Jancee Dunn skriver i søndagens utgave av Aftenposten (8.11.2020) om viktigheten av gode manérer. At gode manérer er et viktig lim i samfunnet har vi sett med all ønskelig (og uønsket) tydelighet i presidentperioden som snart er over i USA.

I montessoripedagogikken er dette et svært vesentlig fundament i arbeidet helt fra første dag i barnehagen. Begrepet harmoni og høflighet går igjen i alle alderstrinn for å skape god flyt og harmoni i et fellesskap. Uten aktiv fokusering på empati, høflighet og vanlig folkeskikk vil ikke en gruppe fungere godt. Det gjelder vel i alle sammenhenger, men i montessoripedagogikken er det eksplisitt uttalt og lagt inn som en premiss i undervisningen.

Barna lærer seg helt fra dag én at de er en del av en gruppe, at denne gruppen har tydelige regler for hva som er god høflighet, og hvorfor dette er viktig. Før det nye skoleåret – eller barnehageåret – begynner for alvor, brukes de første ukene på å understreke og øve på å ta hensyn. Bare slik kan arbeidsdagen bli god for den enkelte – både barn og voksne. Det legges like mye vekt på hvordan de voksne opptrer seg i mellom, overfor barna (og vice versa) og barna seg i mellom. Her er det ikke forskjell på barn og voksne. Som Dunn skriver i sitt innlegg:  Som voksen må vi være den personen vi ønsker at barna skal være. I et miljø der det er en vennlig tone, der alle tålmodig venter på tur, og tar hensyn til hverandre skapes det gode arbeidsvilkår både for barn og voksne. Barna lærer seg å forstå sosiale normer. Dette gjør dem bedre forberedt på samfunnet de senere skal inn i – både sosialt og profesjonelt.

Mange tror at barnehagebarn må løpe rundt og bråke. Faktisk ser vi i montessoribarnehagene at barna – helt ned til de yngste – trives best i ro og harmoni.  De er fullt i stand til å følge regler for oppførsel. Vi setter ikke strenge krav, men vi viser dem hvor mye bedre det blir for alle når det er ro og harmoni. Da velger de det naturlig selv.

Vi ser også tydelig forskjell på barn som kommer fra en montessoribarnehage til en montessoriskole.  De har lært verdien av harmoni og høflighet og setter seg raskt inn i normene i gruppen. Dette er like naturlig for dem å følge dagens normer for god oppførsel som det var for barn i gamle dager å ta av seg luen når de kom inn i stuen. Vi fremmer ikke underdanighet og servilitet, men gjensidig respekt og hensyntagen. I et rolig klasserom med harmonisk stemning er det selvsagt mye lettere å konsentrere seg, og lærer og elev kan konsentrere seg om læringen og arbeidet. Og montessoripedagoger vet at med systematisk fokus på harmoni og høflighet helt fra første dag skaper man ro og harmoni som det normale.

Og hva er dagens manérer? De kan vel sies å være universelle og tidløse. Her er noen eksempler av det vi fokuserer på: Vis respekt for dine medmennesker, vis empati, møt din neste på vedkommendes premisser, si takk, vær hjelpsom og vis respekt for naturen og dine fysiske omgivelser. Med respekt seg selv, respekt for andre mennesker og respekt for omgivelsene kommer våre elever langt i alle kulturer og sammenhenger. Dette er i virkeligheten fredsarbeid i beste forstand. Maria Montessori hadde som overordnet mål at utdanning skulle bidra aktivt til å skape respekt og toleranse i verden, slik at vi alle kan samarbeid og leve fredelig med hverandre til tross for mange ulikheter.

Slik har det vært siden montessoriskolene så dagens lys for over 120 år siden, og slik er det i dag, uavhengig av læreplaner og statlige forordninger, og i alle verdens montessoriskoler.

Ingrid Stange, styreleder i Montessori Norge