Tekst/Eirin Eikås Foto/Tomas Moss. Fra Montessori-magasinet nr. 1 2023.
Plansjene i reportasjen finner du her: https://nettbutikk.montessorinorge.no/produkt/plansjer-og-tidslinjer-fra-ami/

– Her skjer det noe nytt, sier montessorilærer Tanja Braadland, og peker på et punkt på tidslinjen som er rullet ut på gulvet. Åtte barn fra gruppe 1 har samlet seg rundt den.

– Før dette ser vi at menneskene levde et nomadeliv. Det betyr at de flyttet leirplassen sin ofte, og ikke ble lenge på et sted. Men her stiger temperaturen, og klimaet endrer seg, fortsetter hun, og lar hånden følge den røde linjen som viser temperatursvingningene gjennom tidene.

– Det begynte å bli varmere på kloden, noe som gjorde at det regnet mer, og det førte til at jorda ble mer dyrkbar. Menneskene ville prøve noe nytt. De begynte å dyrke jorda.

Mens barna følger med, forteller Tanja om hvordan endringene begynte for 13 000 år siden. De første nomadiske jegerne og samlerne begynte å bosette seg i landsbyer. Disse tidlige innovatørene hadde lagt merke til noe interessant; de så at når de kastet bort frøene fra spiselige planter, ville samme plante senere spire opp fra søppeldyngene deres. Dette ga dem en idé. De innså at hvis de begravde plantefrø i jorden, ga dem mat og vann, ville flere av de samme plantene vokse. Dette var noen av de første bøndene, og når de fant en god jordflekk, ønsket de ganske forståelig ikke å flytte. Rundt 5 000 år før Kristus begynte disse bosetningene å spre seg.

– Kan brukes til alt 
På gulvet like ved har en annen gruppe samlet seg ved den tomme versjonen av livets tidslinje. Bak dem ligger den detaljerte versjonen av hvordan livet på jorden har utviklet seg, fra forhistoriske trilobitter til dagens pattedyr.

Noen dager tidligere fikk elevene høre om insektenes evolusjon, og nå skal de sammen plassere bilder, og korte tekster om hva som karakteriserer dem på den tomme tidslinjen. Det innebærer blant annet at de må lese beskrivelser høyt for hverandre før de diskuterer hvor de hører hjemme. Når fikk de vinger? Når begynte de å samarbeide med blomstene? Når levde de første insektene på land?

– Vi har tidslinjene ute hver eneste uke. Den tomme bruker vi blant annet mye til leseopplæring, sier Tanja.

– Livets tidslinje bruker vi mye etter den første store fortellingen, fordi den gir et godt overblikk. Men vi kan bruke dem til alt mulig. Vi synger, leser, tegner av, skriver fortellinger eller for eksempel et intervju med en tyrannosaurus rex. Det er så mange ulike ferdigheter vi får jobbet med.

Bruken er ikke begrenset til grupperommet:

– Vi har tatt tidslinjene med oss på tur, og rullet dem ut på Naturhistorisk museum i Oslo. Når våren kommer skal vi se på plantenes evolusjon, og ta tidslinjene med ut. Det er for eksempel spennende å se hvor sent blomstene kom. I lang, lang tid var alle plantene kun grønne, forteller hun.

– Det er det som er så flott med disse tidslinjene, at de er så solide og samtidig lette og små nok sammenrullet til å ta med på tur, sier Stéphanie Chaigneau.

Hun er rektor på Bærum montessoriskole og styremedlem i Montessori Norge. Det var hun som tok initiativ til at Montessori Norge skulle bidra til oversettelse til norsk og trykke opp tidslinjer og plansjer på vegne av skolene.

– Da jeg begynte som rektor her, spurte jeg lærerne hva de trengte. Svaret var tydelig; tidslinjer og plansjer! Dette er et helt essensielt materiell i montessoripedagogikken, men noe mange ender opp med å måtte lage selv eller bruke på engelsk. Jeg vet at studentene lager tidslinjer selv på montessoriutdanningen i Bergamo, og da er den deres. Men det betyr også at læreren tar med seg tidslinjene når han eller hun slutter, sier hun.

Kosmisk utdanning 
Montessoripedagogikken for seks- til tolvåringen blir kalt en kosmisk utdanning. Kosmisk stammer fra det greske ordet kosmos, som betyr verden, universet og orden. På barnetrinnet skal hele universet inviteres inn i klasserommet, og sammen ser elevene og lærerne på hvordan stort og smått, levende og ikke-levende har en gjensidig avhengighet og følger naturgitte lover. I tillegg ser de på menneskenes historie og hvordan vi har forandret naturen rundt oss. Det er helheten og de store, lange linjene som skaper forståelsen som man deretter kan feste detaljert kunnskap på.

Her er tidslinjene, plansjene og de store fortellingene nøkler. Barna i denne alderen trenger å vite hvordan og hvorfor, og må ha materiell som hjelper dem med å utforske årsaker og sammenhenger. Derfor skal du ikke bla lenge i Læreplan for montessoriskolen, før du finner navn på ulike tidslinjer og plansjer listet opp som nøkkelmateriell i ulike fagområder.

Omfattende materiell
Settet som nå er til salgs via Montessori Norge består av fem tidslinjer (Livets tidslinje, Den stumme eller blanke livets tidslinje, Den første og den andre tidslinjen om de tidlige menneskene, Sivilisasjons tidslinje) og alle de 126 impresjonistiske plansjene, fordelt på fag geografi, biologi, historie, språk og matematikk. Disse er godkjent av AMI, det internasjonale montessoriforbundet som Maria Montessori selv stiftet, og brukes på montessoriskoler over hele verden – også i utdanningen av montessoripedagoger.

Det er det fransk-kanadiske Centre de Formation Montessori Francophonie som har rettighetene til å trykke disse plansjene og tidslinjene fra AMI. Det gjør det samtidig svært kostbart for enkeltskoler å spesialbestille en norsk oversettelse. I tillegg til at selve oversettelsen av de mange plansjene og tidslinjene så klart har vært en omfattende jobb. Den er i stor grad blitt gjort av Carla Foster, AMI-trainer og universitetslektor ved videreutdanningen i montessoripedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge, og ferdigstilt av Nina Johansen, daglig leder i Montessori Norge.

Selve produksjonen og leveringen har tatt tid, og i høst ble de femti første settene solgt og sendt ut til skolene. I mars kom en ny sending, og nå har Montessori Norge noen sett på lager i Oslo som kan sendes umiddelbart ved bestilling. Tilbakemeldingene fra de som allerede har mottatt plansjer og tidslinjer har vært gode, forteller Nina i Montessori Norge.

– Dette er et nøkkelmateriell i undervisningen fra første til sjuende trinn, og derfor var det viktig for oss å gjøre det lettere tilgjengelig for de norske montessoriskolene. Siden det er et materiell som skal brukes veldig mye, er det helt nødvendig at kvaliteten er god, sier hun.

Et forberedt miljø innebærer at hvert grupperom skal ha et fullt sett med montessorimateriell. På den måten blir det alltid tydelig for barna hvilke valg de har, og nøklene til oppdagelse er alltid tilgjengelige. På Bærum har de skaffet seg fire sett, ett til hver av de to gruppene på småtrinnet og mellomtrinnet.

– Man bør ha et sett i hvert grupperom, det er helt essensielt. Hvis ikke får vi ikke gjort jobben vår, sier Stéphanie.