Et nytt forslag til tilskuddsmodell kan gjøre det umulig for montessoriskolene å drive skole med barne- og ungdomstrinn. Dette er stikk i strid med intensjonen bak lovverket; at montessoriskoler er godkjente friskoler for å tilby et helhetlig og pedagogisk alternativ.

Les også: Endret tilskuddsmodell

Montessoriskoler er friskoler, nylig omdøpt til «privatskoler med rett til statsstøtte» av regjeringen. Vi er ideelle, strengt regulert og tjener ikke penger på skoledrift – alt tilskudd skal komme elevene til gode. I utgangspunktet skal en friskole få 85% av midlene en offentlig skole ville fått per elev, og står fritt til å ta inntil de resterende 15% som foreldrebetaling. I praksis får friskolene likevel mindre: I en offentlig skole telles ikke utgifter til f.eks. bygg og vedlikehold med i regnestykket siden det er i et annet kommunalt regnskap, mens dette er utgifter friskolene må dekke selv.

Montessori Norge har et tett samarbeid med de andre friskoleorganisasjonene, og har jobbet intenst for å vise politikerne at forslaget om ny tilskuddsmodell er utarbeidet på feil tallgrunnlag, og at den på sikt vil føre til nedleggelser og fragmentering av skoletilbudet.

På initiativ fra Steinerskolenes foreldreforbund har vi startet en underskriftskampanje i samarbeid med Steinerskoleforbundet, Kristne Friskolers Forbund og Abelia, som ble lagt ut lørdag 14. oktober. Torsdag ettermiddag hadde den over 26.000 underskrifter.

Underskriftskampanjen: GI DIN STØTTE TIL ALLE NORGES FRISKOLER!

I dag, torsdag 19. oktober, presenterte rådgiver i Montessori Norge, Marianne Tveraaen, et muntlig høringsinnspill på vegne av Friskolenes Kontaktforum for Stortingets utdannings- og forskningskomité. På forhånd var det også sendt inn et skriftlig innspill.

Les høringsinnspillet fra Friskolenes Kontaktforum her:
Forslaget til ny tilskuddsmodell for friskoler som vi ble presentert for 6. oktober i et møte hos KD slo ned som en bombe. Man kutter over en halv milliard til friskolesektoren. Tross alle våre innspill, har vi kun blitt hørt på ett punkt: Etablering av et fast knekkpunkt. Ingen fra politisk ledelse var til stede under fremleggingen, og ingen konsekvensutredning har vært gjort. Vi må ha en modell der vi sammenligner like skoletyper og med lik størrelse. Det gjør overhodet ikke denne modellen.

Den nye tilskuddsordningen vil rasere 1-10 skolene: Den skal kun gi høy sats for 45 elever ved en privatskole uavhengig av om skolen er en ren barne- og ungdomsskole eller kombinert skole. Regjeringen påstår at skoler med elever fra 1-10 trinn, har mottatt dobbel kompensasjon for smådriftsulemper. Dette er feil.

Intensjonen bak dagens tilskuddsmodell bygger på Stortingets oppfølging av innstillingen til Høybråten-utvalget fra 1997. Utvalget sa blant annet: Kostnaden ved de kombinerte skolene vil jevnt over være noe høyere sammenlignet med summen av kostnadene ved tilsvarende rene barneskoler og rene ungdomsskoler.

En kombinert skole med 90 elever jevnt fordelt på alle 10 trinn, det vil si 9 elever per trinn, vil motta under 12 millioner i tilskudd etter ny ordning. Det er 21% mindre enn i dag. En ren ungdomsskole med 90 elever, det vil si 30 elever per trinn, vil motta over 12 millioner i tilskudd. Det er ganske innlysende at dette er en urimelig omlegging og at tilskuddene ikke står i forhold til de reelle kostnadene.

Konsekvensen kan bli delte 1-10 skoler, som enten må legge ned barne- eller ungdomstrinnet, eller skolene må splitte seg og legge barne- og ungdomsskoler på geografisk forskjellige steder. Det er en klar fordel at elever kan gå på samme skole, spesielt når man har valgt et alternativ til den offentlige skolen. Det vil også medføre at færre foreldre vil ha råd til å velge friskole. Det er absurd at en regjering fremmer en skolepolitikk som gjør at valgmuligheter bare er for de som har råd.

Kuttene i 1-10 skoler kommer på toppen av at alle friskoler er underfinansiert i utgangspunktet. Agenda Kaupang fant nylig at små offentlige skoler koster vesentlig mer pr. elev enn hva tilskuddet til friskoler tilsier.

Den nye modellen må stanses, og gammel modell må fungere til en ny modell, basert på tall fra sammenlignbare skoler, foreligger. Friskolene må få være med i arbeidet med den nye modellen.

Så over til kuttet for videregående skoler. I budsjettet for 2024 ble likebehandlingstilskudd kuttet permanent til tre videregående friskoler med opplæring i musikk. Tilskuddet er nødvendig for å kunne oppfylle lovpålagt undervisning etter de nye læreplanene i musikk. Enetimetilskuddet må opprettholdes!

Vi vil takke for muligheten til å legge fram vår mening her i dag, og vi håper at dere vil lytte til vårt ønske.

Høringsfrist etter jul
Regjeringens forslag til endret tilskuddsmodell er nå sendt ut på høring fra Kunnskapsdepartementet, med frist 15. januar. Montessori Norge er høringsinstans, og vil fortsette å jobbe tett med de andre friskoleorganisasjonene for å stoppe forslaget.

Mandag 16. oktober tiltrådte Kari Nessa Nordtun fra Arbeiderpartiet som ny kunnskapsminister, og vi håper hun vil se på regjeringens forslag med nye øyne.