Tekst: Eirin Eikås
Foto: Hedvig Kolboholen, Blinkskudd
Reportasjen ble skrevet før utbruddet av koronaviruset i Norge og sto på trykk i magasinet Montessori 1/2020.

«Følg barnet», sier vi i montessoripedagogikken. Det er barnet som setter tempoet i sin egen utvikling, og viser oss hva det trenger. Så kommer samfunnets krav til struktur og orden, som for eksempel slår fast at alle barn unntatt noen forsvinnende få, er klare til å begynne på skolen det året de fyller seks år. Eller at ungdomsskolen, den skal begynne i august året barnet fyller tretten år. Eller må den det?

Da Montessoriskolen Lyse på Ullern i Oslo planla å utvide med ungdomstrinn fra og med høsten 2019, var det naturlig å se på gruppeinndelingen på hele skolen på nytt. Internt hadde de lenge vurdert ulike alternative løsninger på sammensetningen av de aldersblandede gruppene. De kartla egen praksis, delte erfaringer med andre montessoriskoler, leste seg opp på teori og montessoripedagogiske prinsipper. Motivasjonen var å gi elevene et godt skoletilbud, tilpasset utviklingstrinnet de er på. I likhet med Maria Montessoris forskning og observasjoner, erfarte de at elevene på fjerde trinn, niåringene, og elevene på sjuende trinn, tolvåringene, viste at de trengte nye utfordringer i løpet av vinteren og våren hvert år. Å vente til høsten var altfor lenge. Hvordan kunne de møte dem på det?

– De vil noe annet
Løsningen ble en ny overgang for fjerde og sjuende trinn akkurat da de trenger den mest, og i fjor prøvde de denne ordningen for første gang. I uke 7 2019 ble sjuende trinn tatt ut av gruppe 2 for å etablere gruppe 3, som dermed ble starten på ungdomsskolen. Samtidig flyttet fjerde trinn til gruppe 2. Gruppe 1 fortsatte med elever fra første til tredje trinn.

I år skjedde den samme overgangen til samme tid. Torsdag i uke 7 tok fjerde trinn steget opp til gruppe 2, mens sjuende trinn flyttet over til åttende trinn i gruppe 3.

– Vi var veldig spente i fjor, da vi tok sjuende trinn ut av gruppe 2 uten å ha en gruppe 3 å sende dem til. Men de syntes det var spennende, sier inspektør Katarina Elgstøen. Hun forteller at de har drodlet med ideen og snakket om dette i montessorimiljøet i lang tid.

– Vi har lenge sett at tolvåringene trekker seg ut av gruppefellesskapet, og det vil vi unngå. Det samme gjelder niåringene. I september og oktober i gruppe 1 er fjerde trinn helt perfekte forbilder, men de synes ikke den rollen er like stas etter jul. Det er som om de vokser ut av gruppe 1 midt i skoleåret, både sosialt og fysisk. Plassene blir for trange. Førsteklassingene har blitt varme i trøya og har ikke den samme respekten for dem lenger. De yngste har også en helt annen humor. Så fjerdetrinnet dingler litt rundt, og har ikke så lyst til å følge gruppa og reglene der lenger. De løsriver seg, de vil noe annet, sier hun.

Elgstøen forteller at de tidligere har løst dette ved å la de eldste elevene ha en del egne prosjekter, som å reise på leirskole med et eget opplegg rundt det, og å jobbe med særoppgave og ha egne skrivedager. For niåringene har det vært besøksdager i gruppe 2, og en egen klubb med tilpassede oppgaver.

– Men det er lettere å ta hensyn til elevene i sjuende. De er eldre og sier selv at de vil være mer for seg selv. De har allerede større frihet til å gå utenfor gjerdet, og kan velge å trekke seg unna i større grad. Elevene i fjerde setter ikke ord på hva som skjer på samme måte.

Elgstøen forteller at de har erfart at denne endringen er positiv også for de andre elevene i gruppene. Tredje trinn får vokse inn i en ny rolle som de eldste i gruppe 1, mens sjette trinn må trå til som gode forbilder i gruppe 2. Det gjør dem godt.

I likhet med resten av Oslo er det vinterferie i uke 8 på Montessoriskolen Lyse. Så hvorfor legge denne overgangen til akkurat uke 7, få dager før vinterferien? Hadde det ikke vært mer naturlig å gjøre det like etter?

– Det er fint å komme tilbake til noe som allerede er litt kjent etter en ferie. Det er en erfaring vi har gjort med elever som skulle begynne hos oss til høsten, men som fikk lov til å starte to uker før sommerferien. Det var veldig positivt, og vi opplevde at de kom veldig raskt inn i gruppa etter sommerferien. Den erfaringen overførte vi til dette. Det er fint å få starte, og så bruke ferien til å la det hele få modne litt. I tillegg gir vinterferien også rom for å gjøre justeringer hvis det skulle oppstå noe. Og det er nå mellom jul og påske, barna trenger dette. Før jul blir for tidlig, og etter påske blir det for sent, sier Elgstøen.

Har både gledet og gruet seg
I gruppe 2 er skoledagen i gang for fullt. På gulvet har en montessoripedagog samlet noen elever til en stor presentasjon. Andre elever sitter ved bordene og jobber, noen i gruppe, noen alene. I et av hjørnene sitter Margrethe (9) og Linnea (9). Margrethe jobber med en tekst om dugongen, mens Linnea jobber med engelsk. De har en knapp skoleuke bak seg som elever i gruppe 2. Det er uvant, forteller de.

– Det er ganske annerledes her oppe og roligere, men det var rart å forlate gruppa vi har vært i før, sier Margrethe og forteller at de var 17 elever som flyttet opp fra gruppe 1 til gruppe 2 før vinterferien.

– Før var det vi som skulle følge førsteklassingene og hjelpe til. Men nå er det vi som blir fulgt steder.

– Og så er det mange flere frister her, det hadde vi ikke i gruppe 1, forteller Linnea. Hun har både gledet og gruet seg til overgangen.

– Jeg har gledet meg til å komme opp og gjøre nye ting, og gruet meg fordi det er helt nytt. Det er nytt arbeid, og nye lærere, sier hun.

– Og så er det så annerledes at det bare er vi, legger Margrethe til. – På høsten flytter alle elevene et trinn opp, men nå er det bare oss.

Før selve overgangen har de snakket med lærerne, og blitt spurt om hva de tenker om overgangen.

– Og så har de minnet oss på at vi må gjøre ferdig arbeidet vårt før vi skulle flytte, sier Linnea og smiler.

– Utfordrende for gruppe 2
Guri Ellen Haugstad er en av kontaktlærerne i gruppe 2, og ser både utfordringer og fordeler med å gjøre denne justeringen midt i skoleåret.

– Jeg må være ærlig og si at dette har vært en utfordring for gruppe 2. Det blir mye uro midt i året med en ny oppstart, samtidig som det også er litt forfriskende å starte på noe nytt, sier hun og forteller at det ikke har vært lett å miste de største elevene samtidig som man får inn yngre barn.

– Sjuende trinn er nydelige elever og veldig fine forbilder. Så nå blir det satt store krav til elevene på sjette trinn som må ta over den rollen. Jeg opplever at de liker å få den utfordringen, og det er bra! Vi er helt avhengige av at de skjønner at det nå er de som er eldst, og at de er gode forbilder.

Hun forteller at de har brukt mye tid til å forberede både seg selv, rommet og elevene slik at overgangen skal bli så god som mulig.

– Siden dette er det andre året vi gjør dette, har vi tatt med oss noen erfaringer vi har nytte av i år. Vi har for eksempel tatt inn noe materiell som egentlig hører til i gruppe 1 som tidslinjer, og språk og matematikk. Siden barna er yngre, må vi tilpasse rommet vårt.

Hun forteller at elevene i fjerde trinn har vært på jevnlige besøk, der de har tatt med seg arbeidet sitt opp til gruppe 2 for å bli kjent med rommet, lærerne og medelevene før overgangen.

– Vi har planlagt alt ned til den minste detalj, vært samkjørte og ganske strenge denne første tiden, sier Haugstad og forteller om niåringer som for eksempel har håpet at det ville være fritt fram å bruke pc her opp med «de store».

– Det er det ikke. Vi har en liste for pc-bruk der man må sjekke inn og få en underskrift. Vi må begrense det, for de er ikke klare for å regulere det selv. Det er også viktig at vi har oversikt og fanger det opp hvis noen bruker pc-en så mye at det går utover annet arbeid de skal gjøre.

Ser også fordeler
Hun forteller at det har gått veldig fint så langt, og at de yngste har tilpasset seg livet i ny gruppe. Mange har fortalt at de har gledet seg lenge.

– Jeg har vært skeptisk, men jeg ser også fordelene. Og noen elever blomstrer virkelig når de kommer opp hit, sier Haugstad.

Henrik (11) på sjette trinn er klar over at han nå er blant de eldste i gruppa, selv om det har gått for kort tid til at han merker den store forskjellen.

– Det er jo ikke så lenge siden de på fjerde trinn kom hit. Men det er flere som spør oss i sjette om noe nå, i stedet for de i sjuende. Og det blir mer press på oss om å oppføre seg, forteller han.

Mange av barna har vennskap på tvers av trinn, og merker gruppebyttene også på den måten.

– Jeg har to gode venner i sjuende, som jeg ikke ser like mye nå. Men vi leker heldigvis også mye sammen på fritida.

– Hva tenker du om at det du som skal opp til gruppe 3 om et år?

– Jeg gruer meg litt, for jeg har hørt at det er litt strengere. Og så er det veldig stille der. Jeg er ikke så nervøs for selve arbeidet, bortsett fra særoppgaven!

Nye lokaler
Når man går fra elevene i gruppe 2 og inn til gruppe 3, kan man være enig med Henrik – til sammenligning er det ganske stille der. Kanskje ikke så rart når de er færre, og har bedre plass. Der det tidligere var kontorer til administrasjonen og kjøkken, er det nå ett nytt og avlangt, åpent rom. Noen steder lager bjelker naturlige skiller. Det er store vinduer på begge sider som slipper lyset inn. Treplater på veggene gir både et naturlig uttrykk og demper lyden.

– Det blir trangere etter hvert, når vi blir flere, sier kontaktlærer Kenneth McLean. Han synes den tidlige overgangen med sjuende trinn er en klar fordel for ungdomstrinnet. Nå som det nye lokalet til gruppe 3 sto klart i august er det som å se ungdomstrinnet på Lyse virkelig ta form. I fjor var sjuende for seg selv i en annen del av skolen. Nå er de der de skal være – flere alderstrinn sammen i et eget grupperom.

– Dette har gått veldig bra, elevene på sjuende trinn glir veldig godt inn her og mange kjenner hverandre fra før, sier McLean. – Også er det helt fantastisk å få dette bygget! Det forberedte miljøet er så viktig for oss alle, og det er deilig å komme inn her og jobbe. At det ble så fint kan vi takke arkitekter i foreldregruppa for. Og ledelsen har virkelig stått på og ikke hatt mye sommerferie, de fortjener en bukett.

Han forteller at de har brukt mye tid på å gi elevene tilhørighet til det nye bygget.

– Elevene skal kjenne at dette er deres arbeidsplass. De har bestemt hvor de ulike sonene skal være og hvor ting skal skje. De har også vært med på å kjøpe inn møbler, sier han og peker på en stor hengestol ved det ene vinduet.

– Denne fant de brukt på Finn. Elevene avtalte kjøpet, og så var det en av lærerne som tok turen innom selgeren i Larvik og hentet den.

Valgfrihet
En annen endring for elevene når de kommer til gruppe 3 er «fleksitid». Mellom klokka 8 og 9, og 15 og 16 er det satt av tid til etterarbeid. Det betyr at elevene selv kan velge om de vil komme klokka 8 og være på skolen til klokka 15, eller om de vil komme en time senere og være på skolen til kl. 16. McLean forteller at de fleste velger å komme kl. 8. Det bekreftes av et par elever, de har ulike ettermiddagsaktiviteter og treninger de skal rekke etter skolen.

– Jeg liker fleksibiliteten, og pleier å komme ni fordi jeg bor langt unna, sier Aleksandra (12). Hun går i sjuende trinn og har nettopp rykket opp til gruppe 3.

– Det er ganske spennende og litt refreshing med en ny start. Og litt surrealistisk fordi alt har skjedd så fort, sier hun, og forteller at de pleide å ta med seg etterarbeid og jobbet med det hos gruppe 3 én gang i uka som en forberedelse til selve overgangen.

– Jeg savner ikke gruppe 2 så mye, men jeg er god venn med en del elever i sjette. Jeg tror de synes det var litt tøft å miste oss. Men vi er en liten skole, så vi mister ikke kontakten med de andre, sier hun og forteller at hun liker seg veldig godt i gruppe 3.

– Det er mer frihet her, og mindre stress. Vi har et veldig fint rom, og det er ikke så mye etterarbeid som det var i gruppe 2. Det var jeg ikke klar over på forhånd. Nå har vi færre og større etterarbeid, og jeg liker det bedre.

Informasjon og forberedelser
For inspektør Katarina Elgstøen er det hyggelig å høre om fornøyde elever.

– Vi opplever at elevene føler seg møtt, og hvis noen har gruet seg har vi rost dem for å snakke om det. Noen foreldre har vært bekymret, for eksempel for bytte av kontaktlærer og for konsekvensene for relasjoner og vennskap med andre elever. Da gjelder det å gi så mye informasjon vi kan, tilby ekstra møter og å møte dem på den uroen. Særlig kan det gjelde foreldre til elever som er sårbare eller trenger ekstra tilrettelegging sosialt eller faglig, sier Elgstøen.

Selve forberedelsene har alle vært med på, elever, lærere, ledelse og administrasjonen. Elevene som skal inn i en ny gruppe har hatt jevnlige besøk i sin nye gruppe i tiden før selve overgangen. De har også hatt en overgangssamtaler sammen med sin nye og sin gamle kontaktlærer. Det har vært veldig positivt, forteller hun.

– Den overgangssamtalen ble faktisk litt høytidelig, og det var vi ikke helt forberedt på. Det ble veldig fint, sier Elgstøen.

I tillegg har elevene som skal ta imot nye elever til sin gruppe jobbet med å lage en fin velkomst. At det likevel har vært utfordrende, har hun full forståelse for.

– Jeg skjønner godt at det er krevende. Det vil alltid skje uforutsette ting, og vi lærer underveis. I år avsluttet gruppe 2 et stort prosjekt rett før uke 7. Det ble veldig hektisk, og vi tar med oss at det ble knapt med tid til å hente seg inn igjen. Samtidig har lærerne i gruppe 2 gjort en hel formidabel jobb med forberedelser, og vi ser helt tydelig at det har gitt resultater.

Når skoleåret 2021/2022 kommer, har ungdomsskolen fylt opp alle trinn, og tanken er å trekke tiendeklassingene ut av gruppe 3. Er det bare på grunn av kommende eksamener?

– Vi tror de igjen vil komme i en ny løsrivelsesfase. Og det skal de få lov til. Samtidig sammenfaller det godt med ytre omstendigheter, som at de skal forberede seg til å avslutte grunnskolen, sier Elgstøen.

Akkurat hvor, hvordan og hva tiende trinn skal gjøre de siste månedene, skal skolen jobbe videre med. I tillegg kommer det hele tiden nye erfaringer og mindre justeringer underveis. Når gruppestørrelsene endres, må også lærernes timeplaner forandres midt i skoleåret. I fjor løste de det ved at lærerne i gruppe 1 jobbet litt mer fram til uke 7, og litt mindre etterpå. I år skal de bruke den ekstra ressursen til utviklingsarbeid.

– Dette er et prøveprosjekt i tre år, og så skal vi evaluere. Med så store og krevende endringer, trenger vi noen års erfaring for å kunne gjøre en ordentlig evaluering.