Ny, norsk bok viser hvordan Montessori kan gi mestring, mening og glede for mennesker med demens.
Tekst: Eirin Eikås Foto: Montessori Care
Artikkelen er fra Montessori-magasinet nr. 1 2025.
Vi blir stadig eldre, og vi lever lenger. Det betyr også at flere vil oppleve å få demens, og at de må leve med det lenge. Montessori for Dementia, Disability and Ageing vokser internasjonalt, og har også fått vind i seilene i Norge med ildsjelene i Montessori Care: Carolyn Magnussen og Elisabeth Rydland, som nylig gikk av med pensjon.
Boka «Montessori Miljøbehandling – Mening, mestring og glede for personer med demens» er en praktisk guide med konkrete verktøy og eksempler på hvordan prinsipper fra montessoripedagogikken kan brukes enten det er som pårørende, fagperson eller omsorgsperson.
- Les mer om Montessori Care her.
Begynte som pårørende
Det begynte i rollen som pårørende for de to erfarne montessoripedagogene. Elisabeth hadde jobbet lenge på Oslo montessoriskole, Montessoriskolen Lyse og Bærum montessoriskole, i tillegg til Casa dei Bambini og som styrer i Solsikken Montessoribarnehage Gladheim. Carolyn hadde jobbet på Casa dei bambini, Oslo montessoriskole og Montessoriskolen Lyse.
En morgen ringte Carolyns 85 år gamle svigermor og fortalte at hun hverken kunne finne de små barna sine eller den for lengst avdøde hunden. Carolyn innså at månedene med tørrkokte kjeler og samtaler som gikk i ring med gjentakende spørsmål, hadde gått over i en ny fase. Svigermoren måtte flytte over til en institusjon. Hun var fortsatt oppegående og frisk fysisk, og når Carolyn besøkte henne hadde hun med aviser og tok henne med på ukentlige utflukter. Svigermoren var likevel ulykkelig, og følte at hun kjedet seg i hjel. Hvorfor var det ikke noe annet å gjøre der enn å se på tv?
For Elisabeth Rydland var det møtet med institusjonen tanten hennes havnet på. Beboernes oppholdsrom fungerte som et utrivelig, midlertidig lager for ulikt utstyr, møbler og lamper var ødelagt, bildene som skulle ha hengt på veggen sto stablet på gulvet. Oppholdet ble kort, tanten døde etter tre uker.
Så beboere våkne til liv
På en montessorikonferanse i Roma oppdaget Carolyn Montessori for personer med demens. Noe falt på plass. Hun begynte å ta med montessorimateriell fra klasserommet til svigermorens sykehjem. Hun skreddersydde materiell og aktiviteter basert på svigermorens interesser, behov og funksjonsnivå – meningsfylte aktiviteter der hun kunne bruke både hendene og hodet. Noe skjedde: Carolyn kunne se en markant og positiv endring i svigermorens humør og kognitive funksjon etter kort tid. Kunne dette også fungere for andre?
Carolyn begynte som frivillig på en institusjon for unge voksne med demens. Å bringe inn Montessori dit, beskriver hun som å helle vann på tørre frø. Søvnige, inaktive beboere blomstret opp og våknet til liv. Hun så den urokkelige og grunnleggende menneskelige ånden og hva den trenger, slik Maria Montessori hadde beskrevet den for over hundre år siden.
Carolyn delte begeistringen med sin gode venn og kollega Elisabeth. Sammen utdannet de seg i «Montessori for Ageing and Dementia» med Jennifer Brush i Dublin. Kurset og feltarbeidet var så dyptgripende og livsendrende at de begge visste at de måtte endre kurs. Tretti år lange karrierer som montessoripedagoger i skolen var over. Det var dette de skulle jobbe med.
- Kurs i Oslo 29. april: Montessori Miljøbehandling
Vinn-vinn for beboere og ansatte
Spol fram til 2025. Denne våren gir Cappelen Damm ut boka deres «Montessori Mijøbehandling – Mening, mestring og glede for personer med demens». Elisabeth har nylig gått av med pensjon, mens Carolyn driver Montessori Care videre og er i ferd med å selv bli AMI trainer for Montessori for Ageing, Dementia and Disability.
De har jobbet med å implementere Montessori for unge voksne med demens på Villa Enerhaugen og senere Furuset hageby, og har med stor suksess samarbeidet med Kvinesdal bo- og dagsenter. Til Aldring og helse sier virksomhetsleder der, Line Daastøl:
– Målet er at våre beboere skal oppleve livsglede og ha gode hverdager. Ved å bidra til deres mestring, får våre medarbeidere også bedre dager. Dette skaper en vinn-vinn-situasjon for alle.
Det understreker et viktig poeng for Montessori Care. Å få Montessori inn på sykehjemmene handler ikke om å legge enda flere oppgaver på de ansatte. Tvert imot kan arbeidsdagen bli lettere og mer meningsfylt.
– Dette handler om verdighet for beboerne, å føle at man bor et sted der det er godt å være. Men vi ser også at det minsker sykefraværet blant de ansatte. I stedet for å være en sjekkliste over mat, stell og vask, er fokuset på relasjoner. Det er mye mer verdifullt, sier Carolyn.
Hun understreker at det er mange dyktige og omsorgsfulle mennesker som jobber innen eldreomsorg.
– Det er utrolig viktig at vi hedrer de som jobber med dette. Det er ikke en lett jobb de har.
Utfordringen er ofte heller systemet, der beboerne blir sittende passive, uten at noen har det som sin oppgave å gi dem noe å gjøre. Man ender opp med å gjøre det man blir opplært til og målt på. Og noen ganger vet man rett og slett ikke bedre. Carolyn forteller om sin første jobb i det hun beskriver som et slumområde i Milwaukee i USA.
– De ga meg et nøkkelknippe og et tomt rom, og fem dager senere tok jeg imot gutter med adferdsvansker. Det var kjempevanskelig, jeg gikk hjem hver dag og la meg kl. 17. På en kongress så jeg en stand med montessorimateriell og det var en åpenbaring. When you know better, you do better, sier hun.
At hverdagen blir bedre også for de ansatte, kan Kvinesdal bekrefte. Når beboerne får muligheten til å gjøre enkelte oppgaver selv, letter det hverdagen for de ansatte. Og så er det rett og slett hyggeligere – som når beboerne og personalet spiser måltidene sammen, og gjerne blir sittende og snakke sammen lenge etter at måltidet er avsluttet. Det gjør godt for både næringsinntaket og den psykiske helsen. Materiell som aktiverer flere sanser, starter og forankrer samtaler, gjør det lettere for pårørende og ansatte å bygge og vedlikeholde relasjoner.
Sykere enn nødvendig
I det internasjonale montessoriforbundet, AMI, er Anne Kelly leder for arbeidet med Montessori for eldre og demente. Hun er selv sykepleier og har over førti års erfaring med arbeid med demente.
– Hun sier at én ting er at disse menneskene blir verre av selve sykdommen de har, en annen er at de veldig ofte blir dårligere fordi de gjenværende evnene deres ikke blir stimulert, sier Carolyn. Passivitet skaper svekkelse.
– Hvis de eldre blir matet og aldri får spise selv, da blir den evnen borte. Som med barn må man gi akkurat nok hjelp, men ikke for mye. Forskjellen er at det handler om å bygge opp selvstendighet med de små, mens det handler om å holde vedlike for de eldre, sier hun, og legger til at det samme gjelder prating og lesing. Det er evner som må brukes jevnlig.
En vanlig utfordring er at sykehjem er lagt opp etter et minste felles multiplum, der de beboerne som har dårligst funksjonsevne setter standarden for resten. Carolyn viser et bilde fra svigermorens sykehjem.
– Her ser du at de har satt opp kontaktpapir på vinduene. En av min svigermors få gleder var å sitte der og se ut på trærne. Så fikk de problemer med at en av beboerne ble psykotisk og snakket til sitt eget speilbilde når det ble mørkt. Dermed ble det slutt på å kunne se ut. Jeg prøvde å få dem til å løse dette på en annen måte, men det gikk ikke.
Holder kurs
I slutten av april skal Carolyn holde et introduksjonskurs i Montessori Miljøbehandling for fagarbeidere, omsorgspersoner og alle som er nysgjerrige på hvordan små grep kan skape store endringer og lage gode hverdager for personer med demens.
Hun reiser også gjerne rundt for å holde kurs og foredrag, og er opptatt av hvordan samarbeid mellom skoler, barnehager og boliger med eldre og demente er noe alle tjener på.
Planen er å tilby AMI-sertifiserte kurs i Montessori for Dementia, Disability and Ageing mot slutten av 2025. Det anbefaler hun til alle som er nysgjerrige og vurderer å gå samme vei som hun har gjort.
– Det er utrolig spennende. Som lærer var det ikke en vanskelig overgang, det var utrolig lett og hyggelig å være med eldre mennesker. Man får brukt kompetansen sin på en ny måte.