Reportasje fra Montessori magasin nr. 4 2020. Foto: Hilde Jordbruen.

– Det er gøy å jobbe med de små.

– Ja, og vi kan være de som lærer dem ting de ikke vet fra før.

– Det blir mer variert, og det er gøy å få være sammen.

– Vi lærer like mye av dem, som de lærer av oss.

Elevene på 6. og 7. trinn på Venabygd montessoriskole forteller hva de synes om å jobbe tett med prosjekter på tvers av gruppene på skolen. Tidligere i høst har de jobbet med bærekraft, og i kjelleren på nybygget står utstillingen fortsatt framme. Da skolen arrangerte åpen dag på FN-dagen 24. oktober, kom blant annet varaordføreren for å se arbeidet elevene hadde gjort. Utstillingen er både lærerik og flott å se på – alt fra plastelinafigurer av dyreliv i havet til store, fargerike, vakre plakater og lapbooks. På et staffeli står silhuetten av en stor, svartmalt hval i pappmasje. På baksiden av hvalen er det klistret en masse ulikt avfall. Elevene har brukt ulike typer stoff og materialer i utstillingen, og sammen blir det virkningsfullt. Som tegningen av et selhode som er dekket med plastfolie. Utgangspunktet for tegningen var et fotografi av hodet til en sel som var dekket av nettopp plast, forteller elevene.

– Det er spennende å jobbe med dette, og vi lærer så mye. For eksempel om alle atmosfærelagene, sier Vebjørn.

– Hvis det står 70 fremst på en strekkode er varen norsk, dermed kan du se på strekkoden om maten er produsert her i Norge, sier Jørgen.

– Og det er morsomt å lære om hvordan man skal kaste og kildesortere. Man kan se på innpakningen hva slags materiale den er laget av og hvor man skal kaste den, sier Matteo.

Involverer hele skolen
Montessoripedagog og pedagogisk leder Hanne Bjørke er tydelig stolt av arbeidet barna har gjort, og forteller at de har store prosjekter der alle elevene er med én til to ganger i året.

– Da er det aldersblanding på tvers av gruppene. Noen ganger jobber alle sammen fra de yngste til de eldste, men det er et stort sprik fra første til sjuende trinn. Siden bærekraft er et ganske komplekst tema, delte vi midt i det fjerde trinnet denne gangen, forteller hun.

De eldste jobbet med global oppvarming og drivhuseffekten, mens de yngste tok for seg plast i havet. Der fikk også engasjementet drahjelp fra årets TV-aksjon, som handlet om nettopp havet og plastavfall.

Hanne forteller at elevene er opptatt av miljøvern og fred, som allerede er en stor og naturlig del av montessoripedagogikken. Hvert år jobber de mye med FN og markering av FN-dagen, og det er gøy å løfte det til et eget og større prosjekt.

– Disse prosjektene er kjempepopulære blant elevene, og de liker godt å jobbe slik. Barna viser glede over arbeidet mens de jobber, og de får kunnskap og husker godt det de har jobbet med. De er stolte når de viser fram sluttresultatet. Selv om det er et stort sprik i alder gir slike prosjekt arbeid til alle, uansett. Noen fargelegger, noen finner fakta, noen leser seg opp på temaet, noen klipper ut figurer og former sluttproduktet.

I løpet av årene har de vært innom mange ulike tema for prosjektene, som blant annet verdensdeler, religioner, større kunstprosjekter før jul og påske, vann og de olympiske lekene.

– Med OL jobbet vi med land og ulike idretter, og OL-historien. Vi avsluttet med et eget OL-arrangement på skolen, der barna stilte lag for det landet de hadde jobbet med og konkurrerte i idretter som curling, langrenn, stafett og aking. Vi hadde også åpningsseremoni med landslagene, sier hun.

Regnskogen har vært tema flere ganger, og det høres ut på Hanne som det vil bli det igjen:

– Det er helt genialt som utgangspunkt for et slikt prosjekt. Det er så mye der man kan jobbe med: geografi, planter og dyr, klima, de grunnleggende behovene for alt liv.

At det ikke bare er de eldste som har hatt utbytte av prosjektet kan barna fra tredje til femte trinn bekrefte. Kunnskapen har de ingen problemer med å hente fram:

– Jeg jobbet med plast i havet, sier Jonas, og forklarer at det er langt mer plast der ute enn vi faktisk ser.

– Sytti prosent av den ligger på bunnen, mens femten prosent er på stranda, og femten prosent flyter rundt.

Flere av elevene begynner å snakke om at det flyter digre øyer av plast rundt i havet, og hvordan lukter det egentlig der? Hva skjer med skoene dine hvis du skal gå på en sånn søppeløy? Da går du vel rett gjennom søpla og synker ned i havet da? At det blir nok avfall til å lage en diger øy er ikke rart.

– Hvert år kaster vi åtte millioner tonn plast i havet, sier Theodor.

– Og det er de voksne sin skyld, legger Gard til.

Man kan dessverre ikke gjøre annet enn å være enig i det. Og som om ikke det var nok:

– Hver dag spiser vi mennesker fem gram plast, sier Olav.

– Og det er masse mikroplast i tyggis, sier Imre.

En liten, stødig skole
Venabygd montessoriskole ligger i Ringebu kommune, rundt en mil nordover (og en god del bratte bakker opp) fra kommunesenteret Ringebu ved E6 og Gudbrandsdalslågen. Her, over 600 meter over havet, er det kort vei til snaufjellet. Bebyggelsen er spredt. Rett utenfor skoleporten er det både dyrka mark og bratte, skogkledde dalsider. At det er et høyt nett rundt ballbingen i skolegården virker fornuftig.

Montessoriskolen startet opp i 2003 etter at skolen i bygda ble lagt ned. Helt siden oppstarten har skolen stort sett hatt 40-og-noe elever, med en topp på 60. Et par år etter at montessoriskolen startet opp, ble også den lokale barnehagen rett over veien montessoribarnehage. I år har barnehagen 22 barn, og mange av de foresatte hverken bor eller jobber i bygda, men velger likevel å ta omveien om fjellet for å ha barna sine akkurat her.

Selv om det er tilflytning til bygda, er det få barn i den opprinnelige skolekretsen til den nedlagte grendeskolen. Noen år etter at Venabygd montessoriskole startet opp, ble en annen grendeskole i kommunen lagt ned. For mange av elevene som måtte bytte skole, var det like naturlig å velge montessoriskolen som den offentlige skolen. Noen på grunn av pedagogikken, noen fordi den rett og slett er mindre og mer oversiktlig i en offentlig skolestruktur der alt blir større og større. Nå kommer elever fra kommunene Ringebu, Nord-Fron og Sør-Fron til Venabygd. Hanne forteller at de foresatte ikke virker bekymret over å velge en annen skole enn nærskolen når de vurderer montessoriskolen.

– Det er vel heller vi som er tydelige når vi snakker med de foresatte om dette. Når de velger en annen skole enn den de andre barna i nærmiljøet går på, krever det mer av de voksne. De må gjøre en innsats og legge til rette for at barna møter andre og får venner i nabolaget.

Skolen har 1.-7. trinn, men er i år delt inn i tre grupper. Om skolen er delt inn i to eller tre grupper kan variere fra år til år.

– Det kommer an på gruppestørrelsene, antall elever på de ulike trinnene og om det er noen særskilte behov i elevgruppa som vi skal ta hensyn til. Siden vi ikke har ungdomstrinn skal elevene inn i den offentlige skolen når de er ferdige her. Derfor gjør vi noen tilpasninger for de eldste, slik at de er forberedt på den arbeidsformen som møter dem der. Ting skal skje på kortere tid, og det er mer jobbing der de skal finne og løse oppgaver i bøker. Vi driver fortsatt etter montessoripedagogikken, men vi skal også gi dem de verktøyene de vil trenge på ungdomsskolen, sier Hanne.

Glade i naturen
Skolen bruker nærmiljøet mye, og har gapahuk, lavvo med bålpanne og en gård i nærheten. På gården dyrker de blant annet poteter og grønnsaker, og har ripsbusker de kan høste fra. Denne høsten tok de for første gang de eldste elevene med ut på jakt, og med hjelp av noen dyktige jegerpappaer i foreldregruppa fikk elevene være med på å felle en rein. En liten pelstust som minne fra jakta ligger framme i rommet til gruppe 3. Og skulle det være noen tvil om ferdighetene i naturen har 6. trinn papirer å slå i bordet med: I årets Skoglekene kom de på 2. plass av 171 skoler!

Skoglekene er et samarbeid mellom Skogkurs, Skogselskapet, Norsk skogmuseum og Hamar naturskole. Formålet er å motivere skolene og elevene til å bruke nærskogen i undervisningen, øke kunnskapen om skog og skape fysisk aktivitet i skolehverdagen. Finalen som skulle ha vært før sommeren ble utsatt til høsten, og i september kunne ni skoler som hadde kvalifisert til finale møte opp på skogmuseet i Elverum.

– Vi fikk oppgaver her på skolen, som vi sendte inn på forhånd. Og så ble vi plukket ut til å være med i finalen, forteller Julius.

Hva slags oppgaver fikk dere der?

– Det var fisking, knyting av knuter og fuglelyder. Vi skulle kjenne igjen trær og blader, og måle hvor høye trær er, sier Jørgen.

Hvordan målte dere det?

Jørgen rygger mens han holder høyrehånden sin tett opp mot ansiktet og ser mellom tommelen og pekefingeren på kameraten Matteo.

– Vi vet at Matteo er 1,5 meter lang, så da stilte han seg inntil treet. Så gikk vi et stykke bakover og holdt fingrene opp slik, forklarer han.

– Så ser vi hvor mange Matteo vi får plass til oppover treet. Hvis treet var fire Matteo høyt, måtte vi gange fire med 1,5. Og da vet vi at treet er ca. seks meter høyt.

Premien for andreplassen var 3000 kroner og et plakatsett som blant annet viser ulike treslag og hva de kan brukes til. Planen var å bruke pengene på en tur til trampolineparken, men den er midlertidig stengt på grunn av pandemien. Når alt åpner opp igjen skal de sørge for å få brukt pengene til noe gøy.

– Elevene har vært gode på å tilpasse seg
Den fredagen vi var på besøk, skulle det egentlig vært «Crazy Hair Day» for både elever og lærere på skolen. Da elevrådet fikk vite at Montessori Norge skulle komme med en fotograf var de skjønt enige – det arrangementet måtte vente til en annen dag. Hanne forteller at fredager ofte er en dag der elevene jobber med å fullføre eget arbeid og oppfølging av presentasjoner de har fått tidligere i uka.

Julius i gruppe 3 viser fram loggboka, der han holder oversikt over hvilket arbeid han skal gjøre, og hvordan han krysser ut det han har gjort. Her logger han også presentasjoner og planlagt oppfølgingsarbeid i ulike fagområder. I tillegg har han et ark der han oppsummerer de to siste ukene. Hva er han spesielt fornøyd med, og hva mener han selv han bør jobbe mer med? Har han brukt tida si godt, og hvordan synes han det har vært i gruppa? Trives han?

– Det kan være vanskelig å sette ord på ting noen ganger, men jeg synes det går greit, sier han.

De eldste elevene holder til i andre etasje i det gamle skolebygget. Her er det et stort kjøkken og et stort rom med vinduer. Hver onsdag lager elevene på 6. trinn lunsj til hele skolen. I vinduskarmene står potter med grønne planter tett i tett. Det er satt ut noen flere bord enn vanlig, samtidig som det likevel er plass til å arbeide eller samles på det store teppet på gulvet.

– Vi har flere bord her enn det skulle ha vært på grunn av korona, men det fungerer fint. Elevene har vært gode på å tilpasse seg. Fra å kunne bevege seg mye mer fritt i rommet, har de nå faste plasser og egne skrivesaker. Vi har satt sammen noen gruppebord slik at det likevel skal bli mer sosialt, forteller Hanne.

Noen hyller har materiell framme, selv om det blir mindre og mindre brukt av de eldste. Mange av dem trenger det rett og slett ikke lenger. Stemningen er rolig, og mens noen jobber selvstendig gir Hanne presentasjoner av havstrømmer til små grupper. Matteo blir fascinert av den store, grønne steinen som skal representere et kontinent i presentasjonen, og får ta den med ned til skolens steinekspert, montessoripedagog Vigdis Nybakken Rudihagen hos gruppe 2 i etasjen under. Hun kan fortelle at det er en lavastein som har blitt avkjølt raskt i havet.

Også hos gruppe 2 er det store vinduer og høyt under taket, mens det summer fra elever som arbeider og er fullstendig klar over at det snart er helg. Blant materiellet i hyllene er også vakre, håndsydde med mapper i stoff. De er det Vigdis som har laget, og hun forteller at hun synes det er gøy å finne stoff med motiv som passer til ulike tema.

Fabriz på tredje trinn sier at han liker seg godt i gruppe 2.

– Det er roligere her, eller.. ikke så rolig da, slår han fast når to medelever går pratende forbi ham. Akkurat nå jobber han med symmetri, men han forteller at han er glad i matematikk. Noen ganger spiller de med kortstokken, da trekker de to kort som skal ganges sammen fort.

– Jeg liker også å jobbe med det, sier han og peker på multiplikasjonsbrettet og forteller at han er best med tall som er i minus. Om det er noe annet han synes er bra med å gå på skole her?

– Jeg liker at vi har mye uteaktiviteter, som fotball og stikkball.

– Det er veldig koselig her
Det er åtte ansatte som jobber med det pedagogiske på skolen, og mange har vært her lenge. Tre av dem, Hanne Bjørke, Tonelise Hermansen og Lene Madshus har jobbet på montessoriskolen helt siden oppstarten i 2003, mens rektor Janne Sønsteli begynte ved skolen i høst.

– Jeg har blitt tatt veldig godt imot. For en raus og kompetent gjeng som jobber her. Det er veldig givende, sier hun. Før Janne kom til Venabygd, hadde hun jobbet femten år i ullensakerskolen som faglærer, kontaktlærer og rådgiver.

– Det har vært en stor overgang fra å jobbe i store enheter i det offentlige med en storkommune som eier, til en liten friskole med få elever, sier hun og forteller at den ene skolen hun jobbet ved var estimert for 900 elever.

– Her ser jeg at elevene får det jeg så de manglet som rådgiver i det offentlige, som konkretisering og mulighet til å utfolde seg kreativt. Det holistiske ved montessoripedagogikken stemmer med verdiene mine.

Hun forteller at det foreløpig har vært mye jobb med det administrative, og at hun ser fram til å få mer tid til å jobbe med det pedagogiske.

– Samtidig er det en dyktig gjeng her som ivaretar den biten veldig godt, men jeg har som mål å være med mest mulig.

At montessoriskolen er et godt sted å være, er elevene enige i. Lisa i gruppe 3 forteller at hun liker at de er mye ute i naturen, og at de for eksempel kan gjøre ting som å dra på jakt siden de ikke er så mange elever.

– Det er gøy på skolen. Det er litt spesielt å gå på en skole som er annerledes. Og så er det veldig koselig her, sier Signe.

– Det er ikke sånn at man må sitte ved en pult og at alt er planlagt for deg. Man kan bestemme mer selv, sier Matteo.