31. august er det 150 år siden Maria Montessori ble født.

Hver dag hedres Maria Montessoris livsverk i hjem, barnehager og skoler over hele verden. Det er nå mer enn 25 000 montessoriskoler og -barnehager spredt over 140 land, og montessoripedagogikken brukes stadig på nye områder og for å hjelpe flere mennesker. Et eksempel er arbeidet som nå gjøres med eldre og demente, der prinsippene i montessoripedagogikken gir selvstendighet, verdighet og fellesskap til eldre som er avhengige av hjelp.

Pioneren Maria Montessori (1870-1952)
Maria Montessori ble født 31. august 1870 i Chiaravalle i Italia. Hun brøt tidlig med de tradisjonelle barrierene for hva kvinner burde og kunne gjøre, og begynte først på en teknisk utdanning med mål om å bli ingeniør. Etter hvert peilet hun seg inn på en karriere innen medisin. Universitetet gjorde det tydelig at hun ikke var ønsket som student, og hun fikk langt dårligere arbeidsvilkår enn sine mannlige medstudenter. Likevel gjorde hun det svært godt. Da hun fullførte legestudiet i 1896, var hun én av Italias første kvinnelige leger.

Samme år ble hun invitert til å tale på en internasjonal konferanse for kvinners rettigheter i Berlin. Hun var opptatt av lik lønn for likt arbeid, lik rett til utdanning for kjønnene, og at likebehandling av kvinner og menn ville gagne alle. Hun hadde et brennende engasjement for de svakeste i samfunnet og så et behov for radikale endringer, både når det gjaldt holdninger og strukturelt. På en nasjonal pedagogikk-konferanse i 1898 talte hun om barn med funksjonshemminger, som i datidens Italia nærmest ble stuet bort og glemt av resten av samfunnet. Hun argumenterte for at disse barna burde få utdanning, støtte og omsorg og at mange av utfordringene deres kunne bli langt mindre ved hjelp av et stimulerende og tilrettelagt læringsmiljø.

Som lege ble hun med i et forskningsprosjekt ved en psykiatrisk klinikk ved Universitetet i Roma. Her jobbet hun med psykisk utviklingshemmede barn, og gjennom forskning, observasjoner og analyser ble grunnstenene til montessoripedagogikken lagt. Resultatene var formidable, og mange av disse barna gjorde det bedre akademisk enn «normale» barn. Det var en bragd, men Montessori spurte samtidig seg selv hvorfor de andre barna som skulle hatt bedre forutsetninger ikke gjorde det enda bedre. Dette gjorde henne enda mer overbevist om at utdanningssystemet måtte endres radikalt for at alle barn uansett utgangspunkt skulle få utnytte sitt potensiale.

6. januar 1907 er en velkjent dato i montessorihistorien, det er da Maria Montessori åpnet sin første Casa dei Bambini i Roma. To år senere holdt hun sitt første kurs i montessoripedagogikk for fremtidige montessoripedagoger. Hennes resultater og forskning vekket både interesse og begeistring internasjonalt, og de påfølgende årene reiste hun over hele verden for å holde foredrag, spre kunnskap om montessoripedagogikken og bidra til etablering av montessoribarnehager.

Forut for sin tid
Det sies ofte at Maria Montessori var en kvinne forut for sin tid, både med tanke på barne- og menneskesynet, kunnskap om læring, likestilling og arbeidet for sosial reform gjennom utdanning. I dag ser vi på mye av det hun kjempet for som selvsagt, og det er vanskelig å se for seg hvor radikalt annerledes disse tankene var i hennes samtid. Fra slutten av 1800-tallet fikk eugenikken tilhengere i mange land, og kunne legge premisser for det enkelte lands lover og behandling av sine borgere. Dette synet på at ulike egenskaper og evner er arvelige eller knyttet til en bestemt rase førte til uhyrlighetene vi så under andre verdenskrig, og som blant annet beredte grunnen for segregeringen mellom svarte og hvite i USA og apartheidstyret i Sør-Afrika.

Fascistregimet i Italia stengte montessoriskoler i Montessoris hjemland, og andre verdenskrig førte til store tilbakeskritt i Europa. Disse krigsårene tilbrakte Montessori i India sammen med sønnen Mario, som jobbet sammen med sin mor og videreførte arbeidet hennes etter at hun døde 6. mai 1952. Hennes utrettelig arbeid for menneskerettigheter og fred gjennom utdanning førte til at hun ble nominert til Nobels fredspris tre ganger, i 1949, 1950 og 1951.

Montessori-tulipanen
Maria Montessori levde mange år i Nederland. Det internasjonale montessoriforbundet hun grunnla, AMI, har hovedkvarter i Amsterdam, og hun er gravlagt i Noordwijk som ligger rundt 40 kilometer utenfor hovedstaden. Hun tilbrakte sine siste dager her, i familiens feriehus med utsikt mot havet. Montessori så på seg selv som en verdensborger, og ønsket å bli begravet «hvor enn hun var» når hun døde. Slik ble det. På gravstenen står det både på italiensk og engelsk: «I ask the dear children who are capable of anything to join med in building peace in Man and in the World».

Nederland er kjent for sine mange og vakre tulipaner, og i forbindelse med jubileet er det dyrket fram en spesiell Montessori-tulipan som bærer hennes navn. I november møttes fem av Maria Montessoris oldebarn og to av hennes tippoldebarn for å plante tulipanene ved gravstedet hennes, og denne våren ble tulipanløkene også tilgjengelige for salg internasjonalt hvis noen vil plante sine egne montessoritulipaner. Den svenske leverandøren av montessorimateriell, Propé, har sikret seg noen blomsterløker til salgs (NB: begrenset antall!).

I tillegg har Nienhuis Montessori, produsent av montessorimateriell, laget et eget småbarnspuslespill med bilde av tulipanen. Det ser kanskje enkelt ut, men det er ingen enkel oppgave å plassere brikken riktig for de minste barna.

Med en global pandemi ble ikke jubileumsåret som planlagt, og den store internasjonale jubileumskonferansen i Italia er utsatt til neste år:

23-24. oktober 2021: International Congress, Roma

Du kan lese mer om jubileet på montessori150.org