Tekst: Eirin Eikås

Trondheim montessoriskole er nå inne i sitt andre skoleår, og har elever fra første til femte trinn.

– Planen er at vi skal ha ungdomstrinn om få år slik at elevene vi har i dag vil kunne fortsette her, sier rektor Monica Korsnes.

– Vi har godkjenning for første til tiende trinn og 120 elever. Men vi bygger oss opp fra bunnen. I år har vi tjue elever, og vi planlegger for førti elever neste år. Vi har tatt inn elleve søkere til neste skoleår på første og andre trinn, sier hun og forteller at de har utsatt søknadsfristen for å kunne fylle opp litt mer.

Det tar litt tid å gjøre den nye skolen kjent for folk, samtidig får de strålende tilbakemeldinger fra de foresatte. Nærheten til montessoribarnehagen i etasjen under lover også godt for rekrutteringen i årene framover.

Utfordrende å starte byskole
I montessorimiljøet snakker vi ofte om å kunne tilby «hele løpet», altså at barn skal kunne få et montessoritilbud fra de første barnehageårene til de går ut av ungdomsskolen. Gjerne etter det også, men å starte videregående montessoriskoler er et lengre lerret å bleke. For montessoriskoler i kommuner med full barnehagedekning, er nettopp det å kunne tilby et helt montessoriløp et viktig argument for å få starte montessoribarnehage. Slik lovverket fungerer i dag er det enklere å få godkjenning til å starte en montessoriskole enn en barnehage. For den som ønsker å starte en montessoriskole i en by derimot, er det ikke nødvendigvis å få godkjenning til å drive skole som er det største hinderet.

Mens regionen Trøndelag er godt representert på kartet over montessoriskoler, har Trondheim kun hatt montessoribarnehager. Og det til tross for at byen er et av landets mest folketette områder. Mens alt egentlig burde ligge til rette for et bredere pedagogisk tilbud i de største byene, har byskolene egne utfordringer: Folketett betyr også at det er trangere om plassen, og det er høye priser og rift om aktuelle bygg og tomter som innfrir alle krav. Derfor var det all grunn til å juble litt ekstra da Trondheim montessoriskole endelig kunne åpne dørene for elever høsten 2019. Samtidig er det også fordeler som byskole: Et potensielt stort elevgrunnlag, et etablert kollektivtilbud og nærhet til der mange jobber eller bor.

Fleksible lokaler
Lokalene skolen og barnehagen har etablert seg i har en lang historie. I det høyreiste murbygget har det tidligere vært psykiatrisk sykehus og deretter lærerhøgskole. Nå er Trondheim montessoriskole og Forskerspiren to av flere aktører som leier plass i bygningene, og det gir fleksibilitet for en skole i vekst å kunne legge til eller fjerne rom etter behov.

– Det er blant annet en idrettsungdomsskole her, og Lukas videregående skole som tilbyr helse- og oppvekstfag. Det ligger også en steinerskole like ved, og vi samarbeidet med dem om SFO det første året, forteller Monica.

– Vi har også tilgang til å leie skolekjøkken, gymsal, treningsrom med styrkeapparater, kjemirom, sløydsal og et stort auditorium. Å kunne leie et større auditorium enn det vi har gjorde det mulig for oss å holde et fysisk foreldremøte med god avstand, til tross for korona.

Montessorielevene og -barnehagebarna ser også ut til å se fordeler med naboskapet: som at det slentrer noen vennlige russ (med russekort!) forbi mens de er ute og sykler på asfalten mellom bygningene. Mens barnehagen og skolen har «bakgården» på østsiden, vender vestsiden mot det grønne uteområdet de er i ferd med å opparbeide. Her er det også utsikt til Trondheimsfjorden som er nærmeste nabo. Rett nedenfor ligger turområder som Ladestien og Rotvollfjæra.

Fersk lederduo
Lederduoen ved barnehagen og skolen er relativt ferske i rollene. Rektor Monica Korsnes er montessoripedagog og hadde jobbet ved skolen som kontaktlærer i oppstartsåret da hun tok over som rektor høsten 2020. Før det jobbet hun ved Helgådal montessoriskole lenger nord i Trøndelag.

Hun forteller at hun er glad i å være ute i klasserommet, og at hun fortsatt underviser og er mye sammen med barna. I tillegg ser hun verdien av at hun som rektor også har montessorikompetanse.

– Det gir en nærhet til klasserommet, og gjør det lettere å se hva som fungerer og legge til rette for det.

Styrer i barnehagen, Gunn-Rita Norheim, har jobbet i Forskerspiren siden de startet opp på Rotvoll høsten 2019. I desember 2020 tok hun over som vikarierende styreleder ut 2021.

– Det har vært en hektisk tid, og mye å sette seg inn i. Da barnehagen flyttet hit utvidet vi antall plasser til 44, og vi har brukt tid på oppussing og få det slik vi vil ha det, sier Gunn-Rita.

Hun har ikke selv montessoriutdanning (ennå!), men kan samtidig ikke se for seg å gå tilbake til en ordinær barnehage etter snart to år på Rotvoll.

– Dette var helt nytt for meg, og det tar litt tid å komme inn i det. Men jeg liker måten barna jobber på, og jeg ser nytten i at de får øve på selvstendighet og være med på det de voksne gjør. Jeg skulle ønske det var mer om montessoripedagogikk i barnehagelærer- og lærerutdanningene. Nå kjenner jeg litt på at vi er en «godt bevart hemmelighet», og at vi må jobbe med at folk skal få øynene opp for oss.

Flyttet barnehagen
Da Trondheim montessoriskole ble etablert, hadde barnehagen Forskerspiren allerede gitt et montessoritilbud i byen siden 2010. Barnehagen er en søsterbarnehage av Montessoribarnehagen Solsikken, som har flere avdelinger i Oslo. Våren 2019 pakket de sammen materiell, utstyr og møbler i Strindvegen, et steinkast unna NTNU, og flyttet fem kilometer nordøst til Rotvoll.

– Flyttingen gikk fint, men vi visste jo ikke helt hva vi gikk til, forteller montessoripedagog Merethe Austad. Hun er pedagogisk leder på Barnas hus, avdelingen for 3 til 6-åringene, og har jobbet ved Forskerspiren siden 2012.

– Det gikk med mye tid til flytting og å pakke ut i løpet av sommerferien, og særlig Linda Hoff som var styrer i barnehagen sto på. Det var masse arbeid og hektisk, men det var også spennende. Jeg husker at vi var på besøk her og så rommene, helt hvitt og tomt. Det var vanskelig å se for seg hvordan vi skulle innrede det, forteller hun.

Heldigvis var det hjelp å få. Kunstner Toril Opdal som har lang erfaring i å innrede og forskjønne montessoribarnehager har gitt uvurderlig hjelp og lagt et godt grunnlag.

– Hadde det ikke vært for henne, tror jeg at jeg hadde blitt stående med pappesker og tomme hyller og klø meg i hodet, ler Merethe.

Hun forteller at de har bodd seg inn i de nye lokalene nå, men at den første høsten var utfordrende.

– Vi hadde en større barnegruppe, og alt av rutiner måtte settes på ny. Vi hadde også nye ansatte, og brukte høsten til å prøve og feile en del. Men i løpet av vinteren falt det på plass. Så kom korona, og vi måtte tenke helt nytt. Den første våren var vi stengt, bortsett fra for noen barn med foreldre i samfunnskritiske roller. Vi tenkte mye på hvordan vi skulle ivareta barna som var hjemme og hvordan vi  skulle opprettholde montessoripedagogikken når barnehagen åpnet igjen og vi skulle være i små kohorter med mye utetid.

Til tross for at barnehagen flyttet til en helt annen del av byen, ble mange barn, særlig de eldste, med til de nye lokalene på Rotvoll.

– Det er flere som har ganske lang reisevei. Men de vil gå her hos oss, sier Merethe. Hun er fornøyd med flyttingen.

– Jeg synes uteområdet og beliggenheten er veldig fin, og det er viktig nå som vi ikke får dratt ut til museum og lignende. Vi har Ladestien, Rotvollfjæra, Ringvebukta, St. Hanshaugen og flere andre uteområder vi kan bruke, og asfalten rett utenfor er godt lagt til rette for sykling.

Planlegger tettere samarbeid
Nå holder barnehagen til i første etasje, mens skolen er i ferd med å fylle opp den andre etasjen. Barnehagen har store, gode grupperom fordelt på tre grupper – småbarnas hus for de aller minste, toddlernes hus der 2-3-åringene holder til, og barnas hus for 3-6-åringene. I andre etasje er det flere, mindre rom og det byr på utfordringer.

– Det første året delte vi SFO med steinerskolen. Da ble barna hentet her og tatt med ned til fritidshjemmet, som de kaller det. I år startet vi opp SFO selv i et eget rom, men nå ser jeg at vi trenger det rommet til skolen. Det er en kabal som må gå opp, men vi har heldigvis mulighet til å leie flere rom etter hvert som vi trenger det, sier Monica. Selv om bygningsmassen ikke alltid spiller på lag, føler hun at de har landet på Rotvoll.

– Det er her vi skal være. Dette bygget er jo ikke laget for å være en montessoriskole, men samtidig har det andre kvaliteter. Det er et historisk og vakkert bygg, og det høyt under taket i rommene. Utsikten er vakker, og beliggenheten er veldig god. Vi bor oss inn og får ta tida til hjelp.

En annen utfordring de har kjent på er så klart korona-pandemien. Fra samlokalisering og planer om samarbeid, ble det stenging og etter hvert strenge adskilte kohorter.

– Etter korona skal vi ha mer samarbeid enn vi hadde i fjor, sier Monica.

– Ting vi har gjort er for eksempel at skoleelevene har hatt lesestund med de eldste barnehagebarna, og det har gått på rundgang å få være med ned til Barnas hus for å spise sammen. I tillegg har barnehagebarna også fått være med opp til skolen.

– Vi planlegger også å organisere felles turdager, for eksempel at skolestarterne blir med skolen på tur, legger Gunn-Rita til.

– Det er lettere å kommunisere på tvers av barnehage og skole når vi ser hverandre, og det gjør også at vi kan bevisstgjøre foreldrene. For eksempel ved at skolen er med på foreldremøtene våre i barnehagen.

Nettopp tettere samarbeid mellom skolen og barnehagen er en nøkkel til rekruttering. Det er allerede en del søsken på tvers av barnehagen og skolen, og til høsten skal tre barn gå videre fra barnehagen til skolen.

– Vi ser at grunnen til at noen foreldre ikke velger montessoriskolen her, er at de vil ha barna sine på nærskolen. I tillegg er skolen såpass ny at det er forståelig at noen velger å sitte litt på gjerdet, sier Gunn-Rita.

Monica forteller at skoleveien også kan være en utfordring for de aller minste. Å være seks år og skulle bytte buss alene i Trondheim sentrum er ikke bare-bare.

– Men jeg tror rekrutteringen vil gå bedre og bedre når vi blir større. Når det er få barn er det små ting som kan være avgjørende, som for eksempel at det vil være få gutter på trinnet. Venner er så viktig i denne alderen, og når vi får flere elever blir gruppene store nok til at alle vil finne noen å bygge vennskap med, sier Monica.

– Målet er at store deler av rekrutteringen skal være fra barnehagen. Da får vi foreldre som vil ha montessoripedagogikk og vet hva de velger, og det tror jeg vi får til. Vi må være tålmodige og bygge oss opp fra bunnen. Heller det, enn at vi ikke får jobbe med montessoripedagogikken.

Artikkelen sto på trykk i Montessori magasin nr. 2 2021.