Tekst: Eirin Eikås, Montessori Norge. Foto: Mona Hauglid/Arendalsuka

For noen år siden kom vi i snakk med en mann som drev en kjede av montessoriskoler i USA. De hadde utvidet til flere land, og nå så han mot rike Norge. Etter å ha fått en kjapp innføring i friskoleloven og hvordan norske montessoriskoler er finansiert, mistet han interessen.

På verdensbasis er det ganske unikt at foresatte kan velge en montessoriskole, og samtidig kun betale en brøkdel av det skoleplassen faktisk koster. Friskolene som blir godkjent av Utdanningsdirektoratet, enten det er på grunn livssyn, alternativ pedagogikk eller særskilt profil, får 85% av midlene en offentlig skole ville ha fått i støtte per elev. Det forplikter, og gir staten en selvsagt rett til å regulere hvordan disse pengene brukes.

«Små» endringer kan få store konsekvenser
Den stramme reguleringen betyr også at det er lite spillerom, og at en lov- eller forskriftsendring i verste fall kan bety kroken på døra for en friskole. Uavhengig av intensjonen bak endringer, er sannsynligheten for utilsiktede konsekvenser og ringvirkninger stor. Et eksempel kan være å gi kommunene vetorett ved oppstart av friskoler, slik det er for de private barnehagene. Internasjonalt er montessoribarnehagene i et klart flertall, i Norge er det helt motsatt. Grunnen er lovverket, og at kommunen sier nei til det de oppfatter som en konkurrent til de offentlige barnehagene. Taperne blir barna og de foresatte som mister en mulighet de har krav på ifølge folkeretten. Det er ingen grunn til å tro at dette vil slå annerledes ut for montessoriskolene.

Når man driver tett på lovverket er et stortingsvalg ekstra spennende, og særlig i en sektor der ideologien står sterkt. På et overordnet plan ser vi at noen partier er kategorisk mot det private, mens andre er for. Noen ganger blir montessoriskolene feilaktig sauset sammen med all privatisering, det være seg «velferdsprofitører» eller kommersielle utdanningstilbud for voksne. Det er synd, for som ideelle aktører med en anerkjent pedagogikk er vi egentlig ganske godt likt! De fleste forslag om endringer er som regel myntet på andre, som for eksempel å bremse veksten i private barnehager etter medieoppslag om enorme utbytter fra store, kommersielle barnehagekjeder. Vi har fortsatt til gode å høre om utbyttefest i montessoribarnehagene!

Partiene om friskoler
Hva mener de ulike partiene? Før sommeren hadde vi en gjennomgang med vår samarbeidspartner Virke, som hadde sett på hva stortingsvalget vil betyr for friskolene. Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har gitt signaler om at de er fornøyde med dagens ordning, og ikke ser for seg de store endringene. Samtidig tyder mye på at vi får et regjeringsskifte.

• I sitt program sier Arbeiderpartiet at de vil kutte støtte til profilskoler og privat yrkesopplæring, la kommunene si nei til nye privatskoler de ikke ønsker og utvidelser av dagens privatskoler. Samtidig står de ved friskoleforliket. (Begrepet «privatskole» framfor det riktige «friskole» ser vi ofte at noen bruker konsekvent.)
• Senterpartiet vil opprettholde dagens godkjenningsgrunnlag for religiøse skoler og pedagogiske alternativer.
• Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at kommunene skal kunne legge ned veto mot nyetableringer, kutte i eksisterende tilbud, og ha en restriktiv praksis for godkjenning av religiøse skoler.
• Miljøpartiet De Grønne vil beholde, men ikke øke, adgangen til å etablere ikke-kommersielle private skoler med pedagogisk, faglig eller religiøs profil.
• Rødt ønsker et mangfold av pedagogiske retninger i skolen, men alle skoler skal drives av det offentlige.

Selv om friskoler basert på livssyn eller alternativ pedagogikk i utgangspunktet er «trygge» gjennom friskoleforliket fra 2007, ser vi at andre innstramminger kan eller vil få konsekvenser for oss. I 2015 ble det for eksempel åpnet for at man kunne starte såkalte profilskoler, friskoler med en særskilt profil som entreprenørskap, idrett, friluftsliv og så videre. Hvilken konsekvens fikk det for montessoriskolene? Vi ser blant annet at vi får færre henvendelser om å starte montessoriskole med bakgrunn i at en offentlig skole legges ned. For de som hovedsakelig vil beholde skolen, men ikke ønsker en alternativ pedagogikk, finnes det nå andre alternativer.

Det er ingen hemmelighet at de rødgrønne er bekymret over veksten av elever i frittstående skoler, og det kan særlig få konsekvenser for godkjenning av nye skoler og utviding av eksisterende skoler. Blant forslagene som kan komme, er at friskoler skal inngå i kommunale skolebruksplaner. I forbindelse med en innstilling fra Utdannings- og forskningskomiteen (90 S), var Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt positive til dette, særlig i forbindelse med profilskoler som i større grad oppleves som konkurrenter til de offentlige skolene. Hvis kommuner og fylker kan redusere antall elevplasser ved friskoler, vil det gjøre driften uforutsigbar. Et forbud mot utbytte er uproblematisk sett fra vårt ståsted, men regelverket må gjøre det mulig å drifte og eie egne bygg.

Som frittstående skoler er montessoriskolene små, og ingen har en organisasjon på størrelse med en kommune eller et fylke i ryggen. Det gjør oss svært sårbare for konsekvensene av raske endringer i tilskudd og elevtall. Det meste av tilskuddet går til lønn. Å skulle videreutdanne montessoripedagoger samtidig som man blir nødt til å redusere elevtall og kutte stillinger på kommunens kommando kan bli en umulig kabal, og bety en uholdbar uforutsigbarhet for de ansatte.

Alternativ pedagogikk – en menneskerett
Så er det heller ikke slik at montessoriskoler er noe som enkelt kan velges vekk. Norge har underskrevet alle viktige internasjonale avtaler om menneskerettigheter, og flere av konvensjonene er nedfelt av Stortinget i menneskerettsloven. Det gjelder blant annet FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, der det står det tydelig at Norge er forpliktet til å respektere foreldres «frihet til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter, forutsatt at skolene oppfyller eventuelle minstekrav til undervisningen fastsatt eller godkjent av staten […]». (Artikkel 13, nr. 3).

De færreste stemmer med utgangspunkt i én sak. I en valgkamp der FNs nye klimarapport viser en skremmende framtid, vet vi at årets valg har klima som hjertesak for mange. Men enten du selv er aktiv politisk eller blir huket inn til en stand utenfor den lokale matbutikken – spør politikerne hva de mener om friskoler! Forklar dem hvilke konsekvenser forslagene deres kan få, og spør om det er meningen. Hvordan vil de unngå at kommunene ikke sier kategorisk nei til alle søknader, i strid med loven? Hvordan mener de at montessori kan eksistere i det offentlige, uten kompromisser på tvers av pedagogikken? De rette spørsmålene kan gjøre politikken bedre.

Det er lang vei fra partiprogram og forslag til ferdig forskrift. Sammen med de andre friskoleorganisasjonene skal vi gjøre vårt for å kjempe for gode vilkår for montessoriskolene, uansett hvem som sitter ved roret etter valget.