Våren 2020 ble et halvår vi aldri har sett maken til. En unntakstilstand for skolene – men når hele skolehverdagen slik man kjenner den forsvinner, åpner det også muligheter for å tenke nytt – og for å få lov til å teste ut nye ideer i praksis.

Da beskjeden kom 10. mai om at alle muntlige og skriftlige eksamener var avlyst, så Snåsa Montessoriskole i Trøndelag en mulighet til å prøve noe de hadde hatt lyst til lenge: en ny og alternativ eksamen for tiendeklassingene.

• Les også: Vil jobbe videre med egen montessorieksamen

Ingeborg Berg, montessoripedagog og lektor, begynte å utarbeide et prøveprosjekt sammen med de andre lærerne på ungdomstrinnet. Ingeborg har også vært med i læreplangruppa som har jobbet med å revidere montessorilæreplanen for ungdomstrinnet. Her har eksamen og mulighetene for en egen vurderingsform for montessoriskolene blitt diskutert.

– Vi ønsker oss en eksamen som reflekterer den metodikken elevene er opplært i. Det at våre montessorielever blir trukket ut i ett fag muntlig og ett fag skriftlig, og så må opplæres kun i de snevre fagområdene for å forberede til eksamen, er kontraproduktivt. Det føles som å ha god fart fram til andre semester i 10., også må man slakke ned og sikksakke gjennom fag for fag det siste halve året. Og dette gjøres ikke nødvendigvis for å sikre at elevene har kontroll på hele pensum før eksamen, men for at de skal vite hva som blir testet i det ene eller andre faget, sier Ingeborg.

– Samtidig synes jeg ikke det er et alternativ å gå for ingen eksamen. Dette er en vurderingsform elevene vil møte flere ganger i utdanningsløpet sitt, og det å få prøvd det første gang i 10.-trinn i trygge rammer er viktig erfaring for senere studier. Dagens trekkordning i offentlig skole er for mye flaks eller uflaks. Den gir ikke elevene reelle sjanser til å vise hva de faktisk er gode for. Derfor synes vi det er viktig at elevene får vise kompetanse i flere fag og emner samtidig i en selvvalgt problemstilling.

Egen eksamensuke
På Snåsa var planen en hel eksamensuke som startet mandag 8. juni. Fredag 12. juni måtte elevene levere inn et skriftlig arbeid, og mandag 15. juni hadde de en muntlig presentasjon for faglærerne/eksaminatorene og med rektor som ekstern sensor, etterfulgt av en fagsamtale.

– På mandag fikk elevene utdelt relevante kompetansemål i fagene engelsk, norsk, matematikk, samfunnsfag, KRLE og naturfag. Hver elev må lage seg en problemstilling, og velge ut minst ett kompetansemål i hvert fag som de skal ta med inn i arbeidet, forteller Ingeborg. Elevene fylte ut en prosjektplan samme dag, og sendte den inn til faglærerne. Med utgangspunkt i hver elevs problemstilling, utarbeidet faglærerne kjennetegn på måloppnåelse tilpasset hvert prosjekt.

– Det er valgfri sjanger på det skriftlige produktet, og de kan velge selv om de skriver på hovedmål, sidemål eller engelsk. De aller fleste har valgt fagartikkel, sier Ingeborg.

Elevene kan også selv velge om de vil holde den ca. 15 minutter lange muntlige presentasjonen på norsk eller engelsk, og det samme gjelder fagsamtalen etterpå. Også den skal ta ca. et kvarter.

– Det vi oppdager er at elevene er litt strategiske i valgene sine. De har fått perioderapporter med oversikt over hvordan de ligger an karaktermessig. Det noen gjør, er at de finner fag der de ligger og vipper mellom to karakterer, og velger da å fokusere problemstillingen sin på det faget der de ønsker å gå opp i karakter. De har også hatt flere diskusjoner seg imellom om hvordan de kan lage problemstillinger og velge kompetansemål som best viser hva de kan, forteller Ingeborg.

Alle faglærere har stått til disposisjon for elevene hele uka, mens elevene i tillegg har valgt seg en «hovedveileder».

– Det er både for å fordele arbeidsbyrden mellom oss ansatte, men også for at elevene selv skal reflektere over hva de kommer til å trenge mest hjelp med i prosjektet.

Ferdig med grunnskolen
For tiendeklassingene Kristine Vedal, Eline Dybvadsskog og Sebastian Nicolay Bjørnseth Larsen går tida på Snåsa Montessoriskole mot slutten. I forrige uke jobbet de med en selvvalgt problemstilling og leverte fra seg den skriftlige oppgaven. Mandag, for to dager siden, holdt de en muntlig presentasjon og hadde deretter en fagsamtale med eksaminatorene og rektor Kåre Mathias Brøndbo som «ekstern sensor». I morgen er siste skoledag. Akkurat nå sitter de på et møterom med rektor for å snakke med Montessori Norge om hvordan de opplevde denne måten å bli vurdert på.

– Jeg hadde problemstillingen «Hvordan har forholdet mellom svarte og hvite vært i sørstatene i USA, og hvordan er det i dag?», sier Eline, og forteller at hun brukte ganske lang tid på å lande at det var nettopp det hun skulle skrive om.

– Det er aktuelt nå, og det er lett å finne informasjon. Men det var vanskelig å få inn alle seks fag og velge kompetansemål fra alle de seks fagene. Jeg satt og diskuterte ganske lenge med mamma om hva jeg skulle ta, men til slutt kom vi fram til at jeg burde velge denne problemstillingen. Og da jeg først hadde funnet ut det, gikk det ganske greit, sier hun.

Elevene kunne velge både språk (hovedmål, sidemål eller engelsk) og sjanger selv, og i likhet med de fleste andre elevene valgt Eline å skrive en fagartikkel på bokmål. Å selv velge problemstilling mandag og komme i mål til innlevering på fredag gikk bra. Det bekrefter også Kristine Vedal, som skrev om «Hvordan har økte rovdyrbestander påvirket reindriftsnæring i Norge, og hva har de økte rovdyrbestandene gjort med bestanden av fjellrev og småvilt?».

– Jeg laget planer for hva jeg skulle gjøre neste dag. Da gikk det veldig greit, forteller Kristine. Jobbingen med oppgaven foregikk både hjemme og på skolen, og hun snakket også med en som driver med rein for å få en førstehåndskilde til oppgaven.

– Han visste og kunne mye forskjellig om reindrift, og det var interessant å få høre det fra ham, sier Kristine. Selv ble hun overrasket underveis i arbeidet over hvor lav erstatningssummen er for rein som går tapt.

Etter eksmaen har Kristines oppgave gjort seg bemerket langt utenfor montessoriskolen. Ordfører i Snåsa kommune, Arnt Einar Bardal, ba om et eksemplar av Kristines eksamensbesvarelse, fordi problemstillinga var så relevant for bygdas reineiere og for faunaen i området. Han ble så imponert over det han leste, at han ga den videre i gave til Senterparti-toppene Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad og Heidi Greni da de besøkte Snåsa. Sp-leder Slagsvold Vedum ble også imponert over arbeidet Kristine hadde gjort, og roste både henne og oppgaven i lokalavisa Snåsningen

– Gjør det bedre når man er interessert
Sebastian jobbet med oppgaven «Hvordan blir minoriteter behandlet i New Zealand?». Tidligere har elevene på montessoriskolen møtt maorier som har vært på Snåsa i forbindelse med den samiske språkuka. Han visste at han ville skrive om urfolk, men brukte litt tid på å bestemme seg for hvor fokuset skulle være.

– Det var litt fram og tilbake, det var enten maoriene eller det samiske, sier han. Selv om han bestemte seg for urfolket i New Zealand, ble det likevel naturlig å trekke inn fagstoff også om det samiske i oppgaven.

Mange husker kanskje sitt eget møte med eksamen, der man ikke hadde noen innflytelse på hva skulle skrive om eller bli spurt om. Flaks (eller uflaks) kunne gi store utslag på karakterskalaen. Men er det vanskelig å velge seg én oppgave når valgfriheten er så stor?

– Fritt valg gjør at man er mer interessert i det stoffet man jobber med. Det fører også til at man kanskje gjør det bedre i fagsamtalen fordi man rett og slett er interessert og ikke bare henter fram akkurat det og det som man trenger. Man har lest seg mer opp på bakgrunnsstoff og hvorfor det er slik, sier Eline.

Valgfriheten gir også mulighet til å velge seg et fag der det er potensiale til å løfte karakteren et hakk. De tre tiendeklassingene vet om i hvert fall en medelev som har vært strategisk og fokusert innsatsen på et vippfag for å prøve å få en høyere karakter.

Trodde det skulle være vanskeligere
For de tre elevene som nettopp har hatt sitt første møte med eksamen er det umulig å skulle sammenligne denne måten å gjøre det på, med hvordan det vanligvis gjøres. Men ble det slik de hadde trodd på forhånd?

– Nei, jeg trodde egentlig det skulle bli mye vanskeligere å få med alt, og faktisk få til en bra presentasjon. Men når man først kom i gang tidlig gikk det egentlig ganske greit, sier Eline.

– Og dette er en arbeidsmetode dere har jobbet mye med, brede prosjekter på kryss og tvers av fagene og med innlevering og presentasjon på slutten, legger rektor Kåre til.

– Det er veldig relevant og rettet mot hvordan elevene har jobbet på dette ungdomstrinnet.

Nå kan de tre ta med seg de gode tilbakemeldingene de fikk fra eksaminatorene og sensor inn i sommerferien. Hvor det blir skolestart til høsten har de ikke fått svar på ennå, men planene ligger der: Eline har søkt seg til helse og oppvekstfag på videregående i Grong, mens Kristine vil gå breddeidrett på samme skole. Sebastian får en litt lengre skolevei til teknikk og industriell produksjon i Namsos. Hvordan føles det å straks være ferdig med ungdomsskolen? Er det godt å være ferdig, eller er det rart?

– Begge deler, sier Sebastian.

– Ja, det blir veldig rart. Vi har jo gått på den samme skolen i ti år, sier Kristine.

Motiverte og kunnskapsrike elever
For rektor Kåre Mathias Brøndbo har det vært spennende å følge prosjektet og komme inn som «ekstern sensor» på den muntlige presentasjonen og fagsamtalen.

– Jeg var lærer på skolen her før jeg ble rektor, og kjenner elevene godt. Men det er lenge siden jeg har opplevd dem faglig. Det var kjempespennende og artig å se det engasjementet de viste i oppgavene sine. Og når faglærer spør dem om det som mangler eller ikke har blitt presentert, kommer det på rekke og rad. Det blir tydelig at de har jobbet godt og lenge med stoffet. De hadde en powerpoint med stikkord på veggen, men det var ingen av dem som sto og leste høyt fra den, sier Kåre.

– Det sier selv at når de får velge noe de virkelig interesser seg for, så blir fagsamtalen etter presentasjonen kunnskapsrik og god. Da får de snakke om noe de har holdt mye på med og vil vite mer om.

I tillegg ble fagsamtalen en god mulighet for å snakke seg opp for elever som ikke er like sterke skriftlig. Å kunne presentere et selvvalgt tema man kan mye om, gjør at elevene slipper følelsene av å bli satt fast faglig og komme til kort på sin første muntlige eksamen. Selv husker rektoren sin egen muntlig eksamen siste året på ungdomsskolen, som var langt ifra selvvalgt.

– Jeg fikk tredd dialekter i Norge ned over hodet. Har man mulighet til å velge noe man er interessert i, sitter man igjen med mer kunnskap etterpå.

Som eksaminatorer og sensor var de opptatt av å fokusere på det positive i tilbakemeldingene til elevene, og gi dem en god opplevelse de kan ta med seg inn i den videregående opplæringen.

– Vi vil at de skal gå ut med mestringsfølelse og kjenne at de har klart å levere. Det kan komme nok nedturer, så det er viktig å få gode erfaringer. Dette er jo den første eksamenen de møter.

– Mer effektivt enn offentlig ordning
Få dager etter å ha testet denne eksamensformen, har evalueringen så vidt begynt. Umiddelbart ser de behov for å snevre inn noe for å kunne få til et sensorsamarbeid.

– Det kan være vanskelig eller kostbart å hanke inn mange sensorer til en liten skole som vår. Hvis elevene skal kunne velge fritt fra hele spekteret av kompetansemål, får vi en utfordring med å skaffe sensorer som kan vise til 30 eller 60 studiepoeng i alle fagene elevene skal eksamineres i. Vi har diskutert om vi heller kan samle fagene og dele inn i språk, samfunnsfag eller realfag, sier Kåre.

Samtidig påpeker Ingeborg at måten de gjorde eksamen på, også gjør eksamensarbeidet mer effektivt for skolen og forutsigbart for sensor.

– Med en slik ordning og tett samarbeid med sensor, vil man kunne holde sensor inne i prosessen på en helt annen måte enn i dagens muntligeksamen. Sensor vi kunne sette seg inn i valgte kompetansemål, problemstillinger og tema en hel uke før eksamen. Sensor vil være kjent med kjennetegn på måloppnåelse 6 dager før muntlig høring, og vil kunne ha lest elevens skriftlige produkt tre dager før muntlig eksamen. Jeg tror at denne prosessen vil kunne gjøre sensors jobb oversiktlig og forutsigbar, selv om man skal vurdere flere fag i samme eksamen, sier hun.

– I tillegg er denne eksamensformen effektiviserende. Med offentlig skoles ordning må hele mai og juni, minst, settes av til eksamensforberedelser for 10.-trinn. Vår Montessorieksamen krever bare én ekstern sensor til både skriftlig og muntlig vurdering og er unnagjort på 6 skoledager.

Endringer på gang i det offentlige
At det kan være en god idé å la elevene få velge mer selv på eksamen, er ikke lærerne på Snåsa alene om å mene. Også i offentlige skole er dagens eksamensform under lupen. Slik det fungerer i dag blir elever trukket ut tilfeldig til eksamen siste året på ungdomsskolen og på videregående. Denne ordningen gjør at noen elever blir trukket ut flere ganger enn andre, og eksamensfaget er tilfeldig. Det regjeringsoppnevnte eksamensutvalget mener at det bør utredes videre som et alternativ at elevene selv skal få velge hvilke fag de kommer opp i til eksamen. Hovedargumentet til utvalget er at dagens ordning både er uforutsigbar og «urettferdig», men kanskje valgfrihet kan bli et biprodukt?

Mens elevene per i dag har lite kontroll i den ordinære eksamensordningen, er den heller ikke spesielt god for undervisningen i en montessoriskole. Det er ikke uvanlig å høre lærere på ungdomstrinnet fortelle at de driver med montessoripedagogikk i to og et halvt år, mens det siste halvåret retter seg mot den offentlige eksamensordningen.

Ønsker prøveprosjekt
På Snåsa har prøveprosjektet gitt mersmak, og målet er å jobbe for en egen eksamensordning for montessoriskoler.

– Vi er inne i et muntlig eksamenssamarbeid i regionen her, men vi skulle gjerne hatt et tilsvarende samarbeid med montessoriskoler. De kjenner læreplanen vår og metoden. Selv om kompetansemål er like i den offentlige læreplanen, er veien til målet så forskjellig at det gjør det utfordrende med eksterne sensorer fra offentlig skole, sier Kåre.

Han forteller at de har løst dette ved at faglærerne utarbeider veldig tydelige og detaljerte fagrapporter til eksterne sensorer. Det fungerer greit, men er samtidig avhengig av at den enkelte faglærer legger mye innsats i å utarbeide rapportene.

– Jeg håper det går an å få til en form for pilotprosjekt der flere skoler kan være med og høste erfaringer, slik at vi kan få en egen ordning. Herfra har vi i hvert fall utelukkende positive erfaringer, sier Kåre.

Ingeborg er enig i at denne måten å avvikle eksamen på har gitt mersmak.

– Etter over tjue år i skolen, er det første gang jeg har erfart at alle elevene har vært positive og motiverte i eksamensperioden, sier hun.