Det første kullet ved Duhovka Institute på Hamar er godt i gang med sin videreutdanning i montessoripedagogikk.

Det er fredag formiddag og helt stille i garderoben i Bambini montessoribarnehage på Hamar. Det er planleggingsdag, og de fem studentene på Early Childhood-studiet har dermed både barnehagen og materiellet for seg selv.

I det ene rommet er det rigget til klasserom. Hyllene med materiell står langs veggene, mens det er satt fram vann, kaffe og te på et småbarnsbord i hjørnet. På et annet lavt bord står stabler med ark klare. I midten av rommet står to høye, vanlige bord inntil hverandre med stoler på den ene siden. De fem studentene som sitter her har full oversikt over presentasjonsbordet, som er to lave småbarnsbord trainer Marie Medonis har satt sammen til en L-form. Rett foran seg har hun presentasjonen hun skal vise, mens sidebordet har saks, skrivesaker, materiell og en perm med notater liggende oppslått. Bak henne ser vi snøen lave ned i tykke filler gjennom de store vinduene.

Repetisjon, men med en overraskelse!
Da de møttes til samling på onsdag jobbet de med det sensoriske materiellet, mens torsdag og dagen i dag er viet matematikk. Lørdag og søndag skal gruppa fortsette med tema språk.

Medonis har substraksjonsbrettet foran seg, og begynner på presentasjonen.

– This is a board presentation with 9. Start with 9, sier Medonis rolig. Hun bruker de røde, blå og trefargede pinnene mens hun sier høyt:

– 9 take away 7 is 2.

Svaret på regnestykket kommer ikke automatisk, hun bruker stemmen til å vise at dette var en erkjennelse arbeidet ga henne. Tonefallet har en mild overraskelse, og virker også lett imponert over egne ferdigheter. Opplevelsen og oppdagelsen skal deles med barnet.

– 9 take away 7. The remainder is 2, gjentar hun bekreftende, mens hun skriver regnestykket ut på et lite ark ved siden av brettet. Så bærer det rolig til neste oppgave, 9 minus 8. Problemet løses på samme vis, med rolig stemme og langsomme, tydelige bevegelser og pinsettgrep enten det er staver eller lapper som flyttes.

– Husk at dette er barnehagebarn. Da trenger du ikke bruke så mange ord, men bruk rolige bevegelser. Barn i denne alderen fokuserer på én ting av gangen. Hvis du snakker og gjør bevegelsene samtidig får de ikke med seg begge deler, sier hun, og spør samtidig pent om å få flere små, hvite ark.

– Fordelen med å skrive ned regnestykkene etter hvert framfor å ha dem ferdig printet ut, er at barna følger bedre med her og nå, forklarer hun til studentene.

– Barn er smarte, de vil raskt se at dette går i rekkefølge og at tall vil stige eller synke med én hvis alt er lagt ut foran dem. Hvis vi skriver ned hvert stykke slik, isolerer vi regnestykket og de konsentrerer seg om akkurat dette problemet.

De fem studentene ved langbordet nikker. Én av dem spør om stavene skal ligge i akkurat den rekkefølgen de ligger i nå siden det ikke var slik ved en annen presentasjon de har fått se tidligere.

– Ja det stemmer, bekrefter Medonis. – Bra observert!

Treat yourself gently
Den lille gruppa jobber videre med å gå gjennom ulike presentasjoner. Hver gang én er ferdig, er studentene oppe med mobilkameraene og tar bilder. Det vil komme godt med når side på side med notater skal gjennomgås på kveldstid hjemme, og referansealbum lages og leveres.

– Dere bør oppfordre barna til å bruke kontrollskjemaet for å sjekke regnestykkene sine, sier Medonis. – Og oppmuntre dem gjerne til å si både problemet og løsningen høyt.

– Hva hvis de kjenner igjen regnestykkene og kan dem utenat? Opptil ti kan de ofte det, sier en student.

– Det er dit vi vil, og det er her du må bruke observasjon, sier Medonis.

– Derfor går vi videre opp til høyere tall. For oss ser det veldig likt ut, men barna lærer gjennom repetisjon med en liten endring. Barn kan ofte si at de «allerede har gjort» et materiell, så vær forsiktig med å bruke ordet «ferdig» når dere har gjort en jobb sammen. Vi er aldri ferdige, vi bruker materiellet igjen og igjen. Si heller at «det ligner veldig, men… Her er det en liten overraskelse!». Husk at dere også skal vise overraskelse når det dukker opp noe nytt og uventet i arbeidet, sier hun.

– Jeg vil oppfordre dere til å øve masse, selv om det kan være utfordrende å finne tid. Men da vil du gjenoppdage materiellet og selv få lyst til å dele det med barna. Det er derfor jeg liker så godt å være trainer, og å få utforske materiellet videre. Dere vil se at ting faller på plass etter hvert med erfaring. Først blir man mer bevisst, deretter vet man når man skal bruke materiellet, og til slutt kommer det mer naturlig. Og husk å være snill med deg selv. Treat yourself gently, gjentar hun.

Første gang i Norge
Det har gått ni måneder siden studentene møtte opp til første samling. Det var også første gang Duhovka Institute kunne ta imot norske studenter i Norge. Undervisningen er på deltid og samlingsbasert, slik at det er mulig å kombinere med arbeid og familieliv.

– I den første samlingen var vi innom alle de ulike temaene og jobbet mye med practical life. I tillegg gikk vi grundig gjennom teori og montessorifilosofien, og barnets utvikling. Her samarbeider vi med en barne- og ungdomspsykiater som foreleser. Det er viktig for oss å bruke faglige oppdaterte spesialister. Vi ønsker å gi studentene et utgangspunkt der de får se at alt vi gjør henger sammen. Det er viktig å starte med et godt grunnlag i barns utvikling og filosofien i montessoripedagogikken. Hvorfor vi gjør som vi gjør, sier Jennifer Varbanov.

Duhovka Institute er tilknyttet American Montessori Society (AMS), er MACTE-akkreditert og er etablert i Praha i Tsjekkia og Florida i USA. For Jennifer Varbanov som er Early Childhood Level Director for Duhovka Institute, faglig leder i Bambini montessoribarnehage, styreleder i Hamar montessoriskole og nestleder i Montessori Norge, har det vært en drøm å kunne tilby denne videreutdanningen i Norge.

– Vi ser at det er et stort behov, og det er flott at man ikke lenger trenger å reise til utlandet for å få en AMS-utdanning i montessoripedagogikk. At det finnes flere ulike muligheter i Norge er en styrke for hele det norske montessorimiljøet, sier hun. I likhet med montessoriutdanning tilknyttet Universitetet i Sørøst-Norge, Association Montessori Internationale (AMI) og Waterpark Montessori International, er også en AMS-utdanning godkjent av Utdanningsdirektoratet som tilleggsutdanning i montessoripedagogikk jamfør § 8A-1 i forskrift til friskoleloven.

Mens Early Childhood (2,5-6) har holdt til på Bambini, er studentene på Elementary (6-12) på Hamar montessoriskole tre kilometer lenger nord. Montessoribarnehagen leier sitt lokale av Norske Kvinners Sanitetsforening, som har et stort møterom og kontorer i underetasjen. Her er det god plass til alle når det er felles samlinger. I tillegg drar ofte studentene fra barnehagen opp til montessoriskolen for å spise lunsj med Elementary-studentene.

Den akademiske delen av studiet vil være ferdig i oktober. Deretter følger praktikum, som er 540 timer for Early Childhood og 1080 for Elementary. Det må ikke forveksles med det vi forbinder med en vanlig praksis, forteller Varbanov.

– Denne perioden varer fra oktober til mai. Vi følger dem, veileder og har en samtale minst en gang i måneden. I tillegg reiser vi til dem, observerer en tretimerssyklus og snakker sammen om hvordan det går. Å være en student som øver sammen med andre voksne, det er en helt annen opplevelse enn å være ute i barnehagen eller skolen med barn og de utfordringene som kan komme der.

Øvelse gjør mester
Etter å ha sett på presentasjoner, er det nå studentene som skal presentere for hverandre. Ved et lite bord sitter Christian Bjørseth og Adrian Sunde som til daglig jobber på Krohnstad Montessoribarnehage i Molde, sammen med Matías Olivares Martínez fra Bambini.

Bjørseth skal vise en negativ slange med perler, mens de to andre ser på og kommenterer.

– Vi er nok to veldig observante barn, bekrefter Sunde med et smil, før det blir en ny runde med diskusjon om dette egentlig ble riktig. Det er en liten gruppe, og de har blitt godt kjent. Stemningen er avslappet og god. Fra tid til annen går det litt i ball med hvilke perler som egentlig skal hvor under subtraksjonen. Det tar tid å automatisere farge og antall perler.

– Men det er veldig logisk, og man ser hva som faktisk skjer når man trekker ifra, sier Bjørseth.

Medonis går rundt til studentene og svarer på spørsmål etter hvert som de dukker opp. Hun har mange års erfaring fra klasserommet, og underviser i språk og matematikk i Praha og Norge. Dette er andre gang hun underviser de norske studentene, og hun forteller at det har vært veldig hyggelig gjensyn.

– Studentene er helt fantastiske, sier hun med et stort smil.

At elevene får lære av flere ulike trainere i løpet av studiene, er helt bevisst.

– Vi er opptatt av studentenes utvikling og at de skal finne seg selv som montessoripedagoger. Derfor er det viktig at de møter ulike trainere og fagspesialister, og at de får se ulike måter å være montessoripedagog på, sier Jennifer Varbanov.

Få språkproblemer
Med lærerkrefter særlig fra USA, foregår en stor del av undervisningen på engelsk. Når det gjelder innleveringer og i referansealbumene skriver studentene på norsk. Det fungerer godt, forteller Medonis.

– Vi sørger for å ta oss god tid og å være tydelige. Jeg har også utdanning i engelsk som andrespråk, og ved instituttet i Praha er vi vant til å undervise studenter fra mange ulike land. I tillegg er vi uansett veldig rolige i Early Childhood, og det hjelper at vi snakker sakte. Noen ganger er det behov for en klargjøring etter at studentene har tenkt litt, og de hjelper hverandre med å oversette eller formulere spørsmål underveis hvis det er noe de lurer på, sier hun. I tillegg har de god hjelp fra Varbanov.

– Jeg er ofte innom og oversetter, og vi gjør noe på både norsk og engelsk. Nå som alle studentene er norske, bruker vi selvfølgelig norsk der vi kan, sier Varbanov.

At det går greit å få undervisning på engelsk, bekrefter også studentene på skoletrinnet. Også på Hamar Montessoriskole er det planleggingsdag, og studentene har lagt beslag på det ene grupperommet.

– Det har gått veldig greit å henge med så langt, sier Ole Marius Bergsveen, som til daglig jobber på Toten Montessoriskole. Han forteller at han vet om flere som hadde lyst til å melde seg på utdanningen, men som synes det var litt skummelt at det var på engelsk. Det hadde de ikke trengt å bekymre seg for.

– Jeg er dårligst i engelsk her, og det går bra, sier Gunnhild Dale Moen som jobber på Hamar Montessoriskole.

– Det er den minste utfordringen her!

De forteller at de hjelper hverandre med å oversette, og så lenge innleveringene er på norsk er det ikke noe problem.

– Sist vi hadde språk som tema lærte vi om hvordan vi underviser i norsk på engelsk, sier Bergsveen. – Og det funka!

Tett oppfølging
Også på Elementary er de en liten gruppe dette første året. På mange måter er det en fordel, sier studentene selv.

– At vi er så få, gjør at man ikke kan gjemme seg vekk, sier Dale Moen.

– Og vi får enda flere tilbakemeldinger og mer oppfølging, legger Bergsveen til.

På denne samlingen er det trainer Judith Luman, som også er Elementary Level Director for Duhovka Institute, som underviser studentene. Med over tjue års erfaring fra undervisning i montessoriskolen, har hun nok av konkrete eksempler å hente fram og bruke i undervisningen.

– Jeg merker at lærerne her er i arbeid, og at de hele tiden er ute i praksis selv. Det blir flere faglige råd og tips som vi kan ta med oss i hverdagen, sier Dale Moen.

Luman er på sin side opptatt av å skryte av studentene.

– Alle her er oppriktig interessert i montessori, og har et sterkt ønske om å møte barnet på barnets premisser. De er smarte, entusiastiske og lærevillige. Og de har en indre driv, de vil være her og det er viktig. For det er ikke alltid de som tar en montessoriutdanning egentlig vil det, sier hun.

– Mens de skal møte barnas behov, skal vi møte de voksne studentene våre der de er. Montessori handler om å legge til rette for at folk lykkes. Og det gjelder alle mennesker, ikke bare barn.

Mange av studentene merker at videreutdanningen allerede har gjort noe med, både på jobb og privat.

– Dette handler om så mye mer enn materiellet, hele studiet er en utviklingsprosess. Jeg merker at jeg er mer fleksibel i møte med barna. Og jeg får mer å spille på, forteller Monica Brenne, som til daglig jobber på Bambini.

– Jeg tar imot barna annerledes. Før var jeg redd for å gjøre feil. Nå tør jeg å prøve, og bidrar mye mer enn tidligere, sier Christian Bjørseth, og legger til:

– Jeg merker det også privat. Jeg er mer avbalansert og roligere, enten det er hjemme, med venner eller kolleger.

Du kan lese mer om Duhovka Institute her. Neste oppstart vil være våren 2021.

NB: Dette må du vite om all videreutdanning i montessoripedagogikk i Norge

Montessoripedagogikk er ikke en snarvei utenom formell barnehagelærerkompetanse eller undervisningskompetasne i skolen. I Norge krever myndighetene formell undervisningskompetanse for lærere, og montessoripedagogikken er en kompetanse som kommer i tillegg til dette.

Enhver med kompetanse i montessoripedagogikk vil være en god ressurs for sin skole og barnehage, men den formelle lærer- eller barnehagelærerkompetanse vil avgjøre hva slags stilling, ansvar og lønn man kan få.

For skolene krever myndighetene at minst 50% av personalet i undervisningsstillinger til enhver tid er montessoripedagoger. Ansatte som ikke har formell undervisningskompetanse, men kun montessoriutdanning vil ikke telle for å oppfylle dette kravet. Kravet er absolutt, og lærere som er under utdanning, i permisjon eller sykemeldt telles heller ikke.