Svar på Høring – endringer i forskrift til friskoleloven, økonomiforskrift til friskoleloven, forskrift til opplæringsloven og forskrift om diverse skoler etter voksenopplæringsloven kap. 4

3.3.1. Spørsmål: Støtter dere forslaget om at spesialkompetanse må være studiepoenggivende høyere utdanning og ha et omfang på minimum 60 studiepoeng?
Ja/nei
Nei

3.3.1. Spørsmål: Dersom dere mener at andre kurstilbud kan fylle kravet til tilstrekkelig spesialkompetanse, ber vi om innspill på hvilke tilbud dette kan gjelde og hvordan disse kan kvalitetssikres.

Vår kommentar:

Norsk Montessoriforbund (NMF) er enig med Utdanningsdirektoratet når det gjelder krav om at undervisningspersonale ved montessoriskoler må ha spisskompetanse for å sikre at opplæringen er i tråd med den anerkjente pedagogiske retningen, i vårt tilfelle montessoripedagogikk. Det er helt avgjørende for kvaliteten på en montessoriskole, og elevens læringsutbytte, at det pedagogiske personalet har videreutdanning i montessoripedagogikk.

NMF er derimot uenige i at denne videreutdanningen må bestå av kun høyere utdanning av minimum 60 studiepoengs omfang. Vi ser primært to utfordringer med forslaget dere legger frem:

1. Tilgangen på studiepoenggivende montessoriutdanning er ikke helt slik Utdanningsdirektoratet legger frem i høringsbrevet.
2. Dersom kun studiepoenggivende montessoriutdanning vil telle som godkjent kompetanse, vil det norske montessorimiljøet gå glipp av mange internasjonale montessoriutdanningsprogram av svært høy kvalitet, og således miste mye av sin internasjonale relasjon og relevans.

Videre utdyper vi våre standpunkt, og kommer med forslag til en alternativ måte å kvalitetssikre undervisningen på.

Utdanningsdirektoratet skriver: Det er rimelig at en forskriftsfesting tar i betrakting hvilke muligheter som finnes for videreutdanning i dag. Det er siden 2010 startet opp videreutdanninger i montessoripedagogikk både ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold3, og ved Høgskolen i Nesna4. Det er også samlingsbaserte utdanninger ved universiteter i Sverige. Det er således en mye større tilgang på studiepoenggivende utdanninger innenfor montessoripedagogikk i dag enn da Utdanningsdirektoratet ga retningslinjer i 2010.

Dette er ikke helt korrekt. Utdanningstilbudet som ble startet ved Høgskolen i Nesna er ikke lenger et alternativ, og etter vår kjennskap er det ikke planer om å starte med nye kull der per i dag. Det er kun Høgskolen i Sørøst-Norge, HSN, (tidligere Høgskolen i Buskerud og Vestfold) som tilbyr studiepoenggivende videreutdanning i montessoripedagogikk i Norge i dag. Dette studiet har oppstart hvert andre år, med 30 studieplasser, noe som innebærer at man kan utdanne om lag 15 montessoripedagoger i Norge hvert år. Dette inkluderer montessoripedagoger i barnehagene.

Ser man til Sverige er det noen muligheter, slik dere skisserer. Disse mulighetene er derimot få og ustabile, og kapasiteten er sprengt. NMF har vært i kontakt med flere av institusjonene som tilbyr videreutdanning i montessoripedagogikk i Sverige, og de kursene som starter der er fullbooket og har ventelister. Derfor er dette et lite forutsigbart alternativ for å utdanne norske montessoripedagoger i de nærmeste årene fremover.

Norsk Montessoriforbund vil gjerne poengtere at vi mener det ikke bare er antallet studiepoeng som bør være rettledende, men en jevn fordeling mellom antall timer for teori og for arbeid med materiell. Det er kvaliteten på utdanningen som avgjør om den er god, og det henger sammen med instruktørenes kompetanse. De store og anerkjente internasjonale montessoriorganisasjonene er de som er ledende på dette feltet.

Norsk Montessoriforbund ønsker å bidra til at kapasiteten for å utdanne kvalifiserte montessoripedagoger her i Norge, gjennom studiepoenggivende videreutdanning i montessoripedagogikk, utvides i årene fremover. Dette er en prosess som tar tid, blant annet fordi det krever høyt kvalifiserte instruktører som kan være vanskelig å få tak i. Dagens tilbud om montessoriutdanning som gir 60 studiepoeng vil ikke kunne dekke etterspørselen etter kompetent montessoripersonale i de norske montessoriskolene.

En ytterligere utfordring er at de som ønsker å starte opp montessoriskole i Norge vil ha svært få muligheter til å anskaffe kvalifisert personale til oppstart, og således innfri kravene til Utdanningsdirektoratet for å starte montessoriskole, dersom de nye forslagene trer i kraft. Studiet ved HSN dekker knapt nok behovet for eksisterende skoler i drift.

Norsk Montessoriforbund har som mål at det skal være god kvalitet og høy standard i alle våre montessoriskoler- og barnehager, som kan sammenlignes med internasjonale standarder i montessoripedagogikk. Skolene skal tilby et reelt pedagogisk alternativ til den offentlige skolen, og det skal ikke være tvil om at det er montessoripedagogikk som er dette tilbudet. Det innebærer at undervisningspersonalet må ha inngående kjennskap til pedagogikken, og det oppnås ved kvalitativ god montessoriutdanning hos de ansatte.

Vi deler utdanningsdirektoratets syn på at det er et klart behov for kvalitetssikring av montessoriutdanning og har forståelse for at utdanningsdirektoratet selv ikke ser seg som kompetente til å foreta denne kvalitetssikringen. Norsk Montessoriforbund er heller ikke riktig organ for å foreta en slik formell kvalitetssikring av montessoriutdanning, ei heller har NOKUT slik kompetanse.

Montessoripedagogikken er en internasjonalt anerkjent pedagogisk retning. Vi ser derfor til det internasjonale miljøet når vi skisserer muligheter for en systematisk kvalitetskontroll av montessoriutdanninger. I tillegg til studiepoenggivende videreutdanning i montessoripedagogikk, er det viktig for Norsk Montessoriforbund at de kvalitativt beste internasjonale montessoriutdanningene også blir godkjent i norske skoler.

Internasjonalt og i Europa, som i Norge, er det et stort behov for en felles norm for akkreditering og kvalitetssikring av montessoriutdanning. Montessori Europe, som er en organisasjon som jobber med å fremme og legge til rette for montessoripedagogikken i Europa, har organisert en arbeidsgruppe som jobber spesifikt med de europeiske landenes felles behov for akkreditering. De samarbeider med organisasjonen The Montessori Accreditation Council for Teacher Education (MACTE).

MACTE tilbyr en internasjonal standard for akkreditering og kvalitetssikring av montessorilærerutdanning. MACTE ble anerkjent av U.S Department of Education i 1995.

De godkjenner montessorilærerutdanninger og -programmer, ikke skoler, barnehager eller andre institusjoner. Det stilles svært høye krav for godkjenning, og kravene må til enhver tid oppfylles for å beholde sin godkjenning.

MACTE startet som godkjenningsorgan i USA, men er i dag anerkjent i store deler av verden, og anses som en internasjonal standard for akkreditering av montessorilærerutdanning. Eksempelvis kan det nevnes at MACTE er et godkjenningsorgan i Kina, Polen, USA, Tsjekkia, Canada, Thailand, England, Brasil, Nigeria og Sør-Afrika, for å nevne noen.

MACTE godkjenner programmer fra flere ulike organisasjoner som tilbyr montessorilærerutdanning. Noen eksempler er American Montessori Society (AMS), hvor alle deres utdanningsprogrammer har MACTE-godkjenning, Association Montessori International (AMI), hvor noen av programmene har MACTE-godkjenning, samt Association Montessori International – USA (AMI-USA), Independents not in a Consortium (IND), International Association of Progressive Montessori (IAPM), International Montessori Council (IMC), Montessori Educational Programs International (MEPI), The Pan American Montessori Society (PAMS).

Detaljert informasjon om MACTE og hva en slik godkjenning innebærer er oversendt Utdanningsdirektoratet separat, og vies ikke betydelig plass her da det vil bli for omfattende.

Alle organisasjoner som tilbyr montessorilærerutdanning har mulighet til å søke om MACTE-godkjenning. De vil da måtte sette seg inn i kravene som gjelder til kvalitet og omfang, og har mulighet til å jobbe for å nå disse kravene.

Norsk Montessoriforbund ønsker at alle MACTE-godkjente montessoriutdanninger skal være godkjente også her i Norge, uavhengig av om de gir studiepoeng eller ikke. Det er viktig for oss å presisere at kravene for å bli MACTE-godkjent ofte er høyere enn kravene man stiller til montessoristudier tilknyttet høgskoler eller universitet.

NMF har oversendt et dokument separat til Utdanningsdirektoratet som viser hvordan MACTE-godkjenningen kan omregnes til studiepoeng (det oversendte dokumentet er eksempel fra USA). Alle MACTE-godkjente utdanninger tilsvarer minimum 60 studiepoeng, ofte langt mer.

Association Montessori Internationale (AMI), er verdens fremste forvalter av montessoripedagogikken. Norsk Montessoriforbund er tilknyttet AMI, som en samarbeidende medlemsorganisasjon. AMI tilbyr montessorilærerutdanning verden over, og alle deres utdanningsprogram følger de samme retningslinjer og standarder. Utdanningsprogrammene har svært høy standard, og et AMI-diplom er et internasjonalt anerkjent kvalitetsstempel som kan benyttes til å jobbe som montessorilærer over hele verden. Noen AMI-utdanningsprogram er allerede MACTE godkjente, dette gjelder spesielt i USA, mens andre ikke er det. Det er en mulighet for at flere AMI-utdanninger også vil bli MACTE-godkjente i årene fremover, men dette arbeidet kan ta tid. Norsk montessoriforbund mener at alle AMI-utdanninger verden over bør være godkjente i Norge, uavhengig av om de er MACTE-godkjente og/eller gir formelle studiepoeng. Alle AMI-utdanninger tilsvarer mer enn 60 studiepoeng i omfang, og de er langt mer omfattende enn montessoristudier tilknyttet høgskoler eller universitet.

Det er to hovedårsaker til at Norsk Montessoriforbund mener at de internasjonale standardene til MACTE og AMI også må anses som godkjent kompetanse her i Norge.

1. Montessori er en internasjonal pedagogikk. De lærere som tar sin montessoriutdanning gjennom internasjonale utdanningsprogram vil få mulighet til å jobbe som montessoripedagog verden over. Denne muligheten vil ikke studiepoenggivende montessoriutdanning i Norge gi.
2. De montessoriutdanningene i utlandet som vi her skisserer, tilbyr en meget høy standard, og har mange års erfaring i å utdanne montessoripedagoger. For at Norge skal ha tilgang på montessoripedagoger med den beste kompetansen, og gjerne noen års erfaring fra internasjonale montessoriskoler, er det viktig at disse utdanningene anses som tellende kompetanse i norske skoler.

Norsk Montessoriforbund ønsker å jobbe for at MACTE- og AMI utdanninger skal bli NOKUT-godkjente, og således gi formelle studiepoeng, og samarbeider gjerne med Utdanningsdirektoratet for å se på mulige løsninger for hvordan dette kan realiseres. Vi vil presisere at vi mener de må godkjennes uavhengig av om de blir NOKUT-godkjente eller ikke.

Norsk Montessoriforbund konkluderer vårt høringssvar med at følgende løsning vil gi en svært god kvalitetssikring av montessoriutdanning for lærere som skal jobbe i norske montessoriskoler:

1. Studiepoenggivende høyere utdanning i montessoripedagogikk, av minimum 60 studiepoengs omfang, anses som godkjent spesialkompetanse.
2. Internasjonal montessoriutdanning tatt gjennom en MACTE-godkjent utdanningsinstitusjon anses som godkjent spesialkompetanse.
3. Internasjonal montessoriutdanning tatt gjennom et AMI-sertifisert utdanningssenter anses som godkjent spesialkompetanse.

Denne løsningen vil gi både Utdanningsdirektoratet, Norsk Montessoriforbund, lærere som ønsker å ta videreutdanning og alle de norske montessoriskolene en mulighet for å kvalitetssikre all montessoriutdanning og sikre at elevene får et godt opplæringstilbud.

Avslutningsvis vil vi påpeke viktigheten av at Utdanningsdirektoratet gir alle lærere som for tiden har påbegynt en utdanning, gjennom en per i dag godkjent utdanningsinstitusjon, tid og mulighet for å ferdigstille sine montessorilærerutdanninger, og at disse selvsagt må anses som godkjent spesialkompetanse. Det er også viktig at nye krav kun gjelder for tiden fremover, og ikke vil ha tilbakevirkende kraft.

Støtter dere forslaget om at minimum 50% av undervisningspersonalet må ha spesialkompetanse?

Norsk Montessoriforbund mener at kravet om at minimum 50 % av undervisningspersonalet i montessoriskoler må ha spesialkompetanse er for lavt. Ideelt sett mener vi at alle lærerne ved en montessoriskole bør ha formell montessorikompetanse, men andelen utdannede montessoripedagoger bør som et minimum være høyere enn andelen som ikke er det.

I tilfeller der balansen mellom montessoripedagoger og lærere uten montessorikompetanse er for jevn viser det seg ofte at man bruker uforholdsmessig mye tid på diskusjoner hvor montessoripedagogene må forklare og begrunne pedagogiske valg. Dersom montessoripedagogene ikke er i flertall, vil det ikke være mulig å gjennomføre intensjonen i montessoripedagogikken. Montessoripedagogikken dreier seg ikke bare om en filosofisk tenkemåte, men den er et håndverk, som pedagogene tilegner seg gjennom tilstrekkelig montessoriutdanning.

Støtter dere forslaget om at realkompetanse ikke kan erstatte kravet til utdanning?

Norsk Montessoriforbund støtter Utdanningsdirektoratets ståsted i denne saken. Erfaring og realkompetanse er selvsagt verdifullt, men realkompetanse kan ikke erstatte formell montessoriutdanning. Dersom det i tillegg er tilfeller slik Utdanningsdirektoratet skriver hvor realkompetansen er blitt opparbeidet gjennom arbeid med andre pedagoger uten formell montessorikompetanse, har den svært liten verdi.

Norsk Montessoriforbund støtter forslaget om at realkompetanse ikke kan erstatte kravet til utdanning, og er enig i at det bør være slik at undervisningspersonale som tilfredsstilte kravene til spesialkompetanse gjennom realkompetanse før 31.07.16, fortsatt anses å ha slik kompetanse.