Onsdag 15. september møtte deltakere på et av kursene opp til første samling i etterutdanning i praktisk drift og pedagogisk bruk av skolehage på Gartneriet på Bygdø Kongsgård.

– Vi har prøvd oss litt på skolehage, men vi ser at vi trenger mer kompetanse. Det er vanskelig å vite hva og hvor vi skal dyrke, sier Stéphanie Chaigneau, som er rektor på barnetrinnet på Bærum montessoriskole, og legger til:

– Men vi har store ambisjoner!

De 26 deltakerne som er samlet i Gartneriet kommer fra Bærum montessoriskole, Montessoriskolen Lyse, Vollen montessoriskole, Vollen montessoribarnehage, Ringerike Montessori, Steinsfjorden montessoriskole, Steinerskolen på Hurum og Rudolf Steinerbarnehagen i Asker.

Mens noen må legge vekt på å beskytte avlingene fra de aller minste barnas ivrige hender, ønsker andre å lage en dyrkningsarena som passer til behovene på ungdomstrinnet. Til tross for spennet i aldersgruppene de jobber med, er mange av spørsmålene de samme:

Hva kan vi få til på den plassen vi har? Hvordan kan vi lage systemer som ikke gjør oss avhengig av ildsjeler som gjør all jobben? Hva bør vi dyrke? Hva gir mest næringsrik jord?

Etter en presentasjonsrunde og lunsj med kortreist mat fra egen kjøkkenhage, kongsgården og gårdsysteriet, blir deltakerne delt inn i grupper. Marianne Leisner som er driftsansvarlig for Gartneriet tar med en gruppe på omvisning på anlegget. Biolog og pedagog Linda Jolly fra NMBU forteller om jord, og ser på jordprøvene deltakerne har med fra egen skolehage. Annikken Jøssund fra NMBU viser ulike eksempler på frø, og tar deltakerne med på frøsanking i de store blomsterbedene utenfor drivhuset.

Samarbeid
Etterutdanningen er et samarbeid mellom lærerutdanningen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Montessori Norge og Steinerhøyskolen, og finansiert gjennom statsforvalteren og desentralisert ordning for kompetanseutvikling (dekomp).

Gjennom to år med tre samlinger per semester får deltakerne både følge sin egen skolehage og dyrkningsanlegget på Gartneriet gjennom årstidene. I tillegg får de hjemmebesøk av skolehagepedagoger inntil to ganger per år for å få hjelp til å se på muligheter og løsninger.

Parallelt med denne gruppa, holder NMBU også samlinger for  en annen gruppe fra montessoriskoler og -barnehager i Vitenparken i Ås. Mette Nordby er faglig leder for etterutdanning av lærere ved NMBU, og det var hun som tok kontakt med Montessori Norge for å høre om det var interesse for et slikt samarbeid.

Hun var styreleder for Steinsfjorden montessoriskole før skolen startet opp, og visste at skolehage var helt i tråd med montessoripedagogikken. I tillegg har hun fulgt denne offentlige finansieringsordningen for etterutdanning siden den startet og kjenner systemet godt.

– Derfor visste jeg at det var gode muligheter for at vi kunne få finansiert en slik etterutdanning. Friskolene faller litt utenfor systemet, og har derfor til nå fått få midler i ordningen, forteller hun.

Selv om det er NMBU som er ansvarlig for og eier det skolehagefaglige innholdet, er det hverken studiepoeng eller eksamen. Derimot kan deltakerne regne med soleklare tilbakemeldinger fra pallekarmer, blomsterbed og potetåkre i løpet av de to årene samarbeidet skal vare.

Dele kunnskap og erfaringer
Deltaker Nina Basberg fra Steinsfjorden montessoriskole forteller at de begynte med planlegging av skolehagen i februar i år.

– Vi kjøpte inn frø og helt enkle ting som såpotter og plantingspotter. Vi vil holde det enklest mulig og plante vekster vi kan bruke, som for eksempel spiselige blomster, sier hun.

Skolen har fått mye gratis materialer, og har blant annet fått hente naturstein i et steinbrudd. Før sommerferien sto urtehagen klar, og de har frukttrær, fruktbusker og potet.

Gjennom sommeren har de dyrket salat og reddiker, og til tross for tørke har det meste klart seg.

– Jeg har kjøkkenhage selv, så jeg vet hvor mye jobb det kan være med luking og vanning. I sommer måtte jeg ta en sjau i skolehagen, men det var det. De foresatte har hjulpet til, og innsatsen deres har vært over all forventning.

Med denne etterutdanningen ønsker hun både å få bekreftet at de er på rett vei, og å ta skolehagen et hakk videre.

– De som holder dette kurset har enormt med kunnskap, og selv de sier at man aldri blir utlært. Det er også fint å kunne dele erfaringer med andre skoler og barnehager.

«Dekomp» og «rekomp»?
Det som blir kalt dekomp og rekomp er de nye nasjonale satsingene for etterutdanning. Gjennom desentralisert kompetanseordning for skolen (dekomp) og regional kompetanseordning for barnehagen (rekomp), blir det tildelt midler til etterutdanning som skal stimulere kompetanseheving i samarbeid med et universitet eller en høyskole, og helst i tiltak hvor flere skoleeiere og/eller barnehageeiere er representert. Hvordan selve ordningen gjennomføres i praksis kan variere fra statsforvalter til statsforvalter (tidligere fylkesmann).

For montessoriskolene og -barnehagene har det vært utfordrende, forteller Nina Johansen, daglig leder i Montessori Norge.

– Veldig mye av det som skjer lokalt er rettet mot fagfornyelsen og de offentlige skolene. Vi er et nasjonalt nettverk som har de samme behovene på tvers av regioner. Denne ordningen passer også best for det kommunale skolesystemet, der kommunene kan lage felles bestillinger på kompetanseutvikling for alle sine skoler. Tanken har vært at montessoriskoler og andre friskoler skal sitte sammen med de offentlige skolene i felles samarbeidsforum, men der vil man alltid være i mindretall. Da er det vanskelig å bli hørt, sier hun.

Hun forteller at det finnes eksempler på at friskoler i en region går sammen i et eget nettverk, uten de offentlige skolene.

– Man kan være heldig og finne noe som fungerer for alle. Men utfordringen er egentlig den samme. Vi har fortsatt en egen læreplan, og ikke nødvendigvis noe til felles med andre friskoler når det gjelder etterutdanningsbehov. Vi har bedt om å få ha et eget nasjonalt samarbeidsforum for oss, slik de internasjonale skolene har, men får ikke gjennomslag for det. I verste fall kan det føre til at den eneste mulighetene til å få midler til etterutdanning, er å bli med på noe som ikke er relevant for oss. Det er snakk om store summer fra det offentlige, og da synes jeg vi er forpliktet til å bruke det på noe som er nyttig og gir reell verdi for våre skoler og barnehager.

En annen utfordring ved den desentraliserte ordningen er at den kompetansen skolene og barnehagene ønsker og trenger ikke nødvendigvis er tilgjengelig lokalt.

– Per i dag er det bare et universitet, Universitetet i Sørøst-Norge, som har montessorikompetanse. I tillegg finnes det noen unntak, som NMBU, som har en spesifikk kompetanse som passer til våre behov. Det er viktig at etterutdanningen faktisk er i tråd med den læreplanen vi driver etter.

At alt skal gjøres gjennom de ulike statsforvalterne, gjør det også krevende for skolene og barnehagene å navigere byråkratiet med søking om midler selv.

– Jeg har meldt meg som representant for samarbeidsforumet i Viken for å se hvordan denne ordningen fungerer fra innsiden. At vi kan ta jobben med å søke og få midler, er et eksempel på hvordan vi kan hjelpe skolene og barnehagene med å få sin del av disse midlene til etterutdanning. Der er NMBU en perfekt samarbeidspartner – de har kompetanse som passer til vår pedagogikk, og etterutdanningen i skolehage er rettet mot både skole og barnehage. Denne gangen var det regionalt i Viken, men lærdommen fra dette prosjektet tar vi med oss videre. Målet er å få på plass samarbeid og løsninger som kommer hele landet til gode.

Må ha lokal dyrkningsarena
Mette Nordby forteller at NMBU er positiv til å kunne initiere skolehagetiltak for deltakere utenfor Østlandsområdet. Å ha friskoleorganisasjonene som kontaktpunkt framfor den enkelte rektor eller styrer, har fungert godt.

– Men for å få til dette andre steder i landet er vi er avhengige av å ha en lokal dyrkningsarena. Det er litt som at man må ha tilgang til vann for holde svømmekurs, sier hun.

Derfor må de eventuelt knytte til seg ressurspunkter rundt om i landet der samlingene kan foregå.

– Det holder ikke å bare møtes til samling én gang. Man må kunne følge den årvisse utviklingen over tid, enten det er plantene i hagen eller komposteringen. Dette er en grunnutdanning, der deltakerne får basiskunnskap i å dyrke gjennom fire årstider, og å koble dette til det didaktiske. Eksperter blir lærerne først gjennom utprøving i egen skolehage og i egen undervisning.