Maria Montessoris pedagogiske idé
Montessoripedagogikken er en «hjelp til livets utfoldelse». En slik utdanning strekker seg langt utover det å oppdra barn til å kunne tilpasse seg normer, eller å være egnet til et bestemt yrke.

Montessoripedagogikken er en helhetlig utdanning som følger barnet fra fødsel og inn i voksenlivet. Maria Montessori så på de første seks årene som de viktigste i menneskets liv, da grunnlaget for barnets dannelse ble lagt. Derfor er montessoribarnehagen en så sentral del av montessoripedagogikken. Her skal barnet både få rom til å være selvstendig og klare seg selv, og få lov til å være en viktig bidragsyter for fellesskapet. Den voksnes rolle er å veilede og tilrettelegge, og gi barnet rom til å prøve og feile. «Hjelp meg å gjøre det selv» er et mye brukt sitat fra Maria Montessori. Nettopp fordi det sier så mye om det vi ønsker å gjøre.

Montessoripedagogikken bygger på et syn hvor barnet er i sentrum. Et syn der sosial, emosjonell, fysisk og intellektuell utvikling anses som like viktige. Et av montessoripedagogikkens viktigste mål er å gi barna en forståelse av hvordan alt i verden henger sammen, derfor sier vi at montessoripedagogikken har et holistisk perspektiv. For å forstå verden, må man se sammenhenger og helheter. Vårt ansvar for å ta vare på den jorden vi lever på, forstå den og respektere den er sentralt i montessoripedagogikken.

Utviklingstrinn
De fire utviklingstrinnene er Montessoris teori om helhetlig utvikling av mennesket, innenfor både sansemotoriske utvikling, kognitiv utvikling, sosial utvikling, språkutvikling og moralsk utvikling.

Utviklingstrinnene består av to trinn som hører til barndommen og to som er tilknyttet forberedelsen til voksenlivet. Trinnene følger 6 års sykluser: 0-6 år, 6-12 år, 12-18 år og 18 – 24 år.

De første tre årene i en slik syklus tilegner barnet seg hovedsakelig ny kunnskap, mens de siste tre årene går til finpuss av kunnskapen og fordypning. Derfor snakker vi om aldersgruppene 0 til 3, 3 til 6, 6 til 9 og 9 til 12 og så videre i montessoripedagogikken.

Les også: De fire utviklingstrinnene

Det første utviklingstrinnet: 0-6 år
I det første utviklingstrinnet har barnet en mental kraft som er helt ulik fra dets mentale evner senere i livet. Montessori kalte denne kraften for det absorberende sinn. I denne perioden av livet lærer barnet ikke på en bevisst måte, men absorberer inntrykk fra omgivelsene sine. Utviklingen av barnets fysiske og intellektuelle evner og ferdigheter simpelthen skjer mens barnet lever blant andre mennesker. Det lille barnet lærer for sin egen skyld og er drevet av indre motivasjon. Montessoripedagogens oppgave er å forberede miljøet og gjennom dette sørge for at barnet har tilgang til de tingene og den kunnskapen det trenger for å fungere i denne verden.

Det viktigste aspektet i denne sammenhengen er at barnet må få lov til å samle erfaringer og gjøre oppdagelser på egenhånd. Det kan ikke lære gjennom andre, bare ved å erfare selv. Barnets streben etter selvstendighet er svært fremtredende i småbarnsalderen og trenger å bli støttet og respektert.

Det andre utviklingstrinnet: 6-12 år
I løpet av dette utviklingstrinnet i alderen 6-12 vendes barnets energi mot nye konstruksjoner og nye oppgaver. Barnet begynner gradvis å distansere seg fra familien og vende energien mot deltagelse i samfunnet. Det er mye som skal læres for å kunne bidra som et unikt individ med å bygge et godt fungerende fellesskap.

Dette innebærer en utvidelse av grensene for utforskning, både fysisk, intellektuelt, følelsesmessig, sosial og moralsk. For å gjøre dette, må måten som selve hjernen fungerer på endre seg.  I montessoripedagogikken kaller vi dette utviklingen av det resonnerende sinnet og forestillingsevnen.

Barna gir oss tydelige tegn om at de er klare for denne utvidelsen av utforskningsaktivitet. Kroppen er i en vekstfase og den er sterk og stabil. Melketennene blir byttet ut med voksne tenner.  Barnet er mer utadvendt, opptatt av verden og mennesker utenfor familien. Nysgjerrigheten retter seg mot en virkelighet som ikke alltid er tilgjengelig for sansene, mot ideer, fenomener, fortid, nåtid og fremtid, moralske spørsmål, og store spørsmål om meningen med livet.

Det tredje utviklingstrinnet: 12-18 år
De første tre årene i dette utviklingstrinnet er det vi kjenner som montessoriungdomsskolen. I løpet av disse tre år trer den voksne frem med en idé om hvem han/hun er i forhold til resten av samfunnet. Maria Montessori ville skape en skole som svarte til ungdoms behov og som gav dem gode forutsetninger for livet som ventet dem etter skolen. Hun observerte at det å forstå samfunnets oppbygging og struktur er et av ungdommenes viktigste behov og hun ønsket at skolen skulle tilrettelegges på en slik måte at ungdommene fikk kunnskap om dette og om hvordan de selv kunne påvirke og medvirke.

I læreplanen for montessoriungdomsskolen har faget arbeid fått stor plass. Muligheten til praktisk arbeid er en stor del av det forberedte miljøet i montessoriungdomsskolen. I montessoriungdomsskolen vil studier og arbeid skje parallelt og ofte med flytende grenser.

Montessoriungdomsskolen følger vanlig eksamensordning slik at de offentlige kravene til dokumentasjon av den delen av ungdommenes kunnskaper som er nødvendig i forhold til opptak i videregående skoler ivaretas.

Det legges også mye vekt på bærekraftig utvikling og elevene skal bruke mye tid til å tenke på hvordan mennesker skal kunne tilfredsstille grunnleggende behov uten å ødelegge for framtida.

Les også: Et sted for studier og arbeid – reportasje fra ungdomstrinnet på Tønsberg Montessori.

Det forberedte miljø
I montessoripedagogikken snakker vi om det forberedte miljøet. Med det mener vi et miljø som er tilpasset behovene barna har og det utviklingstrinnet de er på. Det handler både om hvordan det fysiske miljøet ser ut, med for eksempel møbler som er tilpasset barna, at de har plass til å jobbe både ved bord eller på tepper på gulvet, men også om det som skjer i miljøet. Et forberedt miljø er et fredelig og harmonisk sted som støtter vekst og utvikling, et miljø der det tilbys konstruktive og positive aktiviteter.

Hvert utviklingstrinn krever et forberedt miljø tilpasset barnets behov og egenskaper. Disse miljøene må derfor også endres etter hvert som barna blir eldre. Å gi barna som er på et nytt trinn det samme miljøet som var riktig for det forrige trinnet er å hindre utvikling.

Selv om de forberedte miljøene er ulike for de ulike trinnene og «hjelp til livets utfoldelse» betyr forskjellige typer hjelp til de ulike alderstrinnene, ser man noen røde tråder. En rød tråd er balansen mellom selvstendighet og gjensidig avhengighet og tilpasning. Å delta positivt i et sosialt fellesskap er alltid et mål for den hjelpen som gis. En annen rød tråd er behovet for og trangen til arbeid, innsats og aktivitet i læring. Mennesker trenger å gi av seg selv, gjøre maksimum innsats for å få mest mulig ut­bytte av en hvilken som helst situasjon. Det forberedte miljøet tar aldri bort nødvendige utfordringer, bare unød­vendige hindringer.

En tredje rød tråd er en urokkelig tro på menneskets po­tensial. Maria Montessori følte virkelig at det var mulig å «educate the human potential».

Den forberedte voksne
Læreren har ansvar for at alle elevene befinner seg der de skal være, finner arbeid, deltar i presentasjonene de skal ha og bruker arbeidsøkten konstruktivt. Dette betyr å være oppmerksom på hva alle jobber med selv om man bare presenterer til mindre grupper.

Å observere er en aktiv prosess i et montessorigrupperom. Læreren må observere den enkelte elevs bruk av materiell, arbeidsflyt og arbeidsvaner. Læreren må videre observere dynamikken i gruppen og den generelle atmosfæren. Læreren bør bruke litt tid hver dag til å observere, men man kan også observere mens man presenterer. Observasjonene danner grunnlaget for videre presentasjoner, mulige endringer i det fysiske miljøet eller hva slags harmoni- og høflighetsøvelser det må legges vekt på.

Montessoripedagogen presenterer et arbeid, materiell og/eller tema for barnet etter en konsekvent måte beskrevet i montessoriutdanningen. Presentasjonene skal være tydelige og vises i sin helhet, slik at barnet senere kan gjenta arbeidet på en selvstendig måte. Den forberedte voksne er en rollemodell.

Voksenrollen må også forandre seg med de forskjellige trinnene, ettersom hjelp til utvikling innebærer en gradvis overføring av ansvar fra den voksne til barnet. Den voksne er en veiviser, men trenger også å vite hvordan man skal unngå å bli en hindring ved å gi unødvendig hjelp.

Aldersblandede grupper
Aldersblandede grupper er et grunnleggende montessoripedagogisk prinsipp. Det skaper et dynamisk miljø der læreprosessen er fleksibel, naturlig og åpen. Aldersblanding samsvarer med et pensum som ikke er lineært, og pensumet må ikke brytes ned i bestemte presentasjoner til begrensede aldersgrupper. De aldersblandede gruppene samsvarer med utviklingstrinnene.

Man ønsker å oppnå følgende med aldersblandede grupper:

• Elever med ulik erfaringsbakgrunn kommer sammen og hjelper hverandre med
• Et «minisamfunn» skapes der elevene gis mange muligheter til å utvikle sin sosiale kompetanse.
• Læreren får muligheten til å observere den enkelte over en lengre periode, og i ulike sosiale sammenhenger.
• Elevene har muligheten til å arbeide på mange nivåer samtidig, etter evne og
• Normen blir samarbeid (i stedet for konkurranse).
• Vennskap oppmuntres på tvers av
  • Elever med spesielle behov kan repetere eller jobbe lenge med et arbeid uten å måtte forlate grupperommet.
  • Elever inspirerer hverandre og oppmuntrer hverandre til innsats og utforskning.
  • Yngre elever stimuleres til å tilegne seg grunnleggende ferdigheter av eldre elever.

Frihet og ansvar
Barnet i et montessorilæringsmiljø har frihet til å påvirke valg av aktiviteter og tidsbruk store deler av dagen. Det kan velge å jobbe alene, i gruppe eller sammen med et annet barn. I grupperommene har barna frihet til å bevege seg etter egne behov. Denne friheten må imidlertid alltid styres av i hvor stor grad det enkelte barn er i stand til å respektere andres frihet, gruppens regler og/ eller sine egne indre behov. Friheten i et montessorimiljø gis innenfor tydelige rammer og med definerte strukturer. Montessori mente at barnet kun kan utvikles som menneske gjennom frihet og erfaringer. En forutsetning for friheten er at man også utvikler disiplin og hensyn til fellesskapet. Ingen barn skal gis mer frihet de ikke er modne for å håndtere.

Les også: Frihet og ansvar i et forberedt miljø

Montessorimateriellet
Når man kommer inn i et montessorigrupperom, legger man raskt merke til montessorimateriellet som befinner seg i hyllene. Maria Montessori utviklet dette materiellet gjennom mange års arbeid med barn, og hennes etterfølgere videreutviklet det, spesielt grunnskolemateriellet. Materiellet kan karakteriseres som “konkretiserte abstraksjoner” heller enn konkretiseringsmateriell. Man har analysert et område og funnet vesentlige regler eller abstraksjoner, og gjort disse synlige gjennom materiellet. Arbeidet med materiellet leder barnet fra konkret virkelighet, gjennom en gradvis abstraksjonsprosess, til å kunne gjøre generaliseringer, forstå sammenhenger og sette opp regler.

Materiellet skal tjene både de faglige, personlige og sosiale målsettinger ved skolen. Det skal gi nøkler til forståelse, klargjøre begreper og sammenhenger, analysere vanskeligheter i et fag og stimulere til videre arbeid. Mye av materiellet vil være likt over hele verden.