I midten av mai ble de siste oppdateringene av montessorilæreplanene sendt til Utdanningsdirektoratet for godkjenning, og vi venter nå på de siste tilbakemeldingene. Så snart montessorilæreplanen er godkjent vil den bli lagt ut på våre nettsider. (De godkjente dokumentene, ulike utkastene og versjonene kan leses på innlogget område).

Et tydelig pedagogisk alternativ
Selv om vi reviderer vår læreplan i forbindelse med fagfornyelsen, er det ikke den som styrer endringene i montessorilæreplanen.

– Læreplangruppene har jobbet med utgangspunkt i at vi skal revidere vår eksisterende læreplan til det beste for våre skoler, og basert på presiseringer vi ser behov for nå som vi har mange års erfaring med en egen montessorilæreplan. I tillegg har vi fått inn gode og nyttige høringssvar fra flere skoler. Det er et sentralt poeng at vi gjør en revidering basert på egne behov, ikke en endring som følge av fagfornyelsen, sier Nina Johansen, daglig leder i Montessori Norge.

– Målet vårt har vært å lage en helhetlig plan som får fram vår egenart enda tydeligere, og som er et godt verktøy for å drive etter den metoden vi er godkjent for.

Hun forteller at læreplangruppa har sett at det har vært behov for konkretiseringer, utdypninger og en tydeligere sammenheng mellom prinsipper og praksis, og at det har vært ledetråder i arbeidet.

Godt samarbeid med Utdanningsdirektoratet
Denne våren har Johansen hatt tett kontakt med Utdanningsdirektoratet om montessorilæreplanen, og endringene som er gjort.

– Vi har fått nyttige tilbakemeldinger og spørsmål av direktoratet. Dette har vært verdifullt for arbeidet vårt og det har bidratt til at vi kan se vår læreplan utenfra. På bakgrunn av tilbakemeldinger har vi gjort presiseringer og konkretiseringer som har vært viktige for å sikre at planen vår er både tydelig og jevngod, sier Johansen, og legger til:

– Mange av tilbakemeldingene har bidratt til at vi har kunnet tydeliggjøre vår egenart. Det viktige er at vi har spurt oss selv: hva er viktig for oss? Gjør vi denne endringen for våre medlemsskoler eller for å imøtekomme det vi tror Utdanningsdirektoratet vil ha? En viktig del av arbeidet nå i sluttfasen har derfor vært å argumentere godt for hvorfor planen må «avvike» fra offentlig plan på en del områder. Et eksempel på dette er at vi i montessoriskoler har egne kunnskaps- og utforskingsområder, som i mange tilfeller ikke samsvarer med kjerneelementene i fagfornyelsen. Dette er nødvendig for å ivareta vår metode og egenart, og sørge for at læreplanen blir et godt redskap for lærerne. Her har vi måttet minne både oss selv og direktoratet om at likeverdig ikke betyr lik!

Det blir ofte sagt at fagfornyelsen nærmer seg montessoripedagogikken. Johansen er ikke uenig i det, men understreker at den offentlige skolen har metodefrihet. Det har ikke montessoriskolene.

– Bærekraft, livsmestring, dybdelæring og demokrati er ikke nytt for montessoriskoler. Men vi må synliggjøre nettopp hva som er vår tilnærming til det. Derfor har vi jobbet så mye med metode og fagdidaktikk, og det er der vi hovedsakelig skiller oss ut. Strukturen, organiseringen av undervisningen, den voksnes rolle, det ikke-lineære pensumet og så videre. Det er det som er vår styrke for å lykkes!

Rett rundt hjørnet
Tidlig i mai ble det klart at overordnet del og de innledende delene for barne- og ungdomstrinnet i planen i hovedsak er godkjent, mens fag- og timefordelingen er «helt» godkjent. Det betyr at skolene kan bruke disse dokumentene i planleggingen av neste skoleår. I tillegg har oppdaterte læreplaner i fag, inkludert noen endringer i kompetansemål, blitt sendt inn til Utdanningsdirektoratet som det i skrivende stund er ventet tilbakemelding på i månedsskiftet mai/juni.

– Det vi har jobbet med nå i sluttfasen handler mest om å rydde i dokumentet, og sørge for at det er et helhetlig og sammenhengende dokument, sier Johansen.

– Innholdet og prinsippene som kom på plass i det innledende arbeidet med revideringen har i liten grad blitt endret underveis, men først og fremst konkretisert og presisert.

Mange skulle nok gjerne sett at den reviderte læreplanen var klar tidligere, og Johansen er takknemlig for skolenes tålmodighet og forståelse i denne prosessen. Da fagfornyelsen ble forsinket, forplantet det seg til arbeidet med montessorilæreplanen. Likevel understreker hun at alle involverte i arbeidet har jobbet iherdig for å holde tidsplanen, men samtidig sikre at man ikke tar forhastede avgjørelser som går ut over kvaliteten på læreplanverket.

– Læreplangruppa er en liten, men utrolig engasjert og dyktig gjeng med bred faglig kompetanse. Vi er veldig takknemlige for det arbeidet de har gjort, og vet at det tidvis har gått utover både arbeid og fritid. Mange i læreplangruppa er nøkkelpersoner på sine skoler, og de har måttet balansere tiden sin godt, sier Johansen.

I tillegg kom stengingen av barnehager og skoler 13. mars, som ga både Utdanningsdirektoratet, deltakerne i læreplangruppa og Montessori Norge økt arbeidsmengde. Men på tross av viruset har revideringen gått videre, og Johansen gleder seg til å kunne sende den ferdige læreplanen ut til skolene.

Veien videre
Hvordan skal skolene jobbe med den nye læreplanen for å være godt forberedt til neste år?

Johansen anbefaler først og fremst alle skoler å bruke den overordnede delen og de innledende delene til barnetrinnet og ungdomstrinnet til felles refleksjoner i personalgruppen, og komme fram til en felles forståelse av læreplanens overordnede prinsipper.

Del 1 av læreplanen, som er helt ny, legger de viktigste føringene for hvordan man skal jobbe med planen i sin helhet, og den er likeverdig bindende som læreplaner i fag. Derfor er det helt sentralt at denne delen brukes aktivt i det lokale læreplanarbeidet.

Fag- og timefordelingen kan brukes i planlegging, og det er viktig å jobbe med forståelsen av begreper i læreplanens struktur. Dette kan for eksempel innebære at man ser på hvordan vurderingskultur og vurdering beskrives både overordnet og i læreplaner i fag, og diskuterer hvordan vi jobber med dette lokalt. Det kan også være nyttig å se gjennom kunnskaps- og utforskningsområder, og bruke disse i planlegging av både presentasjoner og det tilrettelagte miljøet generelt.

Fortløpende etter at læreplanen er endelig godkjent vil det blir arrangert webinarer og laget videogjennomganger om ulike deler av læreplanens innhold, prinsipper, praksis og sentrale begreper. Læreplanen vil først komme i trykket versjon, med skriftlige veiledninger og utdypninger. Det planlegges også en digital versjon med støtteressurser, men når og hvordan er avhengig av midler til implementering.

Kurs og digitale ressurser
I tillegg vil det bli arrangert læreplankurs høsten 2020. Det planlegges å gjøre dette både digitalt og på utvalgte steder, men det vil være avhengig av hvordan koronasituasjonen er.

Johansen råder skolene til å ikke se for mye til Utdanningsdirektoratet og deres ressurser for implementering av fagfornyelsen.

– Det kan være lurt å være kjent med fagfornyelsen, men det kan være forvirrende å bruke ressurser som er laget for en annen læreplan aktivt. Da er det viktigere å gjøre seg kjent med vår læreplan, og å bruke tid til å sørge for en felles forståelse på hver skole, sier Johansen.

– Vi jobber hardt for å kunne tilby egne veiledninger og hjelpemidler, men realiseringen av dette avhenger av våre egne interne ressurser, tilgjengelighet hos nøkkelpersoner og delvis at vi får bevilget midler til implementering, sier Johansen.

I likhet med de andre friskoleorganisasjonene er Montessori Norge takknemlig for at Kunnskapsdepartementet har besluttet å gi noe økonomisk støtte til friskolers læreplanarbeid, men det er foreløpig ikke klart hvordan midlene fordeles eller når de kommer.

– Vi får ha litt is i magen, og tenke langsiktig. Prosessen med implementering må skje gradvis. Revideringen er gjort for å styrke og presisere pedagogikken, ikke endre den. Vi har tro på at planen blir et helhetlig og godt verktøy for montessoriskolene, som vil bidra til å heve kvaliteten ytterligere og dermed løfte hele montessorimiljøet i Norge.

Johansen forteller at det lenge har vært stor interesse for Norge og det norske læreplanverket i det internasjonale montessorimiljøet.

– Det er faktisk helt unikt på verdensbasis at alle montessoriskoler i et land følger den samme læreplanen, og mange land ser til Norge når de jobber med å samle montessorimiljøet og sikre kvalitet i montessori. Når vi har jobbet med denne revideringen har vi sett i takknemlighet på arbeidet som har blitt gjort før oss. Dagens læreplan er resultatet av et dugnadsarbeid som strekker seg over flere tiår, fra de første skolene til nasjonalt samarbeid i montessoriforbundet. Vi har all grunn til å være stolte av læreplanen og det fellesskapet vi har i Norge, avslutter Johansen.