Reportasje fra Montessori nr. 3, 2016. Tekst: Nina Johansen

Elevene er tilsynelatende som ungdomsskoleelever flest. De er midt i en periode i livet hvor utviklingen til tider er enorm og forandringene store – både fysisk, mentalt og emosjonelt. Men til forskjell fra andre ungdomsskoleelever har disse elevene deler av skolehverdagen sin på en gård, hvor arbeid og studier går hånd i hånd. Vi har besøkt Tønsberg Montessori Ungdomsskole.

Vi sitter samlet i ring. Dagens gjøremål og arbeidsoppgaver skal fordeles. Noen skal fortsette arbeidet i sagbruket, det må kuttes mer materiale til det nye drivhuset som bygges. Hønene må mates, det må gjøres klart til andungene kommer, et vindu må repareres, rammer til biene må snekres. Elevene må også gå manngard i gresset for å se etter rådyr. Det går et sukk gjennom ungdommene når læreren forteller at et rådyr ble tatt av slåmaskinen i fjor.

Vi er på Adal Østre gård i Borre, en besøksgård Tønsberg Montessori har knyttet seg til. Elevene har allerede siden oppstarten av ungdomsskolen i 2014 gjort mye arbeid på gården, og den fungerer som deres lille samfunn. Her får de et tilrettelagt miljø som er tilpasset det utviklingstrinnet de er på. Dette miljøet vil de gjerne vise frem, og derfor tok en av elevene ved ungdomsskolen kontakt med oss i Norsk Montessoriforbund for å høre om vi ville komme på besøk. Pia Sophie Torshaug har fått rollen som PR-ansvarlig ved ungdomsskolen, og hun viser oss rundt når vi ankommer gården.

For en besøkende kan det virke ganske idyllisk, og det er det også, og det er ingen tvil om at det foregår mye nyttig skolearbeid her. Arbeidet er elevstyrt, og de tar selv stor del i planleggingen og gjennomføringen av de prosjektene de har på gården. Akkurat nå er det viktigste prosjektet et nytt drivhus, som elevene bygger selv. De har planlagt, tegnet, regnet, konstruert, bestilt og laget materialer, og er godt i gang med grunnarbeidet. Ved vårt besøk er fundamentet støpt, og i dag skal det avdukes etter å ha tørket ferdig. I tillegg til arbeidet med drivhuset observerer vi elever som jobber med å reparere rekkverk, noen mater dyrene, noen lager lunsj, en gruppe elever jobber med en bok de har lest som skal dramatiseres for de andre, to maler dører og en lager hus til andungene som kommer snart. Noen elever har gått birøkterkurs, og jobber med å klargjøre rammer til bikubene.

– Perfekt for meg!
Sander Amin Laastad går i 8. klasse og i dag er hans oppgave knyttet til drivhuset. – Jeg jobber en del med drivhuset, og så liker jeg å stelle med hønene, sier Sander. Planen var egentlig å gå på en annen ungdomsskole, etter å ha gått i 1.-7.trinn ved en montessoriskole, men moren overtalte ham til å begynne på Tønsberg Montessori. Det har han ikke angret på.

– Hun kjenner meg nok godt! Dette er helt perfekt for meg. Vi lærer om det som kommer fremover i livet, sier han, og forteller at han lærer mye nytt og at han føler at arbeidet han gjør ved gården er viktig.

– Her kan man ikke somle rundt, vi må ta ansvar. Jeg må snakke med lærerne for å gjøre ting riktig, og be om hjelp hvis jeg trenger det. For eksempel kan jeg jo kutte meg på saga hvis jeg gjør det feil, eller hønene kan dø hvis jeg glemmer å mate dem.

Sander er fornøyd med samholdet de har i gruppen, og mener at alle har en rolle og gjør en nyttig innsats for fellesskapet. Han forteller at lærerne gir dem oppgaver de mener de kan mestre, men at de også får utfordret seg selv.

– Jeg kunne ingenting om snekring, men nå kan jeg masse. Når vi jobbet med å lage gapahuken lærte jeg også å bruke automatisk sag.

Observerer og tilrettelegger

Det er mye fysisk arbeid ved gården, og noen kan kanskje stille spørsmålet «Men hva med fagene?». Montessoripedagogene ved Tønsberg Montessori Ungdomsskole, Lars Brunborg og Karl Bruun, kan fortelle at her er ingenting overlatt til tilfeldighetene.

– For oss er det viktig å skape et miljø som er tilpasset ungdommenes behov i den aldersgruppen de befinner seg i. Vi bruker det Montessori skrev om dette utviklingstrinnet som retningsgivende, men vi må alltid følge ungdommene – vi må observere og tilrettelegge.

De er begge to erfarne montessoripedagoger, som har tatt AMI/NAMTA Adolescent Orientation.

– Vi legger opp undervisningen med utgangspunkt i utforskende arbeid av varierende omfang. Et eksempel er drivhuset. Her får vi knyttet inn mange fagområder og kompetansemål. Utforskende arbeid har utgangspunkt i ekte problemløsning og målrettede oppgaver som er viktige for det lille samfunnet.

Stor forskjell fra klasserommet
I tillegg til at gården er et egnet sted for studier og arbeid, mener lærerne også at dette er et godt sted for elevene å være, hvor elevenes moralske og sosiale utvikling styrkes og ivaretas. Ungdomstiden er en tid der det voksne mennesket dannes, en tid med store endringer hvor elevene er sårbare. De må være i et beskyttet miljø, der de får rom for å være sårbare. De har behov for selvrefleksjon, testing av seg selv og de må jobbe med følelser.

– Dette ser vi at kommer mye mer frem på gården enn det gjør i et klasserom. Elevene er mer åpne og ærlige på gården, og alt kommer frem. Det er en helt tydelig forskjell! forteller Lars. Lærernes erfaring er at elevene føler seg trygge på gården. De har eierskap til den. Skolelokalene og gården utgjør elevenes miniatyrsamfunn. Her kan elevene lære om og forstå den verden de lever i, gjøre nytte for seg, bety noe for andre, finne sin identitet og bli respektert for den de er.

– Gården er materiellet ved en montessoriungdomsskole, og vi voksne er en del av materiellet. Vi skal være et anker, representere stabilitet, tilrettelegge, veilede, og være et speil som reflekterer hva ungdommene tenker og gjør, forteller Lars.

For å lykkes med å bygge en god montessoriungdomsskole mener de det er viktig at alle involverte har den rette holdningen. Det gjelder både styret, administrasjonen og personalet. Alle har ulike roller som er verdifulle, men alle må ha den rette holdningen. Selv er de meget fornøyd med å jobbe på Tønsberg Montessori, hvor styret, ledelsen og resten av personalet er viktige støttespillere. De får også gode tilbakemeldinger fra foresatte.

– Foreldrene er svært positive, sier Karl. De er også med og bidrar med spesialkompetanse, kommer på dugnader og hjelper til med arbeid på gården som elevene av ulike årsaker ikke kan utføre.

Også lokalsamfunnet bidrar og blir engasjerte i elevenes arbeid på gården. Det er mange som gjerne vil bidra og hjelpe, og de stiller opp med både ekspertise, utstyr og sin egen tid.

– Vi har fått donert settepoteter av landbruket på Bastøy (innsatte og ansatte), vi får rabatter hos blant annet Maxbo og Tools, vi har hatt en blikkenslager som har donert en jobb og får gratis møbler av gjenbruksbutikker – det er et helt fantastisk engasjement.

Sammensveiset gjeng
Enya Heggeli Wilhelmsen går i 9. klasse ved Tønsberg Montessori Ungdomsskole. Hun forteller litt om hvilke reaksjoner hun vanligvis får når hun forteller folk om skolen sin.

– Det er mange som spør, og det er mange som sier «Du er skikkelig heldig!». Jeg forteller gjerne at vi ikke har vanlige pulter og at vi prøver å ha et lite samfunn her på gården. Men jeg sier også at vi ikke bare lærer om gårdsbruk, sier hun. Alle har flere roller på gården, og ingen gjør det samme hele tiden. Enya er nå leder for «Bihuset», og synes i tillegg det er gøy å jobbe med drivhuset og å pusse opp lokalene.

– Vi får så masse erfaring med forskjellig arbeid, og det er mye man må tenke på.

Hun synes det er positivt at alle får ha en mening, og at alle har en rolle i fellesskapet.

–Vi er sammensveiset, og alle er venner.

Egen mikroøkonomi
Maria Montessori skrev om ungdomstiden «…work on the land is an introduction both to nature and to civilization and gives a limitless field for scientific and historic studies. If the produce can be used commercially this brings in the fundamental mechanism of society, that of production and exchange, on which economic life is based. This means that there is an opportunity to learn both academically and through actual experience what are the elements of social life.» (Maria Montessori; From Childhood to Adolescence)

Ungdommene her har bygget opp en egen mikroøkonomi, og får således ta del i det økonomiske livet som er grunnlaget for samfunnet. Det blir en økonomi i fellesskapet, som gjør at de kan reinvestere i nye prosjekter. De må vise skolens ledelse (rektor) at de kan drive en forsvarlig økonomi og at de kan betjene lån/tilskudd de får. Da kan de få nye tilskudd til nye prosjekter. De lærer seg også at økonomi ikke alltid er forutsigbart, og at det ikke er alt de kan ha kontroll over. Et eksempel er at våren 2015 var katastrofal for birøktere landet over, også for elevene ved TMU, noe som førte til at de gikk i underskudd på salg av honning. Til gjengjeld gikk de i overskudd på potetene, slik at de totalt sett gikk i pluss.

I tillegg til erfaring med økonomi og reelle konsekvenser, får elevene her også erfaring med det å være en del av en gruppe, et samfunn, og de blir kjent med naturen og miljøet rundt seg. De lærer om naturen og det menneskeskapte på en måte som gjør de i stand til å forstå menneskets rolle i samfunnet og bli en reell bidragsytende del av den voksne verden. På Tønsberg Montessori Ungdomsskole er de opptatt av at alt de gjør skal være forankret i pedagogikken.

– Hvis vi lærerne er uenige om noe når vi planlegger undervisningen, så ser vi til litteraturen og Maria Montessoris tekster, forteller Lars.

– Der ligger fasiten.

• Eksempel fra Tønsberg Montessori Ungdomsskoles arbeidsplan