Bygde bro til bygda

Elevene på Øvergård montessoriskole lagde en bro til naturstien i bygda.

Fra Montessori nr. 4, 2020. Alle foto: Øvergård montessoriskole

– Vanligvis må vi gjøre alt praktisk arbeid ute veldig fort når høsten kommer, sier rektor ved Øvergård montessoriskole, Rickard Svensson. Til tross for beliggenheten i Målselv kommune i Troms, langt fra kysten, er det nå midten av november og plussgrader.

– I år er snøen en måned senere ute enn den pleier å være. Vi hadde litt, men alt forsvant og nå er det plussgrader. Det er veldig uvanlig.

Selv om de fikk noen ekstra snøfrie arbeidsuker ute, har de stått på for å bli ferdige. Elevene begynte å sette opp broa i september, og i midten av november ble det høytidelig åpning med snorklipping. Den blir en del av en natursti som går ned til gapahuken nedenfor skolen – også den bygd av elever ved montessoriskolen.

– For fire-fem år siden begynte vi å bygge en gapahuk, forteller Rickard. Montessoriskolen ligger mellom to sideelver til Målselva, og nedenfor skolen der elvene møtes ligger en odde der gapahuken står.

– Ned til odden er det en liten kjos med en bekk, og vi tenkte at der er det perfekt å bygge en bro. Da kan vi gjøre gapahuken mer tilgjengelig for de som har litt problemer med å gå.

Da Vinci neste
Det begynte med forarbeid og planlegging, og først var tanken å lage en Da Vinci-bro som kunne tas ned og settes opp ved behov. En slik bro består av løse deler som blir holdt på plass av tyngdekraften.

– Men vi gikk bort fra det fordi denne broa skal stå her fast. I stedet blir det neste prosjekt. De eldste elevene skal lage en Da Vinci-bro i full skala som materiell vi kan bruke på skolen. Da kan vi sette den opp der vi måtte ha bruk for den. I tillegg kan vi presentere andre oppfinnelser av Leonardo Da Vinci og se på hvordan vi kan bruke denne kunnskapen tverrfaglig.

«Det viktigste for oss er å bygge trygghet. Ungene skal kjenne at de er verdt noe, og at de kan være trygge på hverandre og på de voksne.» Rickard Svensson

Audun Frihetsli og Daniel Olsen Amundsen i åttende trinn forteller at de har likt å jobbe med å konstruere og sette opp broa, og at de er glade i å være ute og jobbe med faget arbeid. De er fornøyde med broa selv, og tror andre er fornøyde med den også.

– Det har vært interessant og gøy, og veldig lærerikt. Noen av oss har nesten aldri gjort noe sånt før. Jeg likte alt med det, og det tror jeg de andre gjorde også. Det jeg likte best er at vi tjener litt penger på det, fordi skolen fikk det i oppdrag fra Øvergård nærmiljøanlegg. Så vi får penger for hvor mye vi har jobbet og materialene vi har kjøpt inn.

I tillegg har pauser rundt bålet med pølse i brød, vært et høydepunkt i arbeidet, og de forteller at de trives.

– Jeg synes det er bra å gå på skolen her, sier Audun.

– Men jeg skulle ønske at det var flere elever her. Jeg liker veldig godt å være ute og gjøre faget arbeid.

– Det viktigste er trygghet

Dette skoleåret har Øvergård montessoriskole 39 elever fra 1-10. trinn. Skolen startet opp i 2001, og kan feire tjueårsjubileum neste høst. Nærmeste tettsted er Skjold, der også militærleiren Skjold leir ligger. Det er i utgangspunktet et lite tettsted, og forsvaret er en viktig arbeidsplass i bygda.

– Vi har hatt en jevn strøm av elever fra familier som jobber i forsvaret, sier Rickard.

– Noen er fastboende, mens andre er her noen år før de flytter videre. Selv om vi ligger lengre fra leiren enn den offentlige skolen, er det flere som velger å ha ungene sine her.

I likhet med mange montessoriskoler, er elevmassen en miks av elever som har vært med siden første trinn, og elever som kommer inn senere av ulike årsaker.

– Det viktigste for oss er å bygge trygghet. Ungene skal kjenne at de er verdt noe, og at de kan være trygge på hverandre og på de voksne. Har man ikke den tryggheten, er det utrolig vanskelig å lære noe som helst.

Mange av elevene er praktisk orientert, og skolen legger opp til at elevene kan være mye ute. Rickard forteller at de får positive tilbakemeldinger fra de foresatte, som sier at de er glade for at ungene trives og får være mye ute og jobbe praktisk.

– Vi har også ansatte som trives godt med uteaktiviteter og er både praktisk og allsidig anlagt. Mange av de som jobber hos oss er rett og slett veldig glade i å jobbe med hendene og i håndverk. De bygger mye hjemme på sine egne hus og er selvhjulpet i mange praktiske oppgaver. Den delen tror jeg er veldig god læring for elevene. Det må utføres godt håndverk fra start til slutt, sier Rickard.

Mye praktisk arbeid
I tillegg til Da Vinci-broa er det flere prosjekter på trappene. Skolen har tett kontakt med en interesse-forening som har nærområdet som sin hjertesak, og som har laget en natursti i tilknytning til broa og gapahuken. Også her bidrar skolen.

– Vi har bygget informasjonsskilt, og nå skal vi modernisere dem med QR-koder. Vi skal både lage filmer og sette sammen informasjon, slik at de som går tur kan ta opp mobilen, skanne koden og se video og lese mer om området og naturen rundt seg, sier Rickard. Planen er å jobbe med informasjon til naturstien hvert tredje år, slik at alle elevene får være med på det.

Nå har de også fått yngre krefter med på laget, i år jobber hele fire tidligere elever ved skolen og har med seg ulik kompetanse.

– Det er veldig trivelig. Vi har en som er ridelærer, hun er utdannet i hestefag og har i tillegg spesialpedagogikk. Gården hennes ligger 300 meter fra skolen, og der kan elevene få treffe dyrene, ta hånd om dem og jobbe i stallen, sier Rickard. En annen er grafisk designer, og til god hjelp når det skal lages materiell eller jobbes med ulik programvare.

Selv om de kjøpte ferdig impregnert treverk til broa som kom opp i høst, er det flere tilknytta skolen som har gård med sagbruk – noe de gjerne benytter seg av. Det er mye som har blitt bygd i årenes løp: benker, gapahuk, varm og kald kompost, grillhytte og røkeri. For å nevne noe.

– Vi har fått låne hest og en gammel tømmerstutting, og har dratt tømmer på gammelmåten. Vi har også brukt gammel sag og vist kontrasten mellom den nye og den gamle måten å gjøre ting på, sier Rickard.

– Jeg har et lite manuelt sagbruk på gården som vi har brukt når vi har saget materiale til benker og lignende. Det var en aha-opplevelse å se hvordan elevene beregnet mens de gikk fram og tilbake mellom materialet og sagen. Hvor mye var igjen? Hvor mye kunne de få ut av det? De som ikke var så glad i matematikkoppgaver for øvingens skyld, løste da mattestykker som bare det.

Beef jerky til turistene
Etter å ha satt opp røkeri fikk de også prøve seg i bedriftsøkonomi.

– Vi laget beef jerky som ble solgt videre til en lokal bedrift som jobbet med nordlysturisme. De likte krydderblandingen og konsistensen, så den ble videresolgt til folk fra hele verden som snacks i baren. Det var fint for oss, vi måtte kjøpe inn elgkjøtt og fikk se hvor mye av vekta som forsvant i væske under produksjonen.

2020 har vært annerledes-året, også her. Rickard forteller at etter at det første sjokket la seg, har de brukt tiden godt – flere rom på skolen og det fysiske miljøet har blitt oppgradert. I tillegg nyter de godt av en tidligere investering, en egen buss som gjør at de kan dra på ekskursjoner hvor og når de vil, uten å måtte se om de kan ta seg råd til å leie en buss. Det ble også vinn-vinn situasjon for snekreglade elever og ansatte:

– Når vi kjøpte bussen, måtte vi ha en bussgarasje, og det var elevene med på å bygge.