fulle potensial. Gode skoler får til dette. Disse skolene fortjener en utmerkelse. Forhåpentlig kan det også føre til at andre skoler følger etter.

Ville avdekke dysleksi raskere
For Jennestad startet selve godkjenningsprosessen med å bli en dysleksivennlig skole for to år siden.

– Vi ønsket å gjøre noe med den faglige utviklingen, og oppdaget at vi ikke hadde gode nok systemer for å fange opp dysleksi. Vi kom for sent inn, sier spesialpedagog Dag Erik Hovlund.

Nettopp det å være raskere på ballen og oppdage dysleksi tidligere har vært en viktig motivasjon for skolen.

– Vi må unngå at det tar for lang tid, at man blir gående og vente og se, sier Ragnhill.

– Det er lett å tenke at det handler om umodenhet eller litt senere utvikling. Så går tida og det blir først en tilmelding til PPD når eleven går i fjerde trinn, og så en sakkyndigvurdering i femte trinn. Det er for sent.

Og mens årene med strev, avventing og avklaring går, forsvinner motivasjonen for å lære og nye problemer kommer til.

– Hvis det tar for lang tid blir barna enda svakere faglig, og mister helt skolelysten. De kan også utvikle skolevegring, sier montessoripedagog Renata Rudzka-Ziarek.

På Jennestad begynte det med en arbeidsgruppe som ble enige om at de ønsket å gå gjennom prosessen for å bli en dysleksivennlig skole. De snakket med skolestyret og FAU, og hadde møte med de foresatte om hva dette ville innebære for skolen.

– Vi lagde en lese- og skriveplan og en IKT-plan spesielt for kompenserende hjelpemidler som Dysleksi Norge måtte godkjenne. Deretter kom en representant fra dem hit, og snakket med alle; ansatte, elever og foresatte. Etter besøket skrev hun en rapport der hun anbefalte at vi skulle bli godkjent. Den ble lagt fram for landsmøtet til Dysleksi Norge 16. juni, og da fikk vi godkjenningen, forteller Ragnhill.

Underveis har de også involvert elevene.

– Noen av elevene har laget videosnutter om hva det vil si å ha dysleksi, og intervjuet lærere om hvordan de jobber med det. Den viste de til representanten fra Dysleksi Norge da hun var her, forteller Dag Erik. Ingen av elevene som lagde filmen hadde dysleksi selv, dermed måtte de også lære om dysleksi og sette seg inn i hvordan det er.

Dysleksi og montessoripedagogikk
Jennestad montessoriskole ligger i Sortland i Vesterålen og er godkjent for 52 elever fra første til sjuende trinn. Skolen startet opp i 2014, og elevene som gikk ut av sjuende trinn i år er de første som har gått her siden de begynte på skolen.

Å bli dysleksivennlig og samtidig være montessoriskole har vært uproblematisk, forteller Renata. De hadde jo allerede en differensiert lese- og skriveopplæring tilpasset eleven, og i en aldersblandet gruppe er det en naturlig spredning i nivå.

– Montessoripedagogikken gjør det lettere for oss. Vi kombinerer ulike innlæringsmåter fra pedagogikken med det digitale. Vi oppdaget at mye av det man snakket om som dysleksivennlig, det gjør vi allerede, sier Renata.

Å bli dysleksivennlig har altså på ingen måte vært å kaste om på hverken pedagogikk eller kartleggingsarbeidet som allerede ble gjort på skolen.

– Noen ganger kan det bare være snakk om en liten justering, tips om hva vi bør få på plass og hva vi bør ha mer fokus på. Vi hadde allerede planer og kartleggingsverktøy, men nå har vi blitt mer bevisste og fått ny kunnskap om hvordan vi kan merke at et barn kan ha dysleksi. Jeg føler meg mer strukturert, mer bevisst og at jeg vet mer om hva dysleksi innebærer, forteller Renata.

– Og vi har blitt flinkere til å fange opp dysleksi tidligere, sier Dag Erik. Han forteller at de også har blitt enda mer bevisste på å sette av tid til lesing.

– I storskolen starter de nå dagen med en halvtimes lesing hver dag, og elevene er flinke til å bruke biblioteket, sier han.

Renata er i småskolen, og forteller at de jobber intensivt med lese- og skriveopplæring i en periode på seks til åtte uker hvert år.

– Vi har gjort det i tre år, og vi ser en stor effekt av det. Elevene får tekster de skal lese og skriveoppgaver. Som montessoriskole har vi ikke lekser, men akkurat dette jobber elevene med hjemme også. De foresatte er veldig positive, forteller Renata, og sier at det er viktig å møte både de sterke og svake leserne der de er.

– Å bruke noe ferdiglaget program går ikke. Barna er så forskjellige, og dersom nivået er feil kan det ødelegge lesegleden helt. Jeg må lage det selv, sier hun.

Veien videre
Til høsten skal skolen også gi opplæring i foresatte i kompenserende hjelpemidler. Det kan for eksempel være programvare som gir lese- og skrivestøtte. I tillegg er ikke dette en prosess der man får godkjenning, klapper seg på skulderen og legger den i skuffen. Dette er bare begynnelsen.

– Vi har noen elever med dysleksi, og mest sannsynlig vil vi nå avdekke flere, sier Dag Erik.

– I tillegg arbeider Dysleksi Norge også med dyskalkuli, matematikkvansker. Vi har snakket om at det også er noe vi vil jobbe med.

– Ja, det er noe vi har begynt med, og nå skal vi fokusere på å bli gode på det. Vi ser at dette ofte er et komplekst bilde. Hvis en elev har utfordringer på ett område, er det ikke overraskende om det dukker opp vanskeligheter andre steder også, sier Ragnhill.