Skrevet av foreleserne ved videreutdanningen i montessoripedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge, Madlena Ulrich og Carla Foster.

(You can read the article in English here: https://montessorinorge.no/how-to-do-montessori-in-the-time-of-corona/)

I disse dager gjenåpner montessoribarnehager og -skoler over hele landet og mange spør seg hvordan man kan ivareta prinsippene som ligger til grunn for montessoripedagogikk mens man samtidig følger retningslinjene for smittevern. På mange måter synes de å være uforenlige, og det kan være fristende å «avlyse» montessori og bare drive en annen form for undervisning og tilsyn istedenfor.

Men vi har faktisk en forpliktelse til å drive etter montessoripedagogiske prinsipper, både ovenfor barna og ovenfor foreldre.

Husk også at ansatte i alle barnehager og skoler rundt om i Norge har de samme utfordringene akkurat nå, og at det å måtte tenke på nye måter å drive opplæring og gi omsorg på slett ikke er unik for montessorimiljøet.

Ingen vet nøyaktig hvordan vi skal gjøre dette og hva som ville vært det «riktige», siden ingen av oss har gjort det før. Likevel vil vi gjerne bidra med noen påminnelser og forslag, som forhåpentligvis kan være en bekreftelse for noen om at det dere gjør er ok, og som kan hjelpe andre til å tenke på nye måter å gjøre montessori på.

Premisser vi må forholde oss til:

• Safety first! For å kunne trygge barn, ansatte og foreldre, må vi gjennomføre arbeidet ifølge de retningslinjene som har blitt gitt oss.
• Hver barnehage og skole må finne sine egne løsninger. Det som fungerer ett sted, fungerer kanskje ikke på et annet, fordi det er store forskjeller i bygg, personal, værforhold etc. Sørpå kan man nå fint være ute med barna hele dagen lang, mens det i andre deler av landet ennå ligger mye snø! Likevel kan vi gjerne utveksle erfaringer og gi hverandre tips, slik at folk kan få nye ideer av hverandre. Det er dette som er kjernen i en «Montessori community».
• Montessoripedagogikk baserer seg ikke i hovedsak på bruk av vårt læringsmateriell, men består først og fremst av et syn på barn, på læring og på lærerens rolle som vi skal og kan opprettholde uansett om vi de neste ukene eller månedene måtte befinne oss ute, inne, med eller uten montessorimateriell.

Det som vil hjelpe oss i denne situasjonen er følgende:

• Montessoripedagoger er eksperter på å forberede miljøet, slik at det tjener barnets utvikling og fungerer etter sin hensikt. Vi innehar med andre ord god kompetanse på å tenke systematisk gjennom den fysiske, tidsmessige og sosiale organiseringen av våre omgivelser. Dette vil være en av våre viktigste redskaper for tiden fremover.
• Montessoripedagoger er eksperter på å observere og tenke gjennom situasjoner, aktiviteter og resultater på en systematisk måte. Våre observasjoner vil hjelpe oss å finne raskt ut om tiltakene fungerer eller ikke, og å identifisere områder som krever forbedring.
• Vi vet også mye om karakteristikken til barn i de ulike utviklingstrinnene, slik at vi kan forstå og forutsi hva de trenger og hvorfor de reagerer slik de gjør.

Mange lurer på hvordan man kan sørge for at barna får oppleve den friheten som vi ønsker å gi dem i et montessorimiljø. Det enkle svaret er at det kan vi ikke, i hvert fall ikke som vanlig. Akkurat som alle andre i samfunnet vårt for tiden har fått innskrenket sin frihet, så må vi også innskrenke friheten for barnehage- og skolebarna. Det kan f.eks. dreie seg om å innskrenke friheten til å velge hvor man vil sitte, hvem man skal jobbe sammen med, eller hva man vil jobbe med.

Men det betyr ikke at vi må fjerne all frihet. Frihet til individuelle valg kan og må fortsatt være til stede, men innenfor andre rammer enn til vanlig. Det kan for eksempel være at barn er på en gruppe som skal være ute hele dagen. De kan ikke ha frihet til å velge å være på en annen gruppe, fordi det tillater ikke smittevernreglene. Men om vi har lagt opp til at «utegruppen» fremdeles har ulike typer arbeid og aktiviteter å velge mellom, eller at barna kan ha en viss innflytelse på når ulike aktiviteter gjennomføres i løpet av dagen, så består friheten til å treffe egne valgt fremdeles.

Det er umulig å gi råd for hvordan hver enkelt barnehage eller skole skal løse utfordringene som de står overfor akkurat nå, men som utdannet montessoripedagog har du egentlig alle redskapene i verktøykassen din (eller albumene dine), men man må tørre å tilpasse dem omstendighetene og bare prøve seg frem.

Her er noen generelle retningslinjer som kanskje hjelper deg å tenke gjennom det du skal gjøre:

Det forberedte miljøet:

• Safety first! Smittevernregler og retningslinjer må gjennomføres slik ekspertene har utarbeidet dem.
• I skolen kan barna ha faste plasser for å gjøre individuelt arbeid, selv om de sitter ved gruppebord. Man må da sørge for at det er færre barn rundt hvert bord. Ved lærerens presentasjonsbord bør man tørke av overflater og stoler etter hver presentasjon, slik at nye barn trygt kan komme til.
• Bruk observasjon for å legge merke til om barn trenger å vaske hender, om overflater skal rengjøres, om det er nok såpe, tørkepapir, etc. Det kan være nyttig å utarbeide avkrysningsskjemaer for å hjelpe alle voksne til å bli vant med disse observasjonsmomentene og rutinene.
• Prøv å forberede det slik at barn kan være selvstendige, selv om de kanskje må være selvstendige under tilsyn så lenge smittevernet krever det, f.eks. under håndvask.
• Tenk gjennom timing, slik at du kan sørge for god flyt i miljøet og ved de ulike stasjonene for å unngå konflikter og unødig stress.
• Bruk presentasjoner for Harmoni og høflighet for å innarbeide nye rutiner og for å forklare de eldre hvorfor det er nødvendig å gjøre slik vi gjør. Om mulig, la skolebarn være med på å utarbeide noen av rutinene (men pass på at dette kun er på områder der ulike løsninger er mulig – ikke gi valg på noe som ikke er oppe til diskusjon!)
• Husk at det er mange steder i verden der barna jobber utendørs med montessorimateriell – på terrasser, på gresset, i skolegården eller på bar mark, alt ettersom hvor de er. Om du har godt innarbeidede rutiner for å ta vare på materiellet, så kan barna gjøre det så vel ute som inne.
• Retningslinjene ber oss om å rengjøre materiell og utstyr regelmessig og mellom kohortene, men det står ikke at de må rengjøres mellom hver gang et barn bruker det. Det viktigste er at barna har god håndhygiene. Her er det selvsagt forskjell om vi snakker om skolebarn eller småbarn som ennå pytter mye i munnen.
• Ta med skolebarn i rengjøringsrutinene i løpet av eller på slutten av dagen. Finn ut hvilke typer rengjøring de trygt kan gjøre selv og hva den voksne må ta ansvar for alene.

Om man er ute bør man tenke gjennom praktiske løsninger for følgende aspekter:

• Presentasjonsbord blir kanskje erstattet med sitteunderlag, pledd, en ring med stubber
• Bruk skriveunderlag i form av clipboards for barnas skriving. De kan ha hver sin.
• Istedenfor felles skriveutstyr, må barna ha hver sitt sett en stund fremover. Husk å ha med ekstra for den som mister blyanten sin!
• Tenk gjennom hvordan ark som det skrives og tegnes på i løpet av dagen skal oppbevares og når på dagen de eventuelt skal settes inn i permer/legges i mapper
• Om man kan sette opp noe materiell utendørs, så vær tydelig ovenfor barna om hvor vi jobber med dette. Man kan f.eks. sette av et område der man kan jobbe med materiell, mens andre områder brukes til andre typer aktiviteter.

Om kohortene oppholder seg ulike plasser på skolen (f.eks. en gruppe inne, en gruppe ute) kan de bytte etter en uke, etter at materiell og utstyr har blitt rengjort. Slik kan man sørge for at barna får tilgang til ulike typer materiell fordelt over tid.

Presentasjoner:

• Om du gir gruppepresentasjoner, sørg for at gruppen er liten, slik at det kan være tilstrekkelig avstand mellom barna. Sørg for å gi desto flere presentasjoner i løpet av dagen.
• Sørg for at barnas hender er rene før en presentasjon, slik at de tar på materiellet med rene hender. Finn måter til å rengjøre materiell hyppig.

Fagområder og aktiviteter som krever mindre bruk av materiell og som lar seg gjennomføre ute som inne:

Praktiske hverdagsøvelser og praktisk arbeid:

• Her er det nok mest praktisk å se bort fra selve materiellet om vi ikke er på avdelingen og istedenfor knytte all aktivitet til de praktiske aspektene av dagliglivet vårt.
• Der det er mulig, kan barnehagen flytte en god del praktiske hverdagsaktiviteter utendørs, f.eks. vaskebord, koster og raker, klesrammene etc.

Sensorisk:

• Målet med det sensoriske materiellet er å hjelpe barnet forstå verden gjennom å kunne utforske dets egenskaper. Om vi ikke har tilgang til materiellet, kan vi bevisst hjelpe barna til å utforske omgivelsene og naturen med sansene.
• Sorteringsaktiviteter og stereognostiske leker med lukkede øyne/bind for øyne.
• Trestegsleksjonen, spesielt for bladformer og annet knyttet til biologi.
• Hukommelsesleker (henteleker) med andre gjenstander enn materiell.

Fortellinger krever lite eller ingen materiell, evt. noen bilder eller gjenstander som man kan se på uten å ta på. I skolen bruker vi små og store fortellinger i alle fagområder for å stimulere barna utforskertrang, til å skape interesse og for å formidle fagstoff

Biologi, og spesielt botanikk er som skapt for klasserommet utendørs. Vi kan jobbe med planter, blader, stengler, røtter, blomster og frø, samt insekter og kanskje større dyr om vi har tilgang til dette. Typiske områder for utforskning er:

• Eksperimenter som viser deres funksjon og behov
• Klassifisering, f.eks. bladets form, stilling på stengelen, bladets deler, nervatur, bladets tilpasning
• Arbeid med definisjoner
• Etymologi og fortellinger knyttet til navn, bruksmåter, mytologi etc.
• Skriftlig og/eller muntlig arbeid med Hvem er jeg? tekster, utforskning av livssyklus
• Tilpasning og økologi
• Dikt, sang or ordtak knyttet til planter og dyr
• Tegning av planter og dyr
• Høsting av sevje og andre spiselige planter
• Observasjon av fugler
• Hagearbeid

Mye av dette kan også utforskes i blomsterkasser og blant plantelivet i skolegården.

Kunst og forming egner seg også godt for uteaktiviteter, der vi kan knytte det til studier av naturen f.eks. gjennom:

• Gni-bilder av stammer og blader
• Tegning eller maling av planter, trær, landskap (fint for å studere perspektiv!)
• Å blande maling slik at det er som naturens farger
• Landart – å skape kunst av det man finner i naturen
• Teknikker som f.eks. bruk av spikkekniv

Historiefaget kan kombineres med geografi for å studere landskapet rundt oss og finne ut hvordan det har blitt formet gjennom tidene og hvordan det eventuelt har påvirket menneskelivet, f.eks.:

• Observasjoner av Vannets arbeid, f.eks. kyst- og fjellformasjon
• Bosettinger og fornminner, erosjon
• Observasjoner av Luftens arbeid, f.eks. av- og pålandsvind, værfenomener og skyformasjon, erosjon
• Observasjoner knyttet til sol og jord, lengden av dagen, temperatur etc.
• Plansjene som brukes i geografi kan godt tas med ut, da de ofte er laminert og store nok til at barn ser på dem selv om de sitter i en litt spredt gruppe

Språk:

• Muntlig og skriftlig arbeid med fortellinger og sakprosa, gjerne knyttet til naturen
• Diktanalyse og skriving av dikt
• Sang
• Muntlig arbeid med ordklasser
• Utemiljøet gir oss et vell av ord som kan brukes både til muntlig arbeid og for aktiviteter slik som lesing av navnelapper, kommandokort, klassifiserte kort etc.
• Å lage egne bøker med sakprosainnhold, f.eks. «Hvordan bygger man en gapahuk», eller «Alt om løvetann»

Matematikk:

• Statistikk over ting man observerer i naturen
• Beregninger over ting man observerer i naturen
• Praktisk matte knyttet til hverdagssituasjoner

Geometri:

• Geometri og symmetri i naturen, som igjen kan knyttes til kunst
• Arbeid med linjer, som krever mindre materiell

Initier også typiske barneleker som gjemsel, boksen går, ringleker og sangleker. Alle disse typer leker hjelper barna til å øve på det de trenger aller mest: grovmotorikk, balanse, smidighet og fart, tilpasning til regler, emosjonell og impulskontroll.

Listen er langt fra utdypende og virker nok best som en påminnelse om hva man har i albumene sine. Om ikke annet viser den at det fullt mulig å knytte vårt montessoripedagogiske arbeid, som vanligvis foregår innendørs, til andre typer miljøer.

Vi kan se på omstendighetene som en mulighet til å endelig gjøre mer av de tingene som de aller fleste likevel ønsker å gjøre mer av i skolen: bruke uteområdet og naturen, hjelpe barn å knytte seg til mer naturen, tilegne seg ferdigheter for å ferdes ute, og anvende ferdigheter som skriving og regning til å utforske verden rundt oss på en mer umiddelbar måte.

Et viktig poeng for alle er å huske på at man kan bli litt overambisiøs i begynnelsen, slik at det fører til stress og motstand både hos voksne og barn. Slik var det for mange når undervisningen plutselig skulle foregå online også, inntil man falt til ro med nye rutiner. Om vi er oppmerksom på dette, kan det hjelpe oss å heller begynne i det små, feire de små seirene og gjøre mer av det som fungerte bra.

Vi må ha tro på at det ligger i menneskets natur å kunne tilpasse seg, og at våre menneskelige tendenser vil hjelpe oss til å lete etter løsninger. Det er viktig at vi ikke bare ser begrensningene, men at vi er positive og åpne for å finne nye muligheter innenfor de begrensningene som er gitt oss. For å kunne gjøre det, må vi oppmuntre og bekrefte hverandre, være åpne for nye ideer og tørre å prøve dem ut fremfor å stoppe dem. Del ideer og vær raus med rosen ovenfor hverandre og utad ovenfor foreldre og montessorimiljøet.

Sammen vil vi klare dette!