Mandag 11. mai kunne endelig også de eldste elevene på Finnskogen Montessoriskole samles igjen etter at skolen måtte stenge lokalene i forbindelse med koronaviruspandemien. Riktig nok godt spredt, men ved hjelp av en svært god nabo har de fått den plassen de trenger for å opprettholde avstand mellom kohortene.

– Da vi fikk brevet fra Kunnskapsdepartementet om at vi skulle forberede oss på å gjenåpne på kort varsel for 5. til 7. trinn, da gjorde vi nettopp det, forteller rektor Kristin Mesøy. Dermed hadde de alt på plass før helga, og kunne ønske elevene velkommen tilbake allerede på mandagen. Hvordan de skulle klare å håndtere smittevern med full skole, forteller Kristin at hun allerede hadde brukt mye tid på.

– Jeg tenkte mye på hvordan vi skulle løse det med å få på plass alle elevene, og samtidig følge smittevernveilederen og ha nok plass til hver kohort. Og så ringer XXL og spør om vi vil låne lokalene deres. Ja! sa jeg.

Fra villmarkscamp til skolegård
Omtrent på samme tid som Finnskogen Montessoriskole startet opp i 2007, kjøpte XXL Sport & Villmark et anlegg som ligger 800 meter fra skolen. Tidligere var det et turistanlegg med campingvogner her, og før det et sagbruk. Her har de nå etablert et kurs- og konferansesenter for sine ansatte, og XXL Camp har blant annet også arrangert sommerleir for barn og unge i kommunen. I løpet av årene har det utviklet seg et godt naboskap mellom skolen og konferansesenteret, og Kristin forteller at de ofte får låne anlegget gratis til arrangementer og avslutninger. Til gjengjeld kan sportskjedens produkt-testere for eksempel få låne skolens nybygde gymnastikkhall til å prøve ut nye sko til innendørsbruk. I forbindelse med koronavirusutbruddet har all kursvirksomhet ved campen stoppet opp, men kanskje montessoriskolen kunne hatt bruk for plassen?

Finnskogen montessoriskole har nå fått låne det ene konferansebygget som kalles verkstedet, og har gjort om to store kursrom til undervisningsrom for sjette og sjuende trinn. Utearealet er det heller ingenting å si på. Rett utenfor døra ligger en stor gressplen med fotballmål, og villmarkscampen har også strandlinje til et lite vann med flytebrygge og kanoer. De får selvfølgelig også elevene bruke, også når de har pauser. Denne formiddagen har noen elever tatt seg ut til en liten øy ute i vannet, mens Theodor, Veslemøy og Mia, alle i sjette trinn, sitter sammen i en kano. De forteller at de pleier å bruke kanoen til å padle rundt den lille øya.

– Det er ganske gøy å være her, og at vi kan bruke kanoene. Da har vi noe å finne på, sier Mia.

Men er det dumt å ikke få være på skolen sammen med de andre elevene?

– Nei, det er greit å være her og få være litt for oss selv, sier Veslemøy og forteller at de yngste kan være litt klengete. I hvert fall merker hun det godt nå som hun har en lillesøster i første trinn. Å kunne møte opp til en mer vanlig skoledag er i hvert fall godt.

– Det var kjedelig med hjemmeskole, det eneste som var bra var at jeg ikke trengte å stå opp så tidlig, sier hun.

– Jeg sto faktisk opp tidligere enn vanlig da det var hjemmeskole, forteller Theodor. – Jeg vet ikke hvorfor, det er vel på en måte en vane.

De forteller at de samarbeidet litt da undervisningen var digital, men at det ikke alltid var like lett å jobbe.

– Jeg brukte telefonen min, og skjermen blir så liten. Jeg syntes det var vanskelig å få med seg alt, sier Mia.

Jakt og fiske
At XXL har etablert en villmarkscamp akkurat her er ikke tilfeldig. Finnskogen Montessoriskole ligger på Lundersæter i Kongsvinger kommune, to og en halv mil nord for kommunesenteret Kongsvinger, og knappe femten kilometer fra grensa til Sverige. Bygda er liten med ca. 350 innbyggere, men montessoriskolen har jevnt over vært full med 65 elever og venteliste siden oppstarten.

– Vi markedsfører oss ikke aktivt, men vi har et veldig godt rykte, sier Kristin. Også neste høst er det 65 elever som vil møte opp til skolestart, men i år har de ikke ventelister. I likhet med andre skoler på små steder merker de det når størrelsen på årskullene varierer. Samtidig har de elever både fra nærområdet og hele Kongsvinger kommune.

Jakt, fiske, skogbruk og friluftsliv er en viktig del av den lokale kulturen. Det er ikke uvanlig at elever har med fiskestang på skolen og tester fiskelykken når det passer. På selve montessoriskolen står en stor trekiste med bålpanne og grillutstyr i garderoben. Den er et resultat av samarbeid med Brandval jeger og fiskerforening, forteller Kristin.

– Vi er med på et ulveprosjekt som foreningen har søkt midler til. De ønsker å vise elevene at det ikke er farlig å ferdes ute i naturen selv om vi har ulv i skogene her. Få av barna her har faktisk sett ulv, men spor, det ser vi mye av.

I likhet med andre områder med ulvebestand er det også sterke meninger for og mot ulv i kommunen. Men det er fint å være med på prosjektet, og viktig at ungene skal slippe å være redde når de er i skogen, forteller hun.

Vanligvis flytter de skolen ut i skogen hver fredag etter lunsj, men det hender også at de tar med ungene ut på jakt.

– Da starter vi tidlig om morgenen. Vi har med hund som har los, vi har walkie-talkie, ser etter spor og er ute på post. Vi får aldri skutt noe, ungene bråker for mye til at vi kommer i nærheten av det, ler Kristin.

– Men jakt er en veldig viktig del av kulturen her.

Hun forteller at elevene også har tatt med seg hjemmelagd pil og bue inn i skogen, og vært veldig sikre på at de skulle klare å ta noe. Det ble lite fangst, men med bål og medbrakt mat var det ingen som måtte gå sultne hjem av den grunn.

Fortsatt unntakstilstand
Selv om elevene er tilbake på skolen, enten det er på campen eller i selve skolebygget, setter stengingen og smitteverntiltakene et sterkt preg på skoledagene.

Ute i skolegårdene leker elevene i en kohort spredt. Lærer Stine Bysveen står ved huskestativet og forteller at det har vært fint å ta imot elevene på skolen igjen.

– Det har gått bra, men jeg merker at det har vært mye tankevirksomhet på andre ting enn vanlig. Vi bruker mye tid på vasking og å holde avstand, men barna har vært veldig flinke og tilpasningsdyktige, sier hun.

Å ha fjernundervisning med elevene synes hun gikk greit, men hun følte at hun ikke hadde like god oversikt som vanlig.

– Selv om vi har hatt mye kontakt med barna, blir det ikke på samme måte.

Fra huskestativet kommer Milian bort og forteller at han har en gulspurvunge hjemme som han tar vare på. Den hadde falt ut av reiret og kan ikke fly ennå.

– Nå har jeg lært den triks, forteller han entusiastisk. – Den kan hoppe fra hånd til hånd sånn her, og balansere på ledningen til mobil-laderen hvis jeg holder den ut sånn. Og så kan den gå opp langs den ene armen min, bak på ryggen min og ned den andre armen, sier han, før han blir stående og diskutere hva slags mat som er best for fugleunger med en medelev. Bak skolebygget glir gressplen over i naturtomt og noen elever har klatret opp på en stor stein. Det er godt å være tilbake etter mange lange dager hjemme.

– Alle elevene er utrolige glade for å komme tilbake, sier Kristin. Hun sier at særlig de yngste er veldig flinke til å følge smittevernreglene.

– For de eldste er det litt vanskeligere. De er så glade i å klemme hverandre, så det er litt tungt å skulle la være. Men de er alle veldig flinke til å tilpasse seg, og å vaske hender og holde avstand.

Krevende, men alt blir bra
Kristin forteller at perioden med hjemmeundervisning gikk overraskende greit. De startet forberedelsene tidlig, og da elevene gikk hjem fra skolen torsdag 12. mars hadde de ansatte allerede gjort klart mye arbeid elevene kunne ta med seg hjem.

I tillegg til hjemmeundervisningen hadde noen barn krav på et tilbud på skolen, og på det meste har det vært åtte barn som fikk omsorgstilbud i skoletida.

– De voksne har gjort en fantastisk jobb, og vi er så heldige med de ansatte på skolen vår. Mange av dem har ikke jobbet noe særlig i offentlig skole, det er montessoripedagogikken de brenner for.

Hun forteller at de prøvde seg fram med ulike løsninger i den første tida med hjemmeskole.

– Etter å ha prøvd et par gratis plattformer, endte vi opp med at det var Skype som fungerte best for oss. Med barna i småskolen har vi hatt tett kontakt på epost og telefon, mens vi brukte Skype på fjerde trinn og opp. Særlig elevene på 7. trinn har vært flinke til å bruke det til å samarbeide seg imellom. Selv om de selvfølgelig har savnet det sosiale.

Vi er alle ulike, og for noen barn kan plutselige og store omveltninger være mer krevende enn for andre. Lettere blir det ikke når alt er ukjent, og man må prøve seg fram til nye rutiner og stadig gjøre små endringer. Selv om skolen nå er åpen igjen, er møbler flyttet og bruken av rommene annerledes. For noen var det tungt å føle seg isolert da skolen var stengt, for andre kan det være utfordrende at skoledagen er så forandret.

– Men jeg synes vi har funnet gode løsninger for å hjelpe elevene med de trenger å møtes på, sier Kristin. Men å samtidig holde fast ved montessoripedagogikken slik de vanligvis gjør, har vært en ekstra utfordring.

– Jeg må innrømme at jeg synes det er vanskelig, og at jeg kan føle på at det er noen ting vi gjør nå som er feil. Men samtidig tenker jeg at hvis Maria Montessori var her nå, ville hun lent seg fram og betrygget meg om at det vil gå bra. Vi gjør det beste ut av det. De første ukene viste pedagogene presentasjoner med materiell, og nå får elevene bruke noe av materiellet innad i kohorten. I tillegg har vi brukt digitale løsninger og noen ulike montessori-apper der vi kan for å visualisere for elevene, forteller hun.

– Men det aller viktigste er at vi beholder roen. Dette er en unntakstilstand, vi må holde ut og huske på at alt vil bli bra.

Å beholde humøret og sørge for en god latter er også viktig. På pulten har Kristin en stabel med lønnsslipper som skal deles ut til de ansatte om få dager. På den ene har hun klistret på en stor, rosa lapp der det står «Vær så snill å sjekke at alt stemmer!».

– Det er en god del hoggorm i området rundt XXL, og en av de ansatte har sagt at hun skulle hatt hoggormtillegg for å jobbe der ute, forteller Kristin.

– Så da snakket jeg med regnskapskontoret og ba dem legge til et hoggormtillegg på hundre kroner på lønnsslippen hennes denne måneden. Men det er de færreste som ser så nøye på det arket, så jeg må passe på at hun får det med seg!