Revidering av montessorilæreplanen

Arbeidet med å revidere Læreplan for montessoriskolen er godt i gang, med to arbeidsgrupper som jobber parallelt med 6-12-delen og 12-15-delen av planen. Gruppene ser på endringer som kommer i Fagfornyelsen, og samtidig våre egne behov for endringer og forbedringer. Vi ønsker en tydelig læreplan, som er et klart alternativ til den offentlige, og som er en god hjelp i det daglige arbeidet for alle ansatte i montessoriskoler.

I arbeidet som nå er i gang ønsker vi blant annet å gå bort fra å bruke den generelle delen fra LK06 og heller utvide vår egen overordnede del. Vi diskuterer hvordan vi innlemmer og synliggjør de tre tverrfaglige temaene fra Fagfornyelsen; Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Det er en styrke i vår læreplan at dette er temaer som er en naturlig og integrert del av vår metode. Når det gjelder kjerneelementer, diskuterer gruppene hva som er nøkkeloppdagelser og nøkkelmateriell i vårt pensum og hvordan vi kan knytte kompetansemålene til disse.

Forslag til nye offentlige læreplaner, Fagfornyelsen, er nå ute på høring. Det er mye bra i forslagene som ligger ute, men Fagfornyelsen har også høstet kritikk og skapt diskusjoner. Blant annet har det kommet sterke reaksjoner på at de tre tverrfaglige temaene er fjernet fra flere fag, og at det derfor vil bli et mindre fokus på dem enn tidligere antydet.

Blant annet går FN-sambandets Mette Bjerkaas ut med hard kritikk i et innlegg på Utdanningsnytt.no i april i år. Hun mener det globale perspektivet er fraværende og at bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema har mistet sin tyngde. I stedet skal elevene få kompetanse om Norden, det nasjonale og det lokale. FN-sambandet mener læreplanene ikke er fremtidsrettede nok. Fremtiden krever bærekraftig tankegang og løsninger. Elevene må få handlingskompetanse for bærekraftig utvikling – de må gis kunnskap om hvordan vi kan leve godt i dag, uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner.

Vi i Montessori Norge og i læreplangruppene er enige med FN-sambandet i kritikken, og mener at læreplanene må gi elevene kompetanse for fremtiden. Montessorilæreplanen har allerede et globalt og kosmisk perspektiv, og dette vil bli ytterligere vektlagt i vår reviderte læreplan.

Mange har også vært opptatt av at det må skje endringer i vurderingssystemet hvis vi skal se reell endring gjennom Fagfornyelsen. Hvordan vurderer man for eksempel dybdelæring? Mange lærere i offentlig skole må forberede seg på å endre praksis i forbindelse med Fagfornyelsen, og det vil være nødvendig dersom man skal lykkes i å nå intensjonene i Ludvigsen-utvalgets NOU «Fremtidens skole – fornyelse av fag og kompetanser».

Alternative læreplaner må være jamngode med de offentlige læreplanene. Men i Montessoriskoler har vi ikke metodefrihet. Vi har et sterkt felles verdigrunnlag og en helhetlig metode som dikterer hvordan vi må jobbe for å nå målene i læreplanen. Gjennom den pågående læreplanrevideringen ønsker vi å tydeliggjøre hvordan og hvorfor metoden vi jobber etter hjelper oss med å nå målene vi har satt i montessorilæreplanen.

Tidsplanen for revideringen av vår læreplan er:

  • Våren og høsten 2019: Gruppene jobber med revidering av læreplanen.
  • November 2019: Forslag til ny Læreplan for Montessoriskolen sendes på høring til medlemmer.
  • Innen 1. februar 2020: Endelig forslag sendes til Utdanningsdirektoratet for godkjenning.
  • Skolestart 2020: Revidert Montessorilæreplan er gjeldende.

Fakta om Fagfornyelsen

  • Bedre sammenheng mellom formålsparagraf, overordnet del og læreplaner for fag.
  • Tre tverrfaglige temaer innføres i skolen: demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring. Disse temaene skal inngå i fagene der dette er naturlig.
  • Kjerneelementer utgjør det mest sentrale innholdet i faget, og beskriver det elevene må lære for å mestre og anvende kunnskaper og ferdigheter i faget.
  • Læring gjennom lek og utforsking blir vektlagt mer i læreplanene for de yngste barna i skolen.
  • Flere fag blir mer praktiske og utforskende. Eksempelvis kunst og håndverk og naturfag.
  • Digital dømmekraft, digital skaperkraft og programmering får mer plass i skolen, og inngår i læreplaner i flere fag allerede fra de første trinnene. Eksempelvis samfunnsfag og matematikk (algoritmisk tenkning og programmering).
  • Kritisk tenkning og kildekritikk blir sterkere vektlagt i de nye læreplanene, for eksempel i samfunnsfag og engelsk.