Denne artikkelen vil oppdateres jevnlig etter hvert som nye spørsmål og ny informasjon kommer til. Du finner den forrige artikkelen med informasjon i forbindelse med stenging og koronapandemien her.

Oppdatert 4. januar:

Regjeringen har besluttet at alle ungdomsskoler og videregående skoler skal gå over til rødt nivå fram til 18. januar, uavhengig av lokalt smittenivå. Les mer på Udirs sider om koronaviruset.

Oppdatert 4. desember:

FHI har lagt ut opptak fra webinar med utdanningsorganisasjonene. Tema er:

• Smittesituasjonen blant barn og unge i Norge (FHI)
• Hva vet vi om smitte fra barn og unge? (FHI)
• Hva vet vi om smitte hos ansatte i utdanningssektoren? (FHI)
• Smittevernveilederne i barnehager og skoler – råd tilpasset risiko (FHI)

Du kan se webinaret her.

Oppdatert 23. november:

Vi har nettopp blitt informert om positive nyheter for friskolene angående korona-kompensasjon.

Det er foreslått 50 mill. kroner i Prop. 44 S (2020-2021) som gikk i statsråd sist fredag, som kompensasjon til friskolene for økte utgifter som følge av covid-19 i 2020. 10 november la regjeringen frem et såkalt tilleggsnummer til statsbudsjettet for 2021 (som du finner her). Her foreslo regjeringen 40 mill. kroner til kompensasjon til friskolene for økte utgifter som følge av covid-19 i 2021.

Så samlet er kompensasjonen 90 mill. kroner i 2020 og 2021. Kompensasjonen for 2021 vil bli gitt som et likt tilskudd per elev.

Når det gjelder kompensasjonen for utgifter i 2020 så har Kunnskapsdepartementet ikke tatt stilling til fordelingen ennå. Kompensasjonen i 2020 må vente til Stortinget er ferdig med behandlingen av Prop. 44 S i midten av desember. De vil deretter tildele midlene til Utdanningsdirektoratet så raskt som mulig, slik at de får utbetalt tilskuddene før nyttår.

Når det gjelder kompensasjonen for utgifter i 2021 så vil disse midlene bli tildelt Utdanningsdirektoratet i det ordinære tildelingsbrevet for 2021 som de får nå før jul. Tilskuddet vil bli utbetalt neste år, men vi vet ikke hvordan direktoratet rent praktisk har tenkt å gjøre dette.

Oppdatert 28. september:

Utdanningsdirektoratet har oppdatert smittevernveilederne. Veilederene har et nytt avsnitt om barnehagen og skolens rolle i smittesporing. I tillegg er det lagt inn noen presiseringer, blant annet om oppfølging av sårbare barn.
Se smittevernveilederne her.

Utdanningsdirektoratet har også oppdatert informasjon om elever som ikke kan møte på skolen, og skriver «Skolen må finne løsninger som sikrer at elever som ikke kan møte på skolen får et forsvarlig opplæringstilbud hjemme.»

Les mer her: Opplæring til elever som ikke kan møte på skolen

Oppdatert 12. august:

Her er siste informasjon fra Utdanningsdirektoratet angående skolestart:

Utdanningsdirektoratet: Nytt til skolestart 2020

Oppdatert 29. mai:

Udir har nå lagt ut nye smitteveiledere på sine nettsider. Vi kommer til å gå gjennom disse og be om avklaringer eller presiseringer der det er behov. Vi tar gjerne imot innspill fra skoler og barnehager.

Se smittevernveilederne her.

Oppdatert 28. mai:

I går annonserte Kunnskapsdepartement et nytt «trafikklys»-system for smittevern, og varslet reviderte veiledere som skal komme fredag 29. mai.

Montessori Norge har nettopp deltatt i et videomøte med FHI og UDIR, sammen med øvrige representanter fra sektoren. Der fikk vi mulighet til å avklare noen spørsmål og høre mer om planene fremover.

Først og fremst er det tydelig at beskjeden som kom fra statsråden i går ikke var varslet eller drøftet godt nok med sektoren i forkant, men kom som en overraskelse på mange. Det har tidligere, gjennom hele koronaperioden, vært et tett og godt samarbeid mellom alle partene, og representanter for skolene og barnehagene har vært involvert og blitt lyttet til. Denne gangen opplever både vi og Udir at det ikke ble gjort en slik grundig involvering i forkant. Det medførte at mange nå er usikre på hva endringene innebærer.

Kunnskapsdepartementet har på oppfordring fra sektoren presisert følgende i dag:
Det forventes ikke at alle barnehager og skoler skal være klare på tirsdag, men at de bruker neste uke på å omstille seg.

Dette var også FHI og Udir tydelige på:
Formålet er å skape større forutsigbarhet, slik at skolene og barnehagene kan planlegge langsiktig.
Det er ikke en intensjon at man skal snu seg rundt (og bruke pinsehelgen!) for å tilpasse seg endringer allerede på førstkommende tirsdag. Det er mulighet for å lempe på tiltakene og gå over til smitteverntiltak på «gult nivå» allerede fra nå, men det er altså først og fremst ment for at man skal kunne planlegge langsiktig.

Reviderte smittevernveiledere vil innebære en større oppmykning av tiltak i forhold til dagens situasjon, hvor gult nivå er gjeldende fra nå, og også til høsten. Det er viktig at skoler og barnehager planlegger for en eventuell oppjustering til «rødt nivå», slik at man er godt forberedt dersom det skulle blusse opp smitte i samfunnet.
Udir og FHI presiserer at det ikke er nødvendig for skoler og barnehager å lage strengere regler enn veilederne tilsier.

Per nå er det nasjonale myndigheter som avgjør at alle skoler og barnehager er på «gult nivå». Fra høsten vil det kunne gjøres vurderinger lokalt, i samarbeid med lokale helsemyndigheter.

I møtet kom det også opp en del spørsmål fra sektoren. Disse spørsmålene vil Udir ta med seg i innspurten i arbeidet med veilederne, som etter planen publiseres i morgen ettermiddag (de kunne ikke gi eksakt tidspunkt, men lover «så fort som mulig»). Innspill fra deltagere i møte gikk hovedsakelig ut på:

• Vil det komme endringer når det gjelder skyss? Dagens smitteverntiltak skaper utfordringer her. FHI antydet at dette er en sak de jobber med, men at det først og fremst er et ressursspørsmål. Det vil nok komme flere avklaringer den nærmeste tiden.
• Hva med renhold? Vil det være like strengt? Dette må tydeliggjøres i veilederne.
• Matservering må også omtales. Hvilke tiltak vil gjelde?
• Det ble stilt spørsmål om Udir ville si noe om vikarbruk, sykefravær i personalet o.l. Dette vil muligens ikke adresseres i veilederne direkte.
• Det må komme tydelige råd om hvilket handlingsrom man har når man skal organisere friminutt, SFO eller andre aktiviteter der elever blandes i større grad.
• Vi i Montessori Norge understreket også at veilederne må være tydelige på bruk av materiell, rengjøring av felles materiell og utstyr, og avstandsregler/kontakt mellom barna og barn-voksne, slik at våre skoler og barnehager vet om de kan gå tilbake til en normal hverdag, med alt hva det innebærer i montessoripedagogikken.

Vi lenker til veilederne på våre hjemmesider så snart de publiseres i morgen, og vil gå nøye gjennom dem. Vi vil gjerne ha innspill fra våre medlemmer hvis det er punkter dere mener er uklare, eller om dere har andre spørsmål.

Oppdatert 7. mai:

Skolene åpner helt – og materiell kan brukes i én kohort
Torsdag 7. mai la Regjeringen fram en plan for å gjenåpne Norge. Først ut er skolene, fra og med mandag 11. mai får skolene lov til å ønske elevene på 5.-10. trinn velkommen tilbake.

Les oppdaterte dokumenter fra Utdanningsdirektoratet her.

Kommunene får mulighet til å gjøre lokale tilpasninger, derfor kan det bli ulik oppstart for skolene i ulike deler av landet i løpet av neste uke.

I tillegg har det kommet noen oppdateringer og justeringer i smittevernveilederen som gjelder både barnehager og skoler. Leker og materiell som kun benyttes av en kohort, trenger ikke daglig rengjøring. Leker og materiell kan også ryddes bort (settes i «karantene») i tre dager før de benyttes på nytt, som et alternativ til daglig rengjøring.Regjeringen kom også med en presisering om kohortstørrelser.

Veilederen beskriver nå noen praktiske hensyn som er viktige i vurdering av kohortstørrelse, og gir mer fleksibilitet. Slik kan man lettere tilpasse den til lokale forhold.

Smittevernveilederen (fra 27. april)
Veilederen er grundig, men også noe utydelig. Det er et stort handlings- og tolkningsrom, og selve veilederen er jo nettopp en veileder.

Dette medfører utfordringer fordi det i stor grad blir opp til den enkelte skole å tolke rådene og tilpasse til sin situasjon. Selvsagt er det bra og nødvendig med lokalt handlingsrom, men det skaper også usikkerhet og gir skolene mindre grad av «ryggdekning».

Montessori Norge får mange spørsmål om veilederen og hvilke muligheter skolene nå har for å tilpasse. Vi ønsker at skolene i størst mulig grad kan gi barn og unge en god montessoriutdanning, også med de smittevernhensyn vi naturlig nok må ta.

Smittevern og sikkerhet er den viktigste prioriteringen nå, og skolene kan stå i svært ulike situasjoner når det gjelder bemanning, sykdomsutbrudd i kommunen, plass og arealmessige muligheter, elevmasse og foreldregruppe. Det må derfor være slik at skolene må ta avgjørelsene lokalt når det gjelder praktisk organisering av undervisningen og andre tilrettelegginger man ser som nødvendig.

Vi i Montessori Norge ønsker å dele den informasjonen som til enhver tid er tilgjengelig, og vi vil også dele erfaringer og eksempler blant våre medlemmer. Denne artikkelen oppdateres jevnlig, etter hvert som vi får mer informasjon.

Vi viser også til følgende sider for god og oppdatert informasjon:

Regjeringen: Spørsmål og svar om gradvis gjenåpning av barnehager og skoler

Regjeringen: Spørsmål og svar om smittevernveilederne for skolen

Regjeringen: Barnehager og SFO kan ha kortere åpningstid

Utdanningsdirektoratet: Informasjon om koronasituasjonen

FHI: Informasjon til skoler, skolefritidsording og barnehager

Noen spørsmål fra våre medlemmer, med foreløpige svar og eksempler på praksis:

Kan foresatte holde barn hjemme uten at barna eller familien er i en risikogruppe?

Kunnskapsdepartementet (KD) sier følgende:

Foreldre som velger å ikke sende barna på skolen, må selv ivareta opplæringsplikten.

Skolene vil i tiden framover være i en vanskelig situasjon hvor de både skal gi opplæring til elever på skolen og hjemme, i tillegg til å ivareta strenge smittevernhensyn. Mange lærere har flere klasser og underviser på ulike trinn. Noen av dem vil også være i risikogruppen og vil ikke kunne være tilstede på jobb.

Dette blir en vanskelig kabal. Vi kan derfor ikke forvente at skolene vil kunne drive som normalt fram mot sommeren. Vi må anerkjenne dette og være tålmodige overfor skolene og lærerne.

Foreløpig status er at det ikke er spesielle koronaregler her, og vi tror derfor at det er de vanlige reglene som skal gjelde. Disse reglene er jo ikke helt eksakte og det er allerede rom for en viss lokal tolkning. Dette tolkningsrommet blir sikkert forsterket nå. Dersom det ikke gis mer presise retningslinjer, er det aktuelt for friskoler å kunne skygge hva lokale kommuner gjør på dette området.  Dette er på et tidligere tidspunkt tatt opp og referert fra møte med Udir (mars 2019):

Vi stilte da spørsmålet:

Grunnskolens plikt til å melde fra om fravær, og oppsigelse av skoleplass

Dette spørsmålet har to utgangspunkt. Det ene er foreldres søknader om permisjoner som er lengre enn de to ukene skolen har lov til å gi (lovens § 3-13), og det andre er styrets plikt til å melde til kommunen når elever «over lengre tid» er borte fra undervisningen uten lovlig grunn (lovens § 5-2a). Det gjelder altså både elevens opplæringsplikt og skolens ev. oppsigelse av skoleplassen.

• 5-2a har fokus på opplæringsplikten. Skolen skal gi kommunen beskjed ved lengre udokumentert fravær, siden kommunen har det overordnede ansvaret for å gi grunnskoleopplæring til alle elever som er bosatt i kommunen. Når det gjelder oppsigelse av skoleplassen, sier komiteens flertall i Innst. O. nr. 80 (2002-2003) pkt 2.5 at ved ulegitimert fravær som overstiger en måned, regnes eleven som sluttet. Vi har også fått vite at Fylkesmannen i Oslo har akseptert oppsigelse av skoleplassen etter to ukers sammenhengende udokumentert fravær.

Situasjoner der elever har ulegitimert fravær over lengre tid er veldig forskjellige. § 5-2a ser ut til å ha fokus på elever som bare forsvinner fra skolen (det står om å gi beskjed til foreldre og kommunen). Dette er bekymringsfulle saker der skolen selvsagt tar affære ut fra opplæringsplikten, men der skolen ikke nødvendigvis ønsker å skrive ut eleven. Det andre ytterpunktet er foreldre som ønsker å ta med barna for å besøke besteforeldre i USA eller dra tilbake til India der de har bodd før eller dra til utlandet for et halvår for skolegang eller arbeid, der planen opplagt er å komme tilbake og der de ønsker at elevene skal få fortsette på samme skole. Om skolene ønsker å skrive dem ut ved lengre fravær varierer, avhengig av f.eks. om de har venteliste eller ikke.

Spørsmål 1. Opplæringsplikten

a) Hvor lenge er «over lengre tid» i § 5-2?

b) Skal skolen melde fra til kommunen om slike fravær, uansett grunn, dvs selv om de vet at eleven har det bra og er på reise med foreldrene og snart vil være tilbake? F.eks.: Foreldre har bedt om permisjon i fire/seks uker men får bare to. De tar likevel barnet med på reise i fire/seks uker, altså to/fire ukers ulegitimert fravær, men skolen vet at de kommer tilbake etterpå. Er ulegitimert fravær i seg selv grunn til å melde til kommunen (§ 5-2a)?

c) Opplæringsplikten faller bort når et utenlandsopphold varer mer enn tre måneder (https://www.udir.no/regelverkstolkninger/opplaring/Elever-i-utlandet/opplaringsplikten-faller-bort-nar-et-utenlandsopphold-varer-i-mer-enn-tre-maneder/). Når foreldrene gir beskjed på forhånd, regnes tiden fra avreisedato. Når skolen får beskjed om at eleven drar til utlandet for et halvt år, skal kommunen likevel ha beskjed? Er det ikke bedre at skolen venter og ser om eleven kommer tilbake, og ev. da melder fra og overgir ansvaret til kommunen dersom så ikke skjer?

Svar fra Udir:

a) Det finnes ikke noe vedtatt svar, det nærmeste en kommer er komiteens svar i forarbeidet, som FK har sitert (en måned). Det vil alltid være forskjellige situasjoner og behov for skjønn. Også off. skole har en tilsvarende formulering og bruker skjønn.

b) Det finnes en veileder som Udir har laget, «Barn som ikke møter på skolen». Den gir detaljerte retningslinjer, men også her er det behov for skjønn.

Lenken til det som det er vist til under b) står det blant annet  «Kommunen eller rektor kan gi en elev permisjon fra grunnskoleopplæringen i inntil to uker. Forutsetningen er at det er forsvarlig å gi eleven permisjon. Rektor kan ikke gi permisjon ut over to uker av gangen. Dersom foreldrene ønsker å ta barna sine ut av skolen lengre enn dette, og de oppholder seg i Norge, gjelder reglene om privat hjemmeundervisning.»

Vi oppfordrer skolene til å være varsomme med å presse foreldre da de det gjelder sikkert er genuint bekymret for sine barn eller seg selv – faktabasert eller ikke. Se an føringer som etter hvert sikkert vil komme fra nasjonale myndigheter, i tillegg til hva de øvrige lokale skolemyndighetene velger å gjøre. Det er tryggere dersom man er på linje med deres praksis.

Om krav til legeerklæring:

Det er foreløpig noe uklart om man kan kreve en legeerklæring fra foresatte, som dokumenterer at de eller barnet er i en risikogruppe og bør få tilrettelegging hjemme. Veilederen spesifiserer ikke dette.

Man kan derimot lese følgende i dette dokumentet: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/ufd/bro/2003/0008/ddd/pdfv/195312-brosj_rettigheter.pdf (s. 12)

Skolens ledelse kan gi tillatelse til at en elev kan få fri fra undervisningen. Derfor skal skolen alltid ha opplysninger om grunnen til fraværet. Dersom årsaken til fraværet er sykdom, kan skolen forlange legeattest.

Vi opplever at de fleste av våre medlemsskoler har bedt om, eller vil be om, en vurdering fra lege dersom skolen forventes å legge til rette for oppfølging av barn som holdes hjemme. Hvis man tar utgangspunkt i føringer rundt fravær bør det være grunnlag for å ønske legeerklæring når man har fravær over tre dager.

Hvordan gjør vi det med spesialundervisning?

Barn og unge som har rett til spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning skal uansett vurderes for tilbud om barnehage- eller skoleplass.

Fra KD: Individuelle rettigheter som for eksempel spesialundervisning vil fortsatt gjelde. Men vi åpner samtidig for nødvendige tilpasninger i hvordan rettighetene skal oppfylles.

Skolene må vurdere hvordan de best kan ivareta rettighetene til elever med spesialundervisning i denne perioden. De skal også vurdere om flere bør få et tilbud på skolen så snart som mulig.

Her er det viktig, på samme måte som når skolen nå har drevet hjemmeundervisning en periode, at friskolene opprettholder og kan dokumentere hvordan spesialundervisning følges opp for den enkelte elev.

Kan man åpne for enkelt barn som går på 5.-7. trinn og som har foreldre i samfunnskritiske stillinger?

Formuleringen fra KD er: barna skal være under 12 år og det er tilstrekkelig at én av de foresatte arbeider i kritisk samfunnsfunksjon for å få tilbud. Der barnet ikke bor sammen med begge foreldrene/foresatte, men hvor den ene foresatte er i samfunnskritisk funksjon kan det også gis tilbud om plass. 

Og det sies også:

Helsedirektoratets vedtak for stenging av skoler og barnehager gjør unntak for barn og unge med særskilte omsorgsbehov. Disse er det viktig å ta vare på. Den enkelte skole og barnehage må derfor gjøre konkrete og individuelle vurderinger av hvem som bør få dette tilbudet. Momenter i denne vurderingen kan være om de for eksempel har store fysiske eller psykiske funksjonshemminger, er omfattet av hjelpetiltak og annet.

Vi har aldersblandede grupper, og ofte er 4. trinn sammen med storskolen (4.-7.trinn). Kan skolene åpne for at hele storskolen kan komme tilbake sammen med 4. trinn?

I utgangspunktet var det ingen åpning for dette, og forskriften var tydelig på at 5.-7.trinn ikke skulle tilbake på skolen (med unntak av de nevnt i spørsmålet over). Men nå har regjeringen snudd, og lagt til følgende formulering i forskriften:

Fra covid 19-forskriften, §12a: På skoler der elevene får opplæring i grupper med flere alderstrinn sammen (fådelte skoler), kan skoleeier gi opplæring på skolen til elever som normalt får opplæring i samme gruppe som elever på 1. til 4. trinn.

Dette gir skoler en mulighet til å åpne for at hele skolen kan komme tilbake fra 27. april, dersom 4. trinn tilhører den samme gruppen som 5.-7., evt. hvis hele skolen er organisert som en elevgruppe (1.-7.). Men det er viktig å understreke at dette er opp til skolen å vurdere, og at smittevernhensyn må overholdes. Her vil det være ulike hensyn og vurdering basert på blant annet skolens størrelse, ressurser og geografiske beliggenhet.

Se også følgende artikkel om temaet: https://www.utdanningsnytt.no/korona/enkelte-skoler-far-apne-for-elever-over-4-trinn/240478

Hva skjer hvis vi står uten forsvarlig bemanning, når kan og bør vi stenge skolen?

Personalsituasjon, sykdom, utbrudd m.m. kan gjøre at skolen på kort tid får svært store problemer med å tilby undervisning på skolen, fordi de mangler ressurser og dermed heller ikke har mulighet til å innfri smittevernhensyn.

Dersom det oppstår sykdom blant ansatte eller elever på en skole, skal lokal helsemyndigheter på banen. Veien videre vil da i stor grad bli lagt av disse. Det kan bety alt fra små tilpasninger til stengt skole. Det har lokale myndigheter anledning til ved et utbrudd, men det skal godkjennes sentralt.

Handlingsrom for å redusere åpningstider, og eventuelle konsekvenser for foreldrebetaling.

Ny forskrift stiller krav til at barnehager og skoler skal sikre nødvendige smitteverntiltak, og åpner opp for at barnehager og skoler kan ha reduserte åpningstider for å innfri disse kravene: Kapittel 3, § 12 aktuell for skoler og barnehager: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-03-27-470?q=covid-19-forskriften

– Det viktigste er at åpningen skjer på en trygg og forsvarlig måte. Barnehager og skoler er forskjellige, og vi forventer at de finner gode løsninger lokalt for å ivareta smittevernet. Da kan kortere eller fleksible åpningstider være en mulig løsning, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

Dersom redusert åpningstid er saklig og faglig begrunnet mener vi det fortsatt vil være grunnlag for å kreve skolepenger på vanlig måte. KD ga full ryggdekning for å kreve skolepenger under full stengning.

Hva gjør man med matservering?

Smittevernveilederen gir noen føringer rundt matservering, blant annet at barn ikke skal dele mat, at man ikke bør involvere barn i matlagingen og at mat skal serveres posjonsvis. Mange montessoriskoler har matservering og matlaging som en naturlig og pedagogisk del av sin hverdag.  Det er fullt mulig å fortsette med matservering, så lenge disse hensynene ivaretas. Vår oppfatning er at mange av våre medlemmer nå finner alternative løsninger for matservering. Mange ber barna ta med egen matpakke, noen serverer enkel mat (på skolen eller SFO).

Kan skolene og barnehagene fortsatt bruke montessorimateriellet, og hvordan ivaretas smittevernet ved bruk av materiell?

Her er det dessverre ikke noe fasitsvar. Veilederen åpner opp for at man kan bruke materiell, men det er i stor grad rom for tolkning når det gjelder hvordan dette skal skje. Noen formuleringer:

• Leker, sportsutstyr, nettbrett, datamaskiner/tastaturer som deles må også vaskes av, minimum daglig. (Her tolker vi at dette også gjelder materiell).
• Begrens deling av skrivesaker, nettbrett og annet materiell.
• Læringsmateriell, leker og annet skal ikke deles mellom kohorter før de er rengjort.
• Utlån av bøker er greit såfremt håndvask er utført før ankomst skolebiblioteket.

Vi ser at våre skoler og barnehager har svært ulike utgangspunkt her. Det er stor forskjell på en skole/barnehage i en kommune uten noen tilfeller av covid-19 (ei heller i nabokommuner), og en skole/barnehage i en kommune med påvist smitte. Skolen/barnehagen størrelse, og inndeling av kohorter, har også betydning.

Det er derfor ikke mulig for Montessori Norge å avgjøre generelt om man kan bruke materiell eller ikke, det må avgjøres lokalt.

Det vi vet er at noen av våre medlemmer har delt materiellet opp mellom kohorter, og at dette kan «rullere» f eks. hver 14. dag, men først etter en helg. Med god håndhygiene kan materiellet da brukes innenfor en kohort i en periode. Det vil være utfordrende å vaske materiellet ned til hver minste gullperle, så her må man bruke skjønn og vurdere ressursbruk.

Noen velger å bruke mindre materiell, slik at det blir lettere å gjennomføre renhold. Noen velger å bruke materiellet mer eller mindre som normalt, men kun innenfor en kohort, og med fokus på god håndhygiene. Noen velger å fokusere på uteskole en periode, og på den måten også utsette å bruke materiell til man har gjort seg noen erfaringer. Vi ser mange kreative og gode løsninger på hvordan skolene og barnehagene nå ivaretar det montessoripedagogiske tilbudet, selv med de restriksjoner vi er pålagt. Vi vil fortsette å dele konkrete tips og erfaringer i perioden fremover.

I hvilken grad kan kohorter samarbeide, hvor ofte kan de være sammen, og hva med de voksne i gruppene?

To kohorter kan samarbeide for praktisk gjennomføring av skoledagen, men samarbeidet skal fortrinnsvis foregå utendørs. Unngå å blande flere ulike kohorter. Kohortenes sammensetning kan ved behov endres, men ikke oftere enn ukentlig og etter en helg (minst to dager uten kontakt mellom barn og ansatte i en kohort).

Generell oppdatert informasjon:

(21.04) Regjeringen avlyser alle skriftlige og muntlige i eksamener på 10. trinn og alle skriftlige, muntlige, muntlig-praktiske og praktiske eksamener i videregående skole skole våren 2020. Privatisteksamener skal gjennomføres. Se Udirs informasjon Eksamen, standpunkt og vitnemål. Se også Kunnskapsdepartementets Spørsmål og svar om avlysning av muntlig, muntlig-praktisk og praktisk eleveksamen.

Mer om kompensasjon for tapte SFO-inntekter: https://www.udir.no/om-udir/tilskudd-og-prosjektmidler/tilskudd-til-private-skoler/kompensasjon-til-friskoler-for-refundert-foreldrebetaling-til-sfo/