Denne oversikten over spørsmål og svar om barnehagedrift ved gjenåpning av barnehager er hentet fra Private Barnehagers Landsforbund (PBL) sine medlemssider. Vi takker PBL for at vi får dele dette videre med våre medlemmer.

PBL får mange spørsmål fra medlemsbarnehagene etter at regjeringen har bestemt at barnehager skal åpne igjen fra 20. april. Her er noen av de vanligste:

Skal barnehagene åpne 20. april, eller skal vi bruke tiden frem til 27. april til å bygge opp tilbudet?

Vår anbefaling er å strekke seg langt for å få til gjenåpning 20. april.

Men regjeringen har gitt barnehagene litt rom for å tilpasse åpningsdato til det som er praktisk mulig å gjennomføre. Derfor er det sagt at barnehagene senest 27. april skal være åpne igjen.

Den enkelte barnehage må avgjøre om den er klar til å åpne og om den oppfyller smittevernkravene.

Hvordan skal barnehagen rent praktisk ivareta smittevern når barnehagen åpner?

Dette er en omfattende arbeid, og vår anbefaling er å bruke regjeringens smittevernveileder som ble publisert på Utdanningsdirektoratets nettsider 15. april.

Skal foreldre som av ulike årsaker velger å holde barna hjemme etter 20. april, betale for plassen?

Ja. I en kongelig resolusjon fra 8. april skriver regjeringen: «Foreldre som får tilbud om plass i barnehage eller SFO, men som av ulike grunner ikke velger å benytte seg av plassen, må likevel betale. Foreldrebetalingen bortfaller kun dersom plassen sies opp.»

Bør vi innvilge permisjon til foreldre som ikke føler at det er trygt å sende barna i barnehagen når den åpner?

Nei, det vil vi ikke anbefale. Barnehagen vil ikke få noen kompensasjon for slikt bortfall av foreldrebetaling. Regjeringen er tydelig på at foreldre «som får tilbud om plass i barnehage eller SFO, men som av ulike grunner ikke velger å benytte seg av plassen, må likevel betale. Foreldrebetalingen bortfaller kun dersom plassen sies opp.»

Kan barnehagen midlertidig redusere åpningstiden i denne situasjonen?

Staten har kommunisert ut at reduserte åpningstider er en mulighet for å løse utfordringene med høy voksentetthet i små barnegrupper. En rekke kommuner har også varslet at de midlertidig vil redusere åpningstidene i sine barnehager. PBL har også i en tidligere fase gitt medlemsbarnehagene rådgivning om at reduserte åpningstider bør kunne brukes for å gi et godt nok tilbud ved gjenåpning.

MEN: Torsdag 16.04.2020 kl 21.20 kom en endring i Forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften). Her heter det blant annet (§ 12b): «Skole- og barnehageeier kan bare redusere åpningstider eller antall barn eller elever som er tilstede samtidig dersom særlige forhold ved virksomheten gjør at driften ikke kan oppfylle kravene i første og andre og tredje ledd.»

Dette innebærer at det normale skal være at barnehagene har fulle åpningstider i tråd med egne vedtekter, men at det vil være barnehager hvor det kan dokumenteres at reduserte åpningstider er nødvendig for å få et tilbud som oppfyller kravene til smittevern.

For barnehager som allerede har planlagt en midlertidig reduksjon i åpningstidene, anbefaler PBL at de, når de gjenåpner barnehagen, raskest mulig ser på hvilke tiltak som kan iverksettes, innenfor rammene av regjeringens smittevernveileder og omtalte forskrift, slik at mest mulig normal drift igjen er på plass.

Merk i den forbindelse også at dersom barnehagen reduserer åpningstiden, skriver Utdanningsdirektoratet at barn av kritisk personell og barn med særlige omsorgsbehov skal ha et tilbud ut over den redusert åpningstiden hvis det er behov for det.

Hvis vi reduserer åpningstiden, skal foreldrebetalingen reduseres tilsvarende?

Nei. Regjeringen er tydelig på foreldre som igjen får tilbud om barnehageplass «skal betale den ordinære avtalte prisen (…), uavhengig av antall timer tilbudet utgjør.»

Hvis vi reduserer åpningstiden, skal vi fortsatt gi et utvidet tilbud til barn av personell i kritiske samfunnsfunksjoner?

Ja, Utdanningsdirektoratet (Udir) er tydelig på at barnehagene skal prioritere å gi gode åpningstider for barn av kritisk personell.

Udir skriver: 

«Hvis barnehagene reduserer åpningstiden, skal de likevel tilby barn av foreldre med kritisk samfunnsfunksjon opphold utover den åpningstiden de har lagt opp til.

Barnehagen skal prioritere denne gruppen og sikre at de har et tilbud selv om barnehagen har besluttet å ha redusert åpningstid.

Hvor omfattende tilbud barn til foreldre i samfunnskritiske funksjoner mv. skal ha, må vurderes ut fra foreldrenes behov for barnepass for å kunne ivareta den samfunnskritiske funksjonen.»

Også barn med særlige omsorgsbehov skal ifølge Udir prioriteres tilsvarende:

«Hvor omfattende tilbud barnet skal ha, må vurderes konkret i de enkelte tilfellene», skriver Udir.

Hvordan skal barnehagen klare å oppfylle bemanningsnormen og pedagognormen når vi har flere ansatte som er syke eller i risikogruppene?

Så langt det lar seg gjøre skal barnehagen ta inn vikarer for å opprettholde en god nok bemanning.

Når det gjelder forståelsen av bemanningsnormen og pedagognormen, skriver Kunnskapsdepartementet følgende i et høringsnotat med forslag til endringer i midlertidige forskrifter om barnehage og grunnopplæring: «Kravet til grunnbemanning (bemanningsnorm) og pedagogisk bemanning (pedagognorm) gjelder antall årsverk i barnehagene, og er ikke knyttet til hvem som er fysisk til stede i barnehagen til enhver tid.»

Samtidig legger regjeringen i sin smittevernveileder opp til barnegrupper og bemanning som tilsvarer bemanning på normnivå gjennom hele åpningstiden. Denne tenkningen rundt barnegrupper og ansatte tar for øvrig ikke høyde for pauser, planleggingstid og barnetall som ikke er delelig med 3/6.

Spørsmålet om bemanning ved gjenåpning vil være krevende og vil for mange barnehager tvinge frem kortere åpningstider.

Skal barnehagen åpne for hele barnegruppa, eller har vi som barnehage mulighet til å åpne for deler av barnegruppa?

Dette er det ikke kommet klare regler om. Utgangspunktet er at barnehagen skal være åpen for alle barn med plass. Men på bakgrunn av smittevernveilederen som regjeringen publiserte 15. april, må daglig leder ta en avgjørelse på hva som er tilrådelig i den enkelte barnehage.

Vi har ansatte som selv har barn som går på skolen. Kan de gjøre krav på skoleplass fra 20. april, eller må de være hjemme for å passe egne barn når barnehagen gjenåpner?

Ja, barnehageansatte er fra og med 14. april 2020 tatt inn i gruppa med viktige samfunnsfunksjoner. Derfor er det nå åpnet for at deres barn kan tilbys plass i barnehage eller skole/SFO.

Hvem er det som defineres som i risikogruppen?

Regjeringen har i sin smittevernveileder gitt en nokså detaljert oversikt over hvem som er i risikogruppene. Vårt råd er å forholde seg til disse definisjonene.

Er det opp til den enkelte ansatte selv å vurdere om de er i risikogrupper?

Nei, de skal vise legeerklæring.

Skal ansatte i risikogruppene komme i barnehagen?

Regjeringen skriver i sin smittevernveileder at ansatte som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør vurderes individuelt i forhold til tilrettelagt arbeid. Ansatte dette er aktuelt for, må ha legeerklæring.

Utfordringen for svært mange barnehager er at det kanskje ikke finnes alternative arbeidsoppgaver og at barnehagene dermed får dobbel lønnsplikt (både for den ansatte og for vikar).

Regjeringen legger i sin rådgivning om sin smittevernveileder opp til at «arbeidstakere i risikogrupper bør i samråd med arbeidsgiver vurdere behov for tilrettelagt arbeid vurdert ut fra individuell risiko. FHI anbefaler ikke sykemelding med mindre tilrettelegging ikke er mulig.»

Skal ansatte som er – eller bor sammen med noen – i risikogruppene, levere sykmelding hvis de ikke skal tilbake i barnehagen når den er gjenåpnet?

Ja, hvis det ikke er mulig å legge til rette for alternativt arbeid, kan dette være nødvendig. Den som ikke kan jobbe i barnehagen, skal i alle tilfeller vise legeerklæring.

Regjeringen legger i sin rådgivning om sin smittevernveileder opp til at «arbeidstakere i risikogrupper bør i samråd med arbeidsgiver vurdere behov for tilrettelagt arbeid vurdert ut fra individuell risiko. FHI anbefaler ikke sykemelding med mindre tilrettelegging ikke er mulig.»

Hjemmekontor, som PBL har anbefalt mens barnehagene har vært stengt, vil være mindre hensiktsmessig nå. Dette både fordi det i mindre grad er arbeid som kan gjøres hjemmefra, og fordi dette vil kunne bli en kostbar ordning når barnehagene er åpnet igjen.

Hvis en ansatt skal jobbe fra hjemmekontor, vil barnehagen risikere også å måtte hente inn vikar for å oppfylle kravene til bemannning. Da vil barnehagen i så fall få dobbelt lønnsansvar, noe som kan være krevende.

Skal barnehageansatte som har egne barn i risikogruppene ha sykmelding?

Nei. I forbindelse med gjenåpningen av barnehagene er det gjort endringer i ordningen med omsorgsdager for barn som ikke kan gå i barnehage eller skole på grunn av særlige smittevernhensyn.

Foreldre som må bruke omsorgsdager av et slikt smittevernhensyn, kan få omsorgsdager så lenge barnet ikke kan gå i barnehage eller skole fram til og med 30. juni 2020. Dette gjelder selv om antall omsorgsdager er brukt opp.

Det må leveres bekreftelse fra lege på at særlige smittevernhensyn må ivaretas, og at det er årsaken til at barnet ikke kan gå i barnehage eller skole. Bekreftelsen skal leveres  til den som skal utbetale omsorgspenger.

Omsorgsdager kan brukes ut kalenderåret barnet fyller 12 år. Hvis barnet er kronisk sykt eller har en funksjonshemning, kan en ansatt ha rett på omsorgspenger ut kalenderåret barnet fyller 18 år.

Vi har en ansatt som er gravid. Bør hun komme i barnehagen?

I utgangspunktet – ja. Det er ikke vist at gravide kvinner har høyere risiko for alvorlig sykdom av covid-19 og det er heller ikke grunnlag for å mistenke at infeksjon kan gi risiko for fosterskade. Folkehelseinstituttet anbefaler at gravide kvinner som har kronisk sykdom eller svangerskapskomplikasjoner bør diskutere med egen lege om det er grunn til å utvise ekstra forsiktighet og behov for tilrettelegging på arbeidsplassen.

Jeg har en ansatt som ikke vil møte på jobb. Grunnen hennes er at mannen er i risikogruppa. Han går selv på jobb. Hva sier reglene?

Regjeringen har ikke åpnet for at ansatte som bor sammen med noen i risikogruppene ikke skal kunne jobbe i barnehagen.

Jeg har en ansatt med små barn hjemme som har astma. Bør jeg unngå å bruke denne ansatte i barnehagen?

I regjeringens smittevernveileder fremgår det at barn med velkontrollert astma kan møte i barnehagen som vanlig. Derfor er det ingen grunn til at en foresatt til et barn med velkontrollert astma ikke skal kunne jobbe i barnehage. Ansatte som har egne barn i den lille gruppen barn som kan vurderes holdt hjemme, bør ta kontakt med barnets fastlege for en vurdering.

Hva er aldersgrensen for bruk av omsorgsdager til barnepass når skolen er stengt?

Arbeidstakere har rett til permisjon for nødvendig tilsyn ved barns, eller barnepassers sykdom til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år (og i særlige tilfeller under 18 år). I forbindelse med koronautbruddet gjelder denne retten også ved stengt skole/barnehage.

Hvis barn er i risikogruppene, hvem avgjør om de skal komme i barnehagen eller ikke?

Dette avgjør foreldrene, i samråd med lege. I all hovedsak regner myndighetene det som trygt for barn – også barn med underliggende sykdommer – å møte i barnehage. Smittevernveilederen til regjeringen lister opp noen ganske få unntak, hvor det individuelt kan vurderes om barnet bør holdes hjemme.

Jeg har et barn som er definert som i risikogruppen av fastlegen sin. Likevel ønsker foreldrene at barnet skal komme i barnehagen. Er det greit?

Dette er i utgangspunktet opp til foreldrene å avgjøre. Foreldrene og barnehagen bør imidlertid gå i dialog for å avklare om det er nødvendig – og praktisk mulig – å gjøre noen tilpasninger. Regjeringen foreslår at mulige tiltak for eksempel kan være at barnet kun møter i barnehage i utetiden eller at det opprettes små grupper rundt det ene barnet.

Vi har flere ansatte som må være hjemme med egne barn, som er syke eller som er i risikogruppene. Vi også liten tilgang til vikarer. Må vi likevel åpne barnehagen nå?

Dersom det er mulig, bør dere ta inn vikarer. Dersom det blir så få ansatte i barnehagen at det er uforsvarlig å ha barn der, må dere vurdere om barnehagen kan åpne i det hele tatt.

Kan vi redusere på pauser og plantid for å få tett nok oppfølging av barna?

De ansatte har i henhold til arbeidsmiljøloven krav på pauser. Når det gjelder plantid, har mange barnehager brukt perioden med stengt til å komme på forskudd på dette området. Vi oppfordrer til sunn fornuft og gjensidig fleksibilitet.

Små familiebarnehager – hva må de spesielt tenke på?

Ettersom familiebarnehagene ikke er omfattet av bemanningsnormen, og ettersom de har veldig få voksne å spille på, vil det i mange tilfeller være ekstra krevende å forholde seg til anbefalte gruppestørrelser. Ettersom familiebarnehagene holder til i private hjem, kan det av smittevernshensyn være ekstra krevende å fysisk avgrense «barnehagen» fra «boligen».

Jeg har en ansatt som er muslim og skal feire ramadan nå fra 23. april. Jeg har lest at personer som får i seg lite næring kan ha økt fare for å være mottakelig for smitte. Hvordan skal jeg forholde meg til det?

For mennesker som gjennomfører faste vil fallet i blodsukker gjennom dagen kunne medføre opplevelse av å ha mindre energi, være ukonsentrert samt generell opplevelse av å føle seg uvel.  I hvilken grad faste påvirker enkeltmennesket er avhengig av den enkelte, ut fra hvordan kroppen deres reagerer på å ikke innta mat og drikke. Noen har stor utholdenhet, og virker lite påvirket, andre opplever stort ubehag etter noen få timer uten mat og drikke.

Det å spise og drikke riktig er viktig for å ivareta egen helse. En kan derfor se at faste er utfordrende når en skal yte gode tjenester til barna i en krevende periode, nå når barnehagen skal være godt rigget for å forebygge koronasmitte.

Ramadan betyr at man ikke kan spise fra soloppgang til solnedgang og da er det viktig at de som feirer denne høytiden får i seg nok mat og drikke i perioden på dagen de ikke faster.

Vi anbefaler at du gjennomfører en samtale med den ansatte, både for å kartlegge hvordan vedkommende tenker å markere høytiden, hvordan vedkommende har erfaring på egne reaksjoner på fasten, for å kartlegge hvordan den ansatte planlegger å håndtere fasten og om det er faktorer som du som leder bør kjenne til.

Som arbeidsgiver kan du kreve at dine medarbeidere skal stille opplagt og velfungerende på jobb. Og det kan være greit å utfordre den ansatte på om de tåler en slik faste og samtidig fungere på jobb.

Dersom du får frem opplysninger som kan være utfordrende, er vårt råd at du ber vedkommende ta det opp med egen lege. Da det er fastlegen som er ansvarlig for medisinskfaglige spørsmål som gjelder den enkelte.