En ny og egen overordnet del, ny fagstruktur og mer plass til montessoripedagogikken kjennetegner den nye montessorilæreplanen. 1. februar sendes den inn til Utdanningsdirektoratet for godkjenning.

– Målet har vært å gjøre det pedagogiske alternativet vi tilbyr mer synlig og tydelig i læreplanen. Det er det viktigste grunnlaget for skolenes godkjenning og eksistens. Det er derfor vi er her, og får lov til å være her, sier daglig leder i Montessori Norge, Nina Johansen.

– Det er også viktig for oss at læreplanen skal oppleves som et nyttig verktøy for lærere og skolen som helhet. Den skal kunne brukes i pedagogiske diskusjoner, kvalitetsarbeid og ute i klasserommet. Vi ønsker å ha ulike veiledninger og appendikser som går mer i dybden og gir konkrete eksempler, og gjøre den til et levende dokument som brukes i det daglige.

De største endringene
I den nåværende «Læreplan for Montessoriskolen – fag og arbeidsmåter gjennom 10 skoleår» har læreplanen samme generelle del som Kunnskapsløftet, og en egen overordnet montessoridel i tillegg. Den nye læreplanen har en helt egen overordnet del. Dette gjør metoden og verdigrunnlaget vårt mer synlig.

– Mange har sagt at endringene i fagfornyelsen nærmer seg montessoripedagogikken. Men i den offentlige skolen er det metodefrihet, og det har ikke vi. Derfor er beskrivelsene av pedagogikken og metoden det viktigste i vår læreplan. Selv om mange av verdiene kan ligne, som dybdelæring, utforskende læring og tverrfaglighet, er det likevel en helt annen metode vi bruker. Kompetansemålene kan man oppnå på mange måter, men montessoriskolene er lovforpliktet til å bruke montessoripedagogikken. Veien til målet er livsgrunnlaget vårt, sier Johansen.

Hun tror også at det vil gjøre det lettere for samfunnet, skolesektoren, den enkelte skole og lærer at montessorilæreplanen er et tydelig pedagogisk alternativ.

Langvarig arbeid
Selv om innspurten har vært hektisk, begynte arbeidet med den nye læreplanen i 2017.

– Vi så et behov for å gjøre endringer i vår egen læreplan, i første omgang på ungdomstrinnet. Da visste vi ikke så mye om hva som kom i fagfornyelsen, og hadde heller ikke fått signaler fra Utdanningsdirektoratet som at vi måtte gjøre endringer.

Da beskjeden kom om at montessoriplanen også måtte endres, ble revideringen utsatt for å vente på fagfornyelsen. Selv om revideringen slik sett er pålagt av det offentlige for å være «jamngod», er endringene gjort med utgangspunkt i montessoripedagogikken og våre egne behov. Et givende og krevende arbeid, og dessverre uten ekstra ressurser.

– Det er utfordrende å bli pålagt et stort og omfattende revideringsarbeid av Utdanningsdirektoratet uten å få noe som helst økonomisk støtte. Alle midler til arbeidet som er gjort siden 2017 har blitt tatt fra det ordinære budsjettet. Vi har bedt om støtte, men ikke fått det, sier Johansen.

Siste hånd på verket
På et møterom i Oslo sentrum er det lunsjpause, men det er likevel fag og struktur som diskuteres rundt bordet. De to arbeidsgruppene som jobber med å revidere montessorilæreplanen for barne- og ungdomstrinnet er samlet til to dagers workshop i innspurten av arbeidet med læreplanen. De har ikke mye tid å miste, om ti dager skal de levere den nye læreplanen fra seg. Da arbeidet med den offentlige læreplanen ble forsinket, forplantet det seg til revideringen av montessorilæreplanen.

Det har ført til en hektisk innspurt, og en altfor kort høringsfrist for medlemsskolene på utkastet som først ble klart før jul. Ikke ideelt, men uunngåelig for å komme i mål innen fristen. Til tross for at tidsplanen ikke ble helt som planlagt, har de brukt tiden godt, forteller Nina Johansen.

– Vi har fulgt med på fagfornyelsen, men har ikke kunnet ta helt konkrete avgjørelser før alt var klart der. Det har ført til at fokuset vårt i den første delen av revideringen har vært hvilke endringer som er viktige for oss, og gode, pedagogiske diskusjoner. Hva er bra i den læreplanen vi har? Hva kan bli bedre? Hvilke utfordringer ser vi når vi jobber med dagens læreplan?

Nå har læreplangruppene gått gjennom de 17 høringssvarene som kom inn. De skulle gjerne sett at det var flere, men har samtidig stor forståelse for at tiden ble knapp for mange.

– Vi skulle gjerne hatt flere tilbakemeldinger, og er takknemlige for alle vi har fått. Veldig mange er positive, spesielt til at vår pedagogiske metode kommer tydeligere fram i planen og at vi har en egen overordnet del. Noen har også gitt nyttige innspill på hvordan utkastet kan forbedres og gitt et godt utgangspunkt for arbeidet videre.

Johansen sier at medlemsskolene også vil få mulighet til å komme med innspill innen en viss tid etter at læreplanen er sendt inn til Utdanningsdirektoratet.

– Det er en konsekvens av knappe frister, og vi vil forsøke å løse det. Dersom det kommer fram innspill av betydning fra flere medlemmer kan vi sende inn endringer i etterkant.

Nøkkeloppdagelser
Ira Zinner Østvold er montessoripedagog ved Oslo Montessoriskole. Hun er også spesialpedagog og har mange års erfaring med utviklingsarbeid i både i offentlig og montessoriskole. I læreplangruppa har hun særlig jobbet med tre fag, RLE, biologi og kunst og håndverk, i tillegg til de mange fagovergripende diskusjonene.

– Vi har snakket mye om hva vi legger i ulike begreper og den generelle delen. Vi har diskutert hva vi ønsker å ta vare på, hvilke føringer vi har, hva vi vil ta inn og hvordan vi vil tydeliggjøre montessoripedagogikken. «Jamngod», hva mener myndighetene med det? Mye av jobben vår har også vært å fortolke og oversette fra den offentlige planen vi skal være like god som.

Hun forteller at det blir store endringer i fagplanene. Mange kompetansemål er tatt ut, mens nøkkeloppdagelser kommer inn. En nøkkeloppdagelse er et viktig steg barnet gjør på veien til mer kunnskap.

– Vi har ikke metodefrihet, og veien til kunnskap og kompetansemålene er viktig. Derfor beskriver fagplanene noen sentrale presentasjoner og materiell som kan lede barnet til å gjøre nøkkeloppdagelser. Det er viktig å understreke «kan», for det er ingen automatikk i det. Barn er ulike, og det er barnet vi tar utgangspunkt i.

Da revideringen begynte var det åtte personer med i arbeidsgruppa for barnetrinnet, som har vært ledet av Carla Foster. Etter hvert krympet gruppa til seks deltakere. Det har blitt mye jobb på hver enkelt.

– Vi er generalister og skal samtidig være fagspesifikke. Har vi hatt nok fagkompetanse med? Jeg skulle gjerne hatt mer tid og flere diskusjoner, og flere å sparre med. Ofte har jeg jobbet alene eller brukt en kollega. Man spør seg selv om man har vært grundig nok. Læreplanen er noe alle skal jobbe med, det er et enormt ansvar. Det har vært et kjempespennende arbeid, og jeg er takknemlig for å være med. Og så er det litt skummelt, sier Østvold.

– Men det er viktig å huske at vi ikke skaper noe helt nytt. Vi reviderer det vi har, og det vi har er veldig bra. Vi har utvidet strukturen og kastet ut veldig mange kompetansemål. Samtidig skal ikke læreplanen være noe referansealbum, og den hverken skal eller vil erstatte en montessoriutdanning. Læreplanen skal ikke bare være et alternativ som viser hvordan vi skiller oss fra den offentlige. Det blir også mer forpliktende for pedagogene å bruke montessorimetoden.

Vil beholde faget arbeid
Arbeidsgruppa som har jobbet med læreplanen for ungdomstrinnet har bestått av åtte personer som så ble til sju, i tillegg til Hilde Beate Tørnby som har ledet arbeidet. Noen deltakere har vært faste, noen har bidratt etter behov, kompetanse og kapasitet. Selv om revideringen begynte i 2017, med en påfølgende høring i 2018, har de også merket tidspresset godt.

– Vi burde ha vært flere, og har jeg har vært redd for å sitte på min egen tue og synse. Det hadde vært fint å ha flere å sparre med, sier Henning Johannessen, rektor på Drøbak Montessori ungdomsskole og en av deltakerne i læreplangruppa.

– Jeg har litt høye skuldre. Det er mange som skal se på det vi skriver, og hvis det blir godkjent blir det stående. Kanskje blir måten man ordla seg på finstudert og tatt med inn i diskusjoner.

Men, understreker han: Metoden skal ikke forandres, den skal spisses. Tilbakemeldingene de fikk i den første høringsrunden har vært nyttige å ha med seg tidlig i arbeidet.

– Noen mente at gården var for mye brukt, og at det ble oppfattet som et mål man aldri kan nå. Å skulle se for seg og jobbe mot et uoppnåelig mål blir frustrerende, sier Johannessen.

– Vi lurte også litt på om vi skulle ta bort hele faget arbeid, sier Tørnby.

– Men på tilbakemeldingene nå, ser vi at en del faktisk er bekymret for det. Jeg visste ikke at folk satte så pris på det faget. Jeg synes også tilbakemeldingene viser at folk har blitt flinkere til å relatere det vi gjør til Montessori. For ti år siden fikk vi ofte høre at Montessori hadde skrevet så lite om ungdomsskolen, og at det var gammeldags og ikke relevant lenger. Jeg merker at mye har skjedd siden den gang.

– Ja, det vi driver med i ungdomsskolen er nettopp det Montessori skrev om. Det er selvutfoldelse, morgenmøter og rådsmøter, det er community og ekte arbeid. Det gjennomsyrer det vi gjør. Men det må være gjennomførbart, sier Johannessen.

– Ja, man må skjønne hvorfor, bekrefter Tørnby.

– Faget arbeid var nytt i 2013, og det har vært en utfordring at noen har trodd at det er et adskilt fag som én lærer kan ta uten å se tverrfagligheten. Men nå virker det som skolene har vent seg til det, men vi tar ned timetallet. Vi skal gjøre like mye, men vi baker det inn i andre fag. Vi forsøker også å fremheve flere av elementene Montessori beskriver i tillegg til gården/jorden; Butikk, verksted, museum, gjestehus, og den voksne som en del av materiellet.

Egen eksamensform?
Vurdering er et av områdene der de foreløpig ikke har landet. Ikke minst fordi det offentlige selv er lovlig sent ute. Tørnby forteller at de vurderer å gjøre store endringer, og at de har fått positive tilbakemeldinger fra skolene så langt.

– En ny eksamensordning vil erstatte og ikke komme i tillegg til den offentlige ordningen vi har i dag. Sluttvurderinger eller standpunktkarakterer har vi tenkt til at det er opp til den enkelte skole å gi eller søke fritak fra, sier hun.

– Eksamen er jo egentlig en hemsko og noe vi blir påtvunget ovenfra, sier Johannessen.

– Det kan fort bli slik at det er fint med montessori fram til jul i tiende klasse, men så legges resten av løpet opp etter hva man får på eksamen.

Derfor tenker han at dette kan være et godt tidspunkt for å endre det.

– Det er noe med å kjenne sin besøkelsestid og se for oss et drømmescenario. Vi legger det viktigste grunnlaget for det nå. Vi kunne hatt en montessorieksamen som er tverrfaglig og mer praktisk, med en montessoripedagog som sensor. Det er gjennomførbart, men vi må jobbe videre med og trenger litt mer tid på oss.

– De kan være stolte
At arbeidsgruppene gjerne skulle hatt flere deltakere er Nina Johansen enig i. Høsten 2018 ble det sendt ut invitasjon til å delta til alle medlemsskoler, og alle kandidater som oppfylte kravene fikk tilbud om å delta i arbeidet. Selv om skolene har fått kompensasjon for å sette inn vikar når læreplangruppene har hatt møter i arbeidstiden, har det ikke vært enkelt å samle alle.

– Vi ser at mange i gruppa er nøkkelpersoner på sine skoler, og da blir det vanskelig å få kabalen til å gå opp. Det er en liten gruppe, men de er engasjerte og dyktige med bred kompetanse fagmessig. Dette har vært utrolig lærerikt, og for meg personlig har det vært en luksus å høre på så mange erfarne og kompetente montessoripedagoger. Jeg vet at det har gått utover både arbeid og fritid for alle i perioder, og vi setter umåtelig stor pris på den innsatsen de har lagt ned. Jeg håper og tror de kan være stolte av resultatet når læreplanen endelig er ferdig, sier hun.

Læreplangruppe for 1-7:
Ledet av Carla Foster
Ira Zinner-Østvold, Oslo Montessoriskole
Ole Magnus Svanevik, Holmestrand Internasjonale Montessoriskole
Jeanette Vika, Holmestrand Internasjonale Montessoriskole
Cecilie Fosseidbråten, Drøbak Montessori skole
Ranghild Sølvberg, daVinci Montessoriskole
Therese Tandal, Drøbak Montessori skole

Læreplangruppe for 8-10:
Ledet av Hilde Beate Tørnby
Ingeborg Berg, Snåsa Montessoriskole
Anine Bremer Øvrebø, Oslo Montessoriskole
Liv Bjørkgård, Heltberg private gymnal Ullevaal
Lars Brunborg, Tønsberg Montessori
Henning Johannessen, Drøbak Montessori ungdomsskole
Karl Bruun, Tønsberg Montessori
Lars Sandåker, tidl. Bærum Montessoriskole