Obs! Denne artikkelen oppdateres dersom det gjøres endringer eller er behov for utfyllende informasjon. Det vil alltid markeres hvilke endringer som er gjort og når. 

  • Oppdatert 18.09.10: Undervisning i samisk som første- og andrespråk lagt til nederst.
  • Oppdatert 28.08.20: Dokument fra Udir med fagkoder er lagt til: Montessori_grunnskole_Fagkode2020

Generelle bestemmelser og grunnlaget for Læreplan for montessoriskolen
Læreplan for montessoriskolen er en fullverdig læreplan for friskoler godkjent på grunnlag av montessoripedagogikk, og planen er godkjent av Utdanningsdirektoratet som et jevngodt alternativ til den offentlige læreplanen (LK20). Skoler som er godkjent etter Friskolelovens § 2-1 b), og som har søkt om å følge Læreplan for montessoriskolen, er forpliktet til å følge denne planen i sin helhet og kan dermed ikke følge hele eller deler av LK20.  

Læreplan for montessoriskolen er utarbeidet etter gjeldende krav til friskolers læreplaner i Forskrift til friskolelova, § 2A-1 og § 2A-3, og Rundskriv Udir-02-2011 – Krav til læreplaner for frittstående skoler. I sistnevnte presiseres det:  

Skolen må synliggjøre den anerkjente pedagogiske retningen i læreplanen, både i overordnet del og i læreplaner i relevante fag. Opplæringen må representere en sammenhengende idé og et verdigrunnlag som normalt ikke realiseres i den offentlige skolen. Det pedagogiske opplegget skal være utprøvd, utførlig beskrevet i litteraturen, velrenommert og relativt utbredt. I tillegg skal skolen synliggjøre den anerkjente pedagogiske retningen i stiftelsesdokumenter.  

Montessoripedagogikken er en internasjonal anerkjent pedagogikk, som er utførlig beskrevet i litteraturen og svært utbredt. På verdensbasis har man over hundre års erfaring med praksis og videreutvikling av metoden. Læreplanens teorigrunnlag er i Maria Montessoris litteratur, og støtter seg også til den lange pedagogiske tradisjonen og førende internasjonale retningslinjer. Læreplan for montessoriskolen må sees i lys av friskoleloven og annet relevant regelverk som gjelder for opplæringen i grunnskolen. 

Andre relevante bestemmelser og aktuelt regelverk knyttet til læreplanen: 

Om spesialkompetanse i montessoripedagogikk
Montessoriskoler godkjent etter Friskolelovens § 2-1 b), som følger Læreplan for montessoriskolen, må innfri følgende krav til spesialkompetanse ved skolen:  

Minst halvparten av undervisningspersonalet i montessoriskoler må ha spesialkompetanse i skolens pedagogikk, i tillegg til ordinær lærerkompetanse. Som spesialkompetanse regnes høyere utdanning innen den anerkjente pedagogiske retningen med et omfang på minst 60 studiepoeng. Departementet kan i tillegg godkjenne annen utdanning av minst ett års omfang som spesialkompetanse. Spesialkompetansen må være relevant for undervisning på de aktuelle årstrinn. 

Det er ikke anledning til å søke fritak eller få dispensasjon fra dette kravet, og kravet om spesialkompetanse gjelder fra første dag og til enhver tid. En ansatt som foreløpig ikke har fullført videreutdanning i montessoripedagogikk, er i permisjon eller sykemeldt kan ikke «telles» for å innfri kravet til spesialkompetanse.

Innføringstakt for Læreplan for montessoriskolen
Skoleåret 2020-2021 innføres revidert utgave av Læreplan for montessoriskolen etter følgende innføringstakt: 

  • overordnet del (del 1) og fagplaner for 1.-9. trinn gjelder fra skolestart 2020. 
  • 10. trinn skal opp etter «gammel eksamensordning», og følger «gammel læreplan» skoleåret 2020-2021 utover overordnet del. 

Obs! «Gammel læreplan» har timetall 27 t/uke mot 25 t/uke for ungdomstrinnet revidert læreplanHver skole må se på lokale løsninger for å dekke timetallet for 10.trinn. Det kan finnes ulike løsninger: 

  • Det kan være dekket inn foregående årene. Det er det totale timetallet i læreplanen som gjelder (for 8.-10.trinn) 
  • En overnattingstur eller lignende kan hente inn noe av timetallet. 
  • 10. trinn kan følge opp hagen, dyr, relevante arbeidsoppgaver eller lignende.

Vi anbefaler at skolene, til tross for at 10.trinn følger gammel læreplan og eksamensordning dette året, forsøker å beholde den aldersblandede gruppen (7./8.-10. trinn) i størst mulig grad.   

Om opplæring i fremmedspråk og fordypning i montessoriungdomsskolen
Montessoriungdomsskolen skal tilby minst ett fremmedspråk i tillegg til fordypning i engelsk og fordypning i faget arbeid. Dette følger av forskrift til friskoleloven og læreplanens godkjente fag- og timefordeling. 

Pass ellers på dette for elever som ikke velger fremmedspråk på ungdomstrinnet: 

«Hadde du ikke fremmedspråk i grunnskolen? 

Da må du 

  • begynne på nivå I i et fremmedspråk  – med 113 timer på Vg1 og 112 på Vg2 
  • fortsette på nivå II i det samme fremmedspråket – med 140 timer på Vg3. 

På Vg3 får du da færre timer til valg av programfag. 

Du som valgte engelsk, norsk, matematikk eller samisk fordyping, eventuelt arbeidslivsfag, på ungdomstrinnet, må altså ha fremmedspråk i tre år dersom du velger studieforberedende utdanningsprogram.» 

Fag- og timefordeling, minstetimetall og heldagsskole
I rundskriv Udir 02-2011 Krav til læreplaner for private skoler står det følgende:  

«Friskoler som er godkjent for å drive etter alternative læreplaner, jf. forskrift til friskoleloven §§ 2A-2, 2A-3, 2A-4 og 2A-4a, må få fag- og timefordelingen godkjent som en del av skolens læreplaner.» 

Dette innebærer at minstetimetallet i montessorilæreplanens godkjente fag- og timefordeling er å anse som et fastsatt timetall. Grunnen til formuleringen minstetimetall i læreplanen er at mange montessoriskoler ønsker å tilby et utvidet timetall, med bakgrunn i at en montessoriskole ideelt sett er en heldagsskole. Minstetimetallet er satt av praktiske hensyn (blant annet skoleskyss) og som et absolutt minimum for å innfri pedagogiske målsetninger.  

Skoler som ønsker et utvidet timetall, må søke Utdanningsdirektoratet om dette. I praksis vil en slik søknad bli raskt innvilget, men det er viktig å være klar over at heldagsskole ikke må blandes sammen med SFO. En økning i timetallet for å dekke en slik heldagsskole vil ikke bli godkjent. Statstilskuddet som gis til skoledrift skal ikke benyttes til SFO. SFO må altså finansieres av foreldrebetaling, og er ikke obligatorisk. Skoler som har SFO, skal føre dette som egen avdeling i regnskapet.  

Det er en fleksibilitet for den enkelte skole innenfor den godkjente fag- og timefordelingen. Det er ulike regler for enkeltelever og for grupper.  

Skoleeier (styret) kan omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte fag for enkeltelever. Omdisponeringen skal kunne føre til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett for eleven. Den enkelte elev eller forelder må samtykke til omdisponeringen. Omdisponeringen av timer forutsetter at eleven får opplæring i alle kompetansemålene i læreplanene for fag. Hvis eleven ikke skal få opplæring i alle kompetansemålene, må regelverket for spesialundervisning følges. Skoleeier kan ikke omdisponere timer for hele grupper av elever eller skoler innenfor denne ordningen.  

Alle grunnskoler, inkludert frittstående grunnskoler, kan hvert skoleår omdisponere inntil 5 % av timene i det enkelte faget, som er fastsatt i skolens fag- og timefordeling, for hele grupper eller trinn. Det er skolens styre som fastsetter en slik omdisponering. Det er en forutsetning at timene kun brukes til opplæring med pedagogisk personale etter skolens læreplan. Timene kan ikke brukes til fysisk aktivitet, jf. forskrift til friskoleloven § 2A-9, eller til å ta fag fra videregående opplæring for elever på ungdomstrinnet, jf. § 2A-11.  

Utdanningsdirektoratet presiserer at fleksibiliteten på 5 % ikke må forveksles med at noen friskoler kan synliggjøre sitt grunnlag i skolens fag- og timefordeling ved å flytte timer mellom fag. En synliggjøring av skolens grunnlag må godkjennes av Utdanningsdirektoratet, se under §§ 2A-2, 2A-3, 2A-4 og 2A-4a. Fleksibiliteten på 5 % kan ikke brukes til å styrke skolens grunnlag, men kan brukes for å styrke et lokalt behov i ett eller flere fag, for klasser eller grupper, for det enkelte skoleår. 

Samisk språkundervisning
Flere montessoriskoler ligger i samiske forvaltningsområder, og har elever som har krav på opplæring i samisk ifølge opplæringsloven. Dette har elevene ikke krav på i friskoleloven, og montessoriskolene har ikke plikt til å tilby det. Likevel kan friskoler som ønsker og har ressurser til det, tilby undervisning i samisk språk.

Montessorilæreplanen har ikke faget samisk som første- eller andrespråk, men skolene trenger ikke å søke til Utdanningsdirektoratet for å bruke Kunnskapsløftets læreplan i dette faget. Skolen må sørge for en fag- og timefordeling som gir tilstrekkelig tid til opplæring i samisk, og må heller ikke søke Udir om å få denne fag- og timefordelingen godkjent.

Dere finner mer informasjon om reglene for dette her: https://www.udir.no/regelverkstolkninger/friskole/Private-skoler/praksisendring-for-opplaring-i-samisk-som-forste–eller-andresprak-i-friskoler/

I brevet som det vises til på denne siden står blant annet dette:
Friskoler som ønsker å tilby elevene opplæring i samisk som første- eller andrespråk, må sørge for en fag- og timefordeling som gir tilstrekkelig tid til opplæring i samisk. Fag- og timefordelingen for elevene som får slik opplæring må fastsettes i tråd med den til enhver tid gjeldende fag- og timefordelingens bestemmelser for elever med opplæring i samisk. Per i dag vil dette si rundskriv Udir-1-2016 kap. 2.1.8, kap. 2.2.1 og fag- og timefordelingen i tabell 4, 7, 9, 11, 15 eller 17. Skolen behøver ikke direktoratets godkjenning av fag- og timefordelingen for elever som får opplæring i samisk som første- eller andrespråk. Skoler som gir opplæring i samisk som første- eller andrespråk til sine elever kan søke om tilskudd etter tilskuddsordningen på kap. 225 post 63.